Dogon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dogonskulptur i Louvre

Dogon er en folkegruppe som lever i de sørøstlige delene av Mali. Folkegruppen teller omkring 300 000 personer som bor spredt i over flere hundre byer fjellsprekkene i Bandiagaraklippen.

Dogonfolkets boliger i Bandiagaraklippen

De snakker ulike dialekter av dogonspråket. Dogonene har en fortid som slaver for muslimske stammer i regionen, og har blitt solgt som slaver av de samme. Folket vandret nordover i Afrika på 1400-tallet, men vegret seg for å bli muslimer. De ville beholde sin egen religion og kultur. Idag er de fleste dogoner muslimer rent formelt, men har langt på vei bevart sin gamle kultur og sine opprinnelige animistiske trosforestillinger.

Dogonene tror at livet oppsto utfra et lite frø, som i vibrerende eksplosjoner spredte seg utover i universet. Dette gjenspeiles som sikksakk-mønster i dogonenes kunst og arkitektur. Den viktigste guddommen er Amma, som skapte tvillingene Nummo – vannets gud, og Den bleke reven – ondskapens, opprørets og frigjørelsens gud. Det finnes også andre religiøse myter, og dogonenes religiøse liv preges av forfedrekult.

Dogonene er kjent som gode håndverkere, særlig treskjæring.

Deres hjemsted, Bandiagaraklippen, har siden 1989 vært et verdensarvminne.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Dogon – bilder, video eller lyd