Dmitrij Abramovitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dmitrij Ivanovitsj Abramovitsj (russisk Дми́трий Ива́нович Абрамо́вич, 26. julijul./ 7. august 1873greg. i guvernementet Volynia, død 4. mars 1955 i Vilnius) var en russisk filolog og litteraturhistoriker.

Abramovitsj kom fra en prestefamilie, og gikk ut av presteseminariet i Volynia. Han ble deretter elev ved det teologiske seminariet i Sankt Petersburg, hvor han siden fikk en lærestol i russisk og kirkeslavisk språk og russisk litteraturhistorie. I 1909 måtte han forlate lærerstillingen på grunn av uttalelser han hadde kommet med under undervisningen i moderne russisk litteratur. I årene fra 1909 til 1919 underviste han i russisk litteraturhistorie og språk ved forskjellige skoler. Fra 1910 til 1927 var han dessuten medarbeider ved avdelingen for håndskrifter i Det russiske nasjonalbiblioteket.

I 1927 ble Abramovitsj arrestert og sendt til Solovki-øyene. Han satt i fengsel i fem år. Fra 1939 til 1941 underviste han ved lærerskolen i Smolensk. Etter 2. verdenskrig ble han professor i russisk litteraturhistorie ved universitetet i Vilnius.