Diskusjon:Voldtekt/Arkiv1

Stubb[rediger kilde]

Hei igjen! Så at du hadde merket voldtekt med {{stubb}}. Personlig synes jeg ikke det er en stubb. Stubber er temaer som kan skrives mer om, og jeg vet ikke så mye mer man kan skrive om voldtekt på den artikkelen, og jeg vet ikke om det hadde vært noe lurt heller. Ville bare forklare hvorfor jeg tok vekk stubben. =) Jon Harald Søby 17. mar 2005 kl.18:22 (UTC)

Du kan jo sammenligne med den engelske utgaven. Det er ganske mye mer å skrive om, spør du meg. --Toreau 17. mar 2005 kl.21:31 (UTC)

En del på den engelske utgaven handlet om historiske definisjoner av ordet "rape". Uansett synes jeg ikke at vi her burde ha en diger artikkel om voldtekt, det kan være støtende mot personer som har opplevd det/kjenner noen som har det. En liten, "casual" artikkel som den som er der nå virker som det beste for meg, i alle fall til vi blir større. Jon Harald Søby 17. mar 2005 kl.21:38 (UTC)

Jeg kan ikke helt se hvorfor vi skal begrense artikkelstørrelsen. Det er viktig å holde godt øye med innholdet i artikkelen om voldtekt, og i andre artikler som omhandler overgrep, men jeg kan ikke tenke meg at lengde i seg selv er støtende. Slik den er nå mangler den noe av det som kan være viktigst for ofrene – den forteller hva som kan skje med gjerningsmannen, men ingenting om hvilke skader ofre for voldtekt påføres; i så måte er det vel fare for at noen kan føre seg støtt slik den står nå. Cnyborg 17. mar 2005 kl.23:28 (UTC)

Jeg er helt klart enig med Cnyborg. Hvis et oppslagsverk skal begrense seg i forhold til hva folk synes er støtende eller ikke, så vil det bli utrolig vanskelig å være oppslagsverk etter hvert. Hvis ofre, eller pårørende, selv oppsøker informasjonen, så er det rett og slett «verst for dem» hvis de synes informasjonen er støtende (så lenge informasjonen er korrekt). --Toreau 18. mar 2005 kl.02:15 (UTC)

Ja, skjønner tankegangen. Men jeg synes også det at å ha et nøytralt standpunkt, som vi skal ha her, blir litt vanskelig med en slik artikkel. Men, om dere tror det er gjennomførbart, venter jeg på resultatet. Jeg synes forøvrig at vi burde ha en stor lenkesamling om emnet, men kun til sider der ofre kan få hjelp. Jon Harald Søby 18. mar 2005 kl.06:51 (UTC)

Jeg synes nå selv at det er viktigere å ta hensyn til voldtektsofre en til wikipedias integritet. At vi skal være nøytral... Greit nok, men jeg kan ikke se for meg at wikipedia ville miste den minste integritet ved for eksempel å omtale voldtekt som "Misgjerningen", e/l, og det å ha lenker og lignende til steder der voldtektsofre kan møtes, få hjelp, og så videre er bra. En stor link-bundle ville kanskje hjelpe, men det er utvilelig bedre å lese alt på en plass. ThorRune 18. mar 2005 kl.09:05 (UTC)

Kan du/dere peke på ting som er enten galt eller mulig støtende i den engelske artikkelen? --Toreau 18. mar 2005 kl.08:17 (UTC)

Det kan også nevnes at det er en omfattende diskusjonsside til den engelske artikkelen, en:Talk:Rape, og at de har en egen artikkel som heter en:Sexual assault. Det skulle være mulig for oss å unngå de verste fellene ved å lese gjennom diskusjonene og artiklene der. Cnyborg 18. mar 2005 kl.10:08 (UTC)

Integritet og objektivitet må gå først. Jeg liker ikke tanken på at voldtekt skal omtales som en ugjerning. Det er ikke fordi jeg på noen måte aksepterer voldtekt. Problemet med å bruke slike uttrykk er at det viser at man har tatt et etisk standpunkt, og slik jeg ser det er det ikke Wikipedias oppgave å innta etiske standpunkt til temaene som dekkes. –Peter J. Acklam 18. mar 2005 kl.10:29 (UTC)

Det er jeg uenig i. Jeg forstår godt at vi ikke skal ta et etisk standpunkt angående homofili eller frivillig abort, men i en sak som voldtekt, ville det vært ganske hensynsløst å ikke gjøre det. Angående ting som kan virke støtende, Toreau, jeg vil tro at delen en:Rape#Sexual fantasy vil virke støtende på voldtektsofre. Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 20. mar 2005 kl.21:37 (UTC)

Enig, JHS. Voldtekt er en forbrytelse i Norge og i de fleste andre land, og er regnet som en ugjerning i de aller fleste samfunn. Jeg kan ikke se at det er mer problematisk å kalle voldtekt for en ugjerning enn for eksempel bankran eller mord. Dette har ikke noe med å ta etisk standpunkt å gjøre; det er en formidling av realitetene. Jeg er også enig i at avsnittet du viser til er problematisk; det er interessant, men bør dersom man skal skrive om det ligge i en egen artikkel og dekkes på en mer profesjonell måte med henvisninger til faglitteratur. I den engelske artikkelen synes jeg det virker malplassert og «synsete». Cnyborg 20. mar 2005 kl.22:39 (UTC)

Ikke vær så amatørmessige. Det er ikke et leksikons oppgave å moralisere eller ta hensyn. Oppgaven er å formidle etablert kunnskap – fakta og teorier – objektivt og nyansert. Men en trenger selvsagt ikke være unødvendig hensynsløs.

Å si at voldtekt er en forbrytelse er helt uproblematisk fordi det er et faktum at en voldtekt, bankran osv. er forbrytelser mot f.eks. norsk lov. Men så snart en bruker ordet ugjerning har en tatt et etisk standpunkt. Det kommer en bare ikke utenom. Etiske standpunkt er synsing – noe et leksikon absolutt ikke skal formidle. Hvis en ønsker å diskutere de etiske sidene må dette gjøres fullt ut. En må da – uten å ta parti – formidle alle de etiske sidene rundt voldtekt – også den om at enkelte aksepterer voldtekt som f.eks. avstraffelse. –Peter J. Acklam 23. mar 2005 kl.21:31 (UTC)

Dette har ingenting med amatørmessighet å gjøre. Bokmålsordboka nevner 'udåd' som et av flere synonymer til 'forbrytelse'. 'Udåd' forklares i sin tur som 'ugjerning, kriminell handling' Søker man på 'ugjerning' på nettet finner man at det er meget vanlig å beskrive forbrytelser som ugjerninger. Jeg kan ikke se annet enn at i vanlig norsk språkbruk brukes de to ordene om hverandre, uten at det ene er mer nøytralt enn det andre. Jeg synes samtidig godt at alle etiske sider kan tas opp i mer detalj, men at enkelte ting evt. bør gjøres i underartikler fordi de omhandler sider ved spørsmålet som er utenfor den sfære de fleste lesere befinner seg i, og derfor trenger en meget grundi forklaring. Ta dette med voldtekt som avtraffelse; det kan fremstilles tilsynlatende objektivt uten at man trenger å gå så enormt mye i detalj, men for å forstå hva det dreier seg om trenger man en dypere forklaring av de religiøse og kulturelle sider ved en slik tankegang, ettersom den er meget fremmed for de aller fleste potensielle lesere (i og med at norsk språk har et begrenset nedslagsfelt) Cnyborg 23. mar 2005 kl.23:19 (UTC)

Jeg formulerte meg unødvendig krasst og beklager det. Men: Ved ta i bruk ord som ugjerning og udåd åpner man i det minste for en tolkning i retning av at forfatteren har hatt et etisk standpunkt. Ved å begrense seg til ord som forbrytelse og – enda bedre – lovbrudd begrenser man seg til å erkjenne at det er et brudd på loven, noe som er et faktum. Og jeg refererte ikke mest til deg, Cnyborg. Når Jon Harald Søby mener det er hensynsløst ikke å ta et etisk standpunkt i favør av offeret mangler man helt den profesjonelle objektiviteten til stoffet som et leksikon bør ha, synes jeg. –Peter J. Acklam 24. mar 2005 kl.07:55 (UTC)

Svaret ditt er som jeg hadde håpet, og jeg tror vi er temmelig enige. Det ligger nok en litt forskjellig språklig forståelse her, og slik du formulerer deg nå synes jeg du har et poeng – i og med at du oppfatter ugjerning som et ladet begrep vil vel andre også gjøre det. Cnyborg 24. mar 2005 kl.10:32 (UTC)

Jeg skjønner liksom ike problemstillingen - Hva blir feil ved å bruke "Ugerningen"? Jeg skjønner at wikipedia (Eller in vilken som helst 'pedia) egentlig ikke skal ta standpunkter, men hva pokker er problemet med å ta et i en slig sak? Ingen andre en ordkverulanter vil reagere negativt på det, mens de aller fleste lesere vil enten ikke legge vekt på det eller reagere positivt. Hvem vil vi tilfredsstille? Orkverulanter eller den største mengden lesere? -- ThorRune 24. mars 2005, 11:36 (PS: Jeg flytta på intentinga, for sånn som det var ble det jævlig å lese)

De aller fleste mener voldtekt er kriminelt og det er ikke noe problem å nevne det. Det største problemet er heller ikke å kalle handlingen for en ugjerning begått av en overgriper overfor et offer. Det problematiske er om leksikonet skal ta et klart standpunkt i offerets favør og f.eks. bare linke til sider som støtter voldtektsoffere.

Et leksikon er en kunnskapskilde – et sted der folk kan søke kunnskap om forskjellige emner. Ofte brukes denne kunnskapen som utgangspunkt for meninger, holdninger eller avgjørelser. For at dette i det hele tatt skal fungere kan ikke kilden selv ha tatt noen avgjørelse eller ha noen holdning til temaene som dekkes. Kilden må være objektiv.

Å argumentere med at «folk flest mener X, derfor kan vi også mene X» er problematisk av to grunner. For det første diskriminerer det minoriteten som ikke mener X, og det bryter med det demokratiske prinsippet at alle holdninger skal ha rett til å bli hørt. For det andre vil én subjektiv artikkel skape tvil om objektiviteten til alle andre artikler og da rakner hele fundamentet for Wikipedia. –Peter J. Acklam 24. mar 2005 kl.12:40 (UTC)

Så mye diskusjon for en så liten stubb. Tenk om all energien hadde blitt brukt på å oversette den engelske artikkelen :-) Wolfram 24. mar 2005 kl.11:44 (UTC)

Wolfham, diskusjonen dreier seg ikke stort om stubb lengre, gjør den? Uansett... Peter, sånn som du sa det der høres det ut som du vil vi skal lenke til sider som støtter voldtekstsmenn eller noe sånt... Det var vel ikke det du mente? Det er jo rett og slett ulovlig. Det er, etter min mening, ikke noe problem å på en måte ta et standpunkt i en slik sak. Å tro at Wikipedias integritet skulle skades om vi ikke gjør saken enklere for voldtektsmen, er etter mine mening... Hmm, ikke spesielt rett. Å gjøre noe som lettergjør det å begå foprbrytelser, liksom, vil ikke akkerat hjelpe Wikipedias integritet, vill den? (Jeg tar foresten forbehold til at jeg har missforstått ordet "Integritet"... Anseelse blir kanskje rettere) ThorRune 24. mars 2005 18:05

Hvorvidt jeg er for eller mot å støtte voldtektsmenn kommer an på hvilken måte man støtter dem. Hvis du mener å støtte voldtektsmenn på en slik måte at vi hjelper dem til å begå voldtekter, så er svaret klart nei. Hvis du mener å støtte voldtektsmenn slik at de får hjelp som kan forhindre nye voldtekter, så er svaret et klart ja. Jeg mener det er i alles interesse at enhver som begår lovbrudd får hjelp om det kan forhindre at de begår nye lovbrudd. –Peter J. Acklam 24. mar 2005 kl.17:36 (UTC)

Tilbake til artikkelen: Jeg vil kløve et hår med å ta opp denne setningen: «flere enn en på én gang» - det ble liksom mange en'ere her, hva med «flere enn én samtidig»?

I så tilfellet burde «flere samtidig» være mer enn nok (smakløst ordspill utilsiktet). Forresten skulle det vel vært «flere enn én på én gang», men jeg er enig i at det er en klønete formulering uansett. -Kissa 1. sep 2005 kl.19:17 (UTC)

Voldtekt og seksualitet[rediger kilde]

Jeg la inn en setning om voldtektens natur: «Voldtekt har lite med seksualitet å gjøre, den handler mer om makt, ydmykelse og terrorisering.» som Kissa endret til «Voldtekt har ikke bare med seksualitet å gjøre, den handler også om makt, ydmykelse og terrorisering.»

Psykiater og overlege Solveig Dahl har i sin doktoravhandling kartlagt psykiske og fysiske skader etter en voldtekt. Hun sier i et intervju på Amnesty Internationals nettsider: «For de fleste overgripere handler en voldtekt om makt, kontroll og dominans, ikke om seksuell lyst og nytelse.»

Jeg synes myten om at voldtekt har med sex å gjøre blir opprettholdt av Kissas setning, og jeg mener Wikipedia ikke skal bygge opp under slike myter. Vi har alle et ansvar for det vi legger ut, spesielt når vi skriver om et slikt ømtålig emne som voldtekt. Elisabethd 1. sep 2005 kl.22:12 (UTC)

Det er et seksuelt overgrep, hvordan kan det ha ekstremt lite med seksualitet å gjøre? I setningen før den du siterer sier Dahl også «Seksualitet, som til vanlig er et uttrykk for kjærlighet og lyst, blir plutselig brukt til å ydmyke og nedverdige» (min uthevelse).

Dahl ser forøvrig ut til å være ekspert på ofrenes psyke, ikke gjerningspersonenes. Sett fra offerets side er det du skriver helt sikkert riktig, men en setning om hva voldtekt «har med å gjøre» oppfatter jeg som å minst like mye med å gjøre om hva det handler om for gjerningspersonen. -Kissa 2. sep 2005 kl.00:08 (UTC)

Dahls utsagn om at voldekt for de fleste handler om makt, kan rimeligvis tolkes dithen at det for de resterende handler om sex. Dermed blir det noe søkt når du påstår at det er en myte at voldtekt har med sex å gjøre. Det du vel mener er at det er myte at voldtekt for de fleste handler om sex, og det er mer nyansert. I tillegg er det forskjell på seksualitet og seksuell nytelse, så jeg forslår følgende omskriving. «For de fleste overgripere har voldtekt lite med seksuell nytelse å gjøre. For dem handler det mer om makt, kontroll og dominans.» –Peter J. Acklam 2. sep 2005 kl.05:30 (UTC)

Den setningen er mer i tråd med det Dahl påstår, men jeg er likevel ikke enig i innholdet. Dette minner om et feministisk forsøk på å redefinere vekk det skitne og ubehagelige fra seksualiteten. Jeg synes ikke wikipedia skal hoppe på slike «politisk korrekte» redefineringer. - Kissa 2. sep 2005 kl.11:40 (UTC)

Kanskje du da kunne være konkret si hva du er uenig i, altså på hvilken måte, og gjerne komme med en konkret formulering. Blir det f.eks. mer spiselig om jeg bytter ut de fleste med noen? –Peter J. Acklam 2. sep 2005 kl.12:08 (UTC)

Jeg har vært konkret i den forstand at jeg faktisk har redigert det aktuelle i artikkelen. Hva med «For de fleste overgripere har voldtekt ikke bare med seksuell nytelse å gjøre. For dem handler det også om makt, kontroll og dominans.»? Jeg vet ikke nok om psyken til overgripere til å vurdere hvilken av «de fleste» og «noen» som er mest passende. Det jeg protesterer mot er fremstillingen av det seksuelle som lite relevant i en voldtekt. - Kissa 2. sep 2005 kl.12:21 (UTC)

Jeg har ryddet opp i artikkelen, og fjernet den omstridte setningen. Håper det avslutter kjepphestrideturen. Elisabethd 2. sep 2005 kl.12:54 (UTC)

Jeg nevnte forleden denne diskusjonen for en psykologistudent jeg kjenner, og han tipset meg om artikkelen «Twelve reasons why rape is not sexually motivated: A skeptical examination» av Craig T. Palmer.

Abstrakt: «The most popular current explanation of rape holds that rapists are seeking power, control, violence, and/or domination instead of sex. After reviewing the history of this explanation, this paper examines the evidence that has been used to demonstrate that rapists are not sexually motivated. Twelve specific arguments are examined in light of existing data on rape. All twelve of the arguments are found to be either logically unsound, based on inaccurate definitions, untestable, or inconsistent with the actual behavior of rapists. The implications of these findings are discussed.»

Jeg kan sende deg artikkelen hvis du er interessert. -Kissa 8. sep 2005 kl.17:41 (UTC)

Man kan finne enkeltartikler som bygger opp under hva som helst, bare man leter lenge nok. Nå er jo selve evlusjonspsykologien kontroversiell, og teorien til Palmer, som går ut på at årsaken til voldtekt ligger i menneskets evolusjon, er også vidt omdiskutert. Når vi studerer psykologi, lærer vi også om de forskjellige retningene innen psykologien, og forstår fort at det ikke finnes enkle svar på slike alvorlige problemstillinger. Jeg synes ikke en slik kontroversiell, amerikansk teori skal styre innholdet i en norsk wikipedia-artikkel. Elisabethd 8. sep 2005 kl.20:30 (UTC)

Uaktsom voldtekt[rediger kilde]

Felleskapet mot seksuelle overgrep (FMSO) forteller om Straffelovens §200 som handler om uaktsom voldtekt, jeg mener dette fortjener å bli nevnt i denne artikelen. Men jeg lurer litt på hvordan dette lurest kan bli inkludert. Atluxity 26. apr 2006 kl.19:53 (UTC)

Her har nok FMSO bommet litt. §200 straffer "seksuell handling", dette er typisk beføling og lignende. Hjemmelen for straff av grov uaktsom voldtekt er §192 fjerde ledd. Derfor har jeg skrevet om dette. Reinhardheydt 1. feb 2007 kl. 20:35 (CET)

Stort antall svarte henrettet?[rediger kilde]

"I mange land praktiseres dødsstraff for voldtekt. Blant annet praktiserte enkelte stater i USA tidligere dødsstraff for denne forbrytelsen. I USA ble dessuten tidligere enhver seksuell omgang mellom sorte menn og hvite kvinner automatisk ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall sorte menn ble henrettet."

Savner en lenke til denne informasjonen. Inntil en referanse kan vises til synes jeg den bør fjernes. -Ravage. 19.05.2006

Seksuell omgang[rediger kilde]

Hvordan definerer loven «seksuell omgang»? Etter det jeg kan skjønne etter å ha lest loven, opereres det med et skille mellom samleie og øvrig seksuell omgang, men hva består dette i eksakt? Synes det burde stå noe om dette i artikkelen. --195.18.177.135 3. jan 2008 kl. 03:02 (CET)

lenker[rediger kilde]

Flytter lenker lagt til i artikkel hit. Disse bør innarbeides som referanser, og ikke ligge osm en lenkesamling under artikkelen.

Mr. Hill 10. apr 2008 kl. 20:06 (CEST)

Voldtekt og voldtekt[rediger kilde]

Det finnes minst tre typer voldtekt, og når voldtekt omtales, blandes disse ofte sammen. Man har den tradisjonelle overfallsvoldtekten, som sannsynligvis har lite med seksualitet og gjøre. Jeg har inntrykk av at mye av forskningen rundt voldtekt dreier seg eksklusivt om dette. Dernest har vi personer som tiltvinger seg sex, gjerne med ofre de kjenner fra før eller har møtt på byen, eller på en fest. Noen slike voldtekter er også begått mot egen ektefelle/kjæreste eller eks-kjæreste. I mange av disse sakene virker det, i alle fall ut fra medieomtalen, som om motivet er seksuelt begjær. Gjerningsmannen er litt ivrigere enn det som er tillatt, og tar ikke et nei for et nei. Til slutt har vi den uforsettlige voldtekten, der offeret ikke kommuniserer tydelig at han/hun egentlig ikke har lyst. Gjerningsmannen forstår rett og slett ikke at han/hun begår en voldtekt.

Dette åpner for en ganske betydelig begrepsforvirring. En aktivist kan legge frem tall som viser at så og så mange tusen kvinner ble voldtatt i en gitt periode. Folk antar at det dreier seg om overfallsvoldtekt, mens de aller fleste tilfellene dreier seg om partnere som blir overkjørt, der volden er minimal eller ikke-eksisterende. Denne forvirringen ble brukt aktivt av FBI i 50-tallets USA for å skaffe bevilgninger til å slå tilbake en angivelig voldtektsbølge. FBI fremstilte det som om X antall kvinner ble voldtatt i USA hver eneste dag, mens virkeligheten var at de aller fleste av disse "voldtektene" var rent juridiske definisjoner av voldtekt (sex mellom ungdom, der den ene parten var såvidt under den seksuelle lavalderen - noe som gav "forbrytelsen" status som "voldtekt"). (Fortsatt ser vi eksempler på denne forvirringen i avisartikler som oversettes fra USA. F.eks. denne lærerinnen som "voldtok" en 13 år gammel elev, sonet noen år i fengsel, og så giftet seg med "voldtektsofferet". I virkeligheten var de kjærester hele tiden, og gutten følte seg aldri utsatt for noe overgrep.)

At ordet "voldtekt" kan ha /veldig/ forskjellige betydninger bør gå tydeligere frem av teksten. jgaa 10.4.2008.

Ad. falske anklager[rediger kilde]

Når det gjelder påstanden om at uskyldige har lettere for å bli dømt, er dette noe som kom frem i en kronikk i Bergens Tidende, papirutgaven, for noen år siden. Jeg mener å huske at det var en av "politivoldsforskerne", dvs. Bratholm eller Nordhus, som skrev kronikken, men det er lenge siden, så jeg er ikke sikker. Jeg jobber med å få tak en kopi av kronikken, og en eksakt referanse til undersøkelsen som konkludete slik. jgaa 13.4.2008.

Dette avsnittet er et grusomt overtramp mot alle som anmelder voldtekter - som her gis merket hyklere og løynere, i og med at en rapport det refereres til hevder at 40-50 % av alle som dømmes for voldtekter som ender med dom farer med løgn eller i uvisshet. Jeg skjønner at det er kjipt å bli uskyldig dømt, men det er ikke samfunnsmessig forsvarlig å rakke ytterligere ned på voldtektsoffere som allerede har det vanskelig og vondt. Dette avsnittet er et egentlig ganske heftig overtramp mot voldtektsoffere.

Den norske varianten av denne artikkelen står i grell kontrast til de engelske, den franske, tyske, italienske, svenske og danske versjonen. De andre språkene forstår jeg ikke, og skal ikke uttale meg om. Vi er de eneste som føler vi "må" ha med noen tall, som forøvrig er gale, på hvor sannferdige voldtekter er. Med all respekt, Liv.

Dette er en artikkel i et leksikon og kan derfor ikke ta hensyn til at voldtektsoffer ikke skal føle seg trodd. Slike hensyn hører ikke til i et leksikon. Falske anklager burde få et eget punkt eventuelt en egen artikkel. Artikkelen eller punktet må selfølgelig underbygges med henvisninger til faglige artikler eller bøker på emnet. Falske anklager er en forbrytelse og også et overgrep. At det ikke forekommer er galt. Se forøverig http://en.wikipedia.org/wiki/False_allegation_of_child_sexual_abuse.Godtadet 2. apr 2009 kl. 16:49 (CEST)

Ad. Nigeria[rediger kilde]

Når det gjelder påstanden om at kvinner i Nigeria risikerer dødsstraff; gjelder ikke dette bare de muslimske provinsene? Nigeria har såvidt jeg vet noen provinser som er muslimske, med Sharia lover, mens resten av landet er kristent. Jeg har vanskelig for å tro at dødsstraff etter en voldtekt er vanlig, eller mulig, i den kristne delen av landet. (Gjelder påstanden det muslimske landet Niger? Nigeria og Niger er to ganske forskjellige land.) jgaa 13.4.2008

Legger til se også lenke[rediger kilde]

Legger til Falsk anklage om seksuelt overgrep av barn i se også seksjonen. Ettersom det ikke finnes noen om "falsk anklage om seksuelt overgrep" kan denne belyse tematikken Godtadet 3. apr 2009 kl. 23:16 (CEST)

Fødsel kan vekke voldtektstraumer[rediger kilde]

«Åtte av ti kvinner som har vært utsatt for voldtekt i voksen alder, får komplikasjoner under sin første fødsel. Mye tyder på at fødselen aktiverer voldtektstraumer.»^{[forskning.no]} - Soulkeeper 25. mar 2011 kl. 10:55 (CET)

Utenlandsk opprinnelse?[rediger kilde]

"Samtlige overfallsvoldtekter i Oslo i perioden 2006-2008 hadde gjerningsmenn av ikke-vestlig opprinnelse" fastslår artikkelen, selv om bare noen hundre av de mange tusen overfallsvoldtektene i perioden ble anmeldt. Hvordan vet man at alle de ikke-anmeldte overfallsvoldtektene hadde gjerningsmenn av ikke-vestlig opprinnelse? Påstanden har heller ikke referanse, noe som jeg skulle tro var grunn nok til å fjerne den, men det har jeg allerede gjort, uten at det hjalp nevneverdig. "Overskriften som NRK Dagsrevyen hadde, stemmer ikke med virkeligheten", sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt. - Soulkeeper (diskusjon) 3. mai 2012 kl. 14:21 (CEST) [svar]

Når overrepresentasjonen av ”fremmede” lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene ”menn” og ”unge”, har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.
Politirapporten, side 18

Hello Norweigan Wikipedians, hei, another user and I are having a discussion about this topic of assault rapes in Oslo being caused by immigrants. I've downloaded this https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_1309.pdf from the police site, translated it to English and found of the 152 recorded rapes in 2010, 6 were assault rapes, and all 6 were non-white. The problem is it's just a google translation so I can't be clear - could a kind Norweigan editor please take a look at the link and tell me if i'm correct? The section is about 2/3rds of the way down the PDF. TakkOxr033 (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 01:35 (CEST)[svar]

I'll translate the last paragraph of page 27 and the first paragraph of page 28 for you:

There are records on 152 identified suspects in the reported rapes in Oslo in 2010. These need not be different unique persons, as some may been the alleged perpetrator in several reports. Perpetrators do also not necessarily figure in individual reports, each report may have several perpetrators. There are also perpetrators in the reports who have not been identified, and who are therefore not included in our category "perpetrators". Most of the 152 persons categorized as perpetrators in this report, 82.9 %, have been reported for rape in violation of the penal code §192, 1st and 2nd sentences. A further 9.9 % figure in reports of attempted rape, and 7.2 % are involved in the most serious cases, those relating to § 192 3rd sentence.

(note: I believe that the sentences discussed in §192 of the penal code are:

a) engaging in sexual acts with a person by use of force or threats, b) engaging in sexual acts with a person who is unconscious or otherwise unable to resist and c) by use of force or threats making another person commit such acts against a third person, or making a person perform sexual acts with her/himself. Punished by prison for up to 10 years.
a) engaging in sexual intercourse (note: defined in §206 as the insertion of a penis or any other physical object into a vagina or anus, or a penis into the mouth). b) creating a state as described in first sentence point b) in order to engage in sexual acts. Punished by prison for at least 3 years.
a) committing rape together with another/others, b) committing rape in a particularly painful or degrading manner, c) having earlier been punished according to this paragraph or §195 (note: pertaining to sexual relations with children) or d) the victim dies as a result of the rape or has serious bodily harm or harm to their health inflicted upon them. Sexually transmitted diseases and diseases considered a threat to the public health as defined in the Law on containing infection §1-3 no 3 cf. 1 is always counted as serious bodily harm. Punished by prison for up to 21 years.

end note)

The majority of perpetrators have been reported for violations of the penal code's 1st and 2nd sentences in the form of relationship rapes (28.3 %), party-related raped (25.0 %) or vulnerability rapes (21.1 %), regardless of whether the perpetrator had Norwegian or any other national background. (note: the Norwegian term is "landbakgrunn", meaning "country of origin") Both groups are mainly reported for cases pertaining to the 1st and 2nd sentences in relationship rapes. Thereafter, the proportion reported for party-related rapes of 1st and 2nd sentence type has a greater representation among those with Norwegian background than among those with non-Norwegian background. For the latter group, a larger proportion have been reported for vulnerability and assault rapes. Notably, when comparing Norwegian and foreign known perpetrators, a great degree of similarity is seen in the perpetrators' profile, when the social phenomena that result in the rape report are considered. The greatest difference is seen when it comes to assault rapes, where none of the known perpetrators were Norwegian, compared to 6 known perpetrators with other national backgrounds. However, if those who were not identified, only described by the victim, are included, there were several with a Nordic/Western appearance, as described later in the chapter on perpetrators. The variations expressed here are however based on small numbers, and will most likely change and disappear if a greater proportion of the unreported incidents were to be included in the material. When all is considered, the data supports conclusions from criminological research that rape and other crimes have little to do with immigrants and cultural differences.

I hope this helps you. Best regards, Benjamil (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 12:55 (CEST)

Referanser og kilder trengs å gjennomgås og artikkelen trenger å "strammes" opp.[rediger kilde]

Har sett på artikkelen. Tabellen i VG inneholder ingen prosenter. VG har ikke noen tabell og presenterer tallene på en helt annen måte. Det finnes antagelig ikke belegg for de prosentene som står i tabellen. Her er det viktig å huske på at en anmeldelse ikke nødvendigvis blir iretteført samme år. Det betyr at antall domfelte et år ikke har noe med tallene for anmeldelser. Har funnet nesten de samme tallene som VG henviser til, men ikke helt. Ikke store avvik, men altså avvik. Finner heller ikke nøyaktig samme tall i politiets kommenterte Strasaktall. Hvor hos SSB tallene for antall domfelte står klarte jeg ikke å finne. Her kan journalisten ha brukt flere kilder. F. eks SSB for antall anmeldelser og så talt i egne arkiver for domfellelser. Her bør prosentene fjernes fra tabellen og det bør undersøkes hvor tallene kommer fra eller droppe hele tabellen.

Videre er svært mange av kildene til artikkelen avissider eller nettsteder som er besøkt. Det er ikke oppgitt hvilken dato nyhetsoppslagene stod i avisen eller på nettstedet. Her er dessverre all grunn til å stille spørsmål ved kildebruken. Det er jo slik at en avis som kilde kan det ofte være all grunn til å sette spørsmålstegn ved. Minimum bør være at publikasjonens navn, artikkelens tittel og dato for oppslaget gjengis. En enkelt avisartikkel er ofte ikke mer enn dagens meningsytring. Noen ganger er imidlertid avisartikler nyttige å kunne henvise til, men man skal alltid huske at en artikkel er et utvalg blandt mange. I denne sammenhengen er debatten om voldtekt og innvandrere som gikk i 2009 et godt eksempel (se nedenfor).

Den eneste henvisningen til kriminalstatistikk er generelt til SSB. Det mangler helt henvisninger til politiet sine kriminalstatistikker se [[1]].

Det er henvist til en debatt som gikk i 2009 hvor det ble fremsatt påstander om innvandrere og overfallsvoldtekter. Dette forholdet er senere hen undersøkt og politiet har utgitt rapporten «Voldtekt i den globale byen» se: [[2]]. Denne forskningsrapporten inneholder mye faktainformasjon som burde vært sitert. Det er første gang noen har gått inn i straffesakene og sett på hva som egentlig skjuler seg bak tallmaterialet. Her er statistikket informasjon fra selve anmeldelsene, om de fornærmede, i det hele tatt et stort antall straffesaker er gjennomgått for å se hva som skjuler seg bak de tørre tall. Når denne rapporten ses i sammenheng med 2009 debatten så kom debatten i et ganske annet lys og fikk et annet faktaunderlag enn den opprinnelig gjorde. Underlaget for 2009 debatten ble i stor grad tilbakevist.

Artikkelen mangler en god beskrivelse av hva voldtekt er og har ikke gått inn i verken gjeldende straffelov av 1902 eller ny straffelov av 2005 (ikke trådt i kraft). Den tar heller ikke for seg den historiske utviklingen av hva som har vært omfattet av voldtektsbegrepet. Det mangler beskrivelse av "uaktsom voldtekt" og "sovevoldtekt". Vil absolutt anbefale at noen går inn i rapporten «Voldtekt i den globale byen» se: [[3]] og så foretar en revisjon av artikkelen. Stallo (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 20:34 (CEST)

Prosentene er regnet ut ved å dele tallene VG har opplyst (de har benyttet SSB sine tall), ser ingen problemer med det? Hadde du ikke brukt ca. like lang tid på å legge til eller rette på mange av feilene du påpeker enn å skrive dette innelgget? Gulosten (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 03:08 (CEST)

De som ble domfelt i 2009 ble høyst sannsynlig ikke anmeldt i 2009. Mest sannsynlig kom anmeldelsene inn i 2008, 2007 eller til og med tidligere. Det kommer litt an på hvor lang saksbehandlingstiden var. For å finne en prosent må du gå inn i de anmeldelsene som ble levert i 2009 og finne ut hvor mange av 2009 anmeldelsene som førte til domfellelse i årene etterpå. Tilsvarende vil måtte gjøres med tallene for 2008, 2007 osv bakover i tid. Da vil det kunne utarbeides en % som gir mening. Jeg tror ikke en slik statistikk finnes. Å regne ut en prosent her er ikke helt det samme som å legge sammen epler og pærer og få appelsiner, men det er et bilde som har flere fellestrekk. Prosentene i tabellen svekker hele artikkelen. Det er dessuten unødvendig for å illustrere poenget. Hvis du ser i kilden til tallene, VG sin artikkel, så vil du se at denne fella har journalisten unngått. Journalisten er nok helt klar over at å regne ut prosenter her er en felle som svekker det faktiske underlaget. Journalisten har da også presentert tallene på en helt annen måte. Legg merke til at journalisten ikke har satt sammen tallene for anmeldelser og domfellelser, men presentert dem hver for seg. Skal tallene inn i en tabell bør tabellen snus, dvs gå i breddeformat, årstall i øverste rad og tilhørende tall i neste rad. Det bør være en tabell for anmeldelser, der går det lett an å sjekke mot SSB og kildebelegge den med riktig statistikk i SSB. Den tabellen bør ha en kort kommentar om anmeldelser. Så kan det komme en ny tabell med domfellelser. Hvis tallene for domfellelser ikke lar seg belegge med SSB tall bør den ha kilde i VG sin atikkel, f. eks. noe sånt som "i følge VG, dato, så førte anmeldelsene for voldtekt til domfellelse ...", og så settes det inn en ny tabell som ligner på tabellen for anmeldelser, men altså en egen tabell. Kommer disse tabellene fortløpende med bare litt tekst mellom så vil det være lett for leseren å gjøre sammenligningen. VG sine tall for domfellelser vet jeg ikke hvor kommer fra, her ville det være fornuftig å kontakte SSB og spørre om de har noen slik statistikk, eventuelt kontakte journalisten og spørre hvor journalisten har dem fra. Voldtekt er en alvorlig forbrytelse som får konsekvenser for de personene som utsettes for det. De har fortjent at en artikkel om temaet er faglig solid og ikke kan angripes på unødige faktafeil. Stallo (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 20:47 (CEST)

Funnet ut hvor tallene til VG kom fra og hva de var. Omarbeidet tabellene slik at de presenterer tallene riktig. Sørget for at tabellene blir henvist riktig til SSB. Lagt til en tabell som viser hva som skjer med anmeldelser som ikke fører til domfellelse. Den gir blandt annet et perspektiv på grunnløse anmeldelser. Stallo (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 18:14 (CET)

Fakta om voldtekt i Norge[rediger kilde]

Avsnitt innledes med en meningsytring fra Ketil Rolness, litt ubalansert. --Mvh Erik d.y. 30. jan. 2016 kl. 20:54 (CET)[svar]

Artikkelen trenger jo større forbedringen, men den tilføyelsen var ikke noe løft. Vi har en del «lest i avisen i dag»-tilføyelser som stort sett virker malapropos, selv om de antagelig er godt ment. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 17:29 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Voldtekt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet http://www.webcitation.org/6ItPWbBjp?url=http://www.cps.gov.uk/publications/research/perverting_course_of_justice_march_2013.pdf til http://www.cps.gov.uk/publications/research/perverting_course_of_justice_march_2013.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. jul. 2017 kl. 11:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Voldtekt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. aug. 2017 kl. 14:11 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Voldtekt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2017 kl. 19:14 (CEST)[svar]