Diskusjon:Terrorisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Er Ku Klux Klan en terrororganisasjon? Jeg trodde de bare var en rasistgruppering, og har oppfattet det slik at deres tilværelse er tolerert i USA, i den forstand at organisjonen åpent får arrangere demonstrasjoner o.a., dette i klar motsetning til rene kriminelle organisasjoner som Baader-Meinhof-banden eller Al Quai'da, som myndighetene i landene som rammes gjør alt for å forfølge. Wolfram 29. sep 2004 kl.08:16 (UTC)


Det diskuterte forslaget mangler så mye referanser og har så mye tvilsomme påstander at dette må rettes opp før noen introduserer dette i hovedartikkelen. — Jeblad 29. jan 2006 kl.22:49 (UTC)


Nytt forslag[rediger | rediger kilde]

For å være helt ærlig - det som ligger her i dag er ikke spesielt bra. Jeg har derfor laget et nytt utkast. Jeg har ikke linket det opp eller kommet med kilder, for jeg tenkte det er greit å lufte det først, siden det er så omfattende endring på et så vidt omdiskutert tema. Det er sikkert et poeng å oversette noen av navnene også. Og, ja, i henhold til de definisjonene jeg legger til grunn er Ku Klux Klan en terroristorganisasjon. Erkebiskop 13. des 2005 kl.00:07 (UTC)

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Som et hvert politisk fenomen er definisjonsmakten sentral i forhold til spørsmålet om terrorisme. Og både akademisk og juridisk defineres terrorisme ulikt alt etter hva hensikten med definisjonen er

Schmid og Jongmans akademiske definisjon[rediger | rediger kilde]

I følge de aerkjente terrorekspertene Alex P. Schmid og Albert J. Jongman er terrorisme ”en fryktinngytende metode for gjentatt voldelig aksjon, utøvd av (semi-)klandestine individer, grupper eller statsagenter av idiosynkratiske, kriminelle eller politiske årsaker der – i motsetning til mord – de direkte målene for volden ikke er de endelige målene. De umiddelbare menneskelige voldsofrene velges enten tilfeldig (mulige mål) eller selektivt (representanter eller symbolske mål) i en populasjon av mål og fungerer som medium for budskapet. Trusler og voldelig kommunikasjon mellom terrorister eller terroristorganisasjoner, (mulige) ofre og mål brukes for å manipulere de endelige målene (publikum), ved å gjøre dem til et mål for terror, et mål for krav eller et mål for oppmerksomhet, avhengig av om hovedhensikten er skremsel, tvang eller propaganda.”

I henhold til denne definisjonen omfatter for eksempel ikke terrorisme alle politiske forbrytelser, selv ikke dem som har døden til følge. Drapet på Israels tidligere statsminister Yitzhak Rabin er for eksempel ikke en terroraksjon i henhold til denne definisjonen, siden hensikten kun var å rydde en enkelt person av veien. Heller ikke mordet på Ahmed Bouchiki, det såkalte Lillehammer-drapet i 1973, dersom man godtar Mossads versjon om at de mistok ham for en bestemt person de ville tydde av veien. Om derimot hensikten var å avskrekke tilhengere av PLO eller andre palestinske frigjøringsbevegelser, vil det i henhold til denne definisjonen være terrorisme.

Norges lover[rediger | rediger kilde]

I Lov av 20.mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) §3 punkt 5, blir terrorhandlinger definert som: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»

Dette er en langt videre definisjon. For det første inkluderer denne definisjonen makt eller vold mot eiendom. I henhold til denne definisjonen ville også mordet på Rabin være en terroraksjon, siden det er bruk av makt for å oppnå et politisk mål – nemlig avskaffelsen av regjeringen Rabin.

USAs definisjon[rediger | rediger kilde]

Definisjonen CIA følger, Tittel 22 i seksjon 2656f(d), er følgende: “Begrepet ’terrorisme’ betyr planlagt politisk motivert vold mot ikke-kjempende mål utført av sub-nasjonale grupper eller klandestine agenter, vanligvis for å påvirke et publikum.”

Også denne definisjonen er langt videre enn den akademiske definisjonen. Ulikt den norske innebærer den ikke vold eller makt mot eiendom. På den annen side er ikke målet avgjørende. Selv om det vanligvis dreier seg om å påvirke et publikum er dette ikke definitivt. Dermed kan all vold som har et politisk mål gå under kategorien ”terrorisme”.

Som det kommer tydelig frem av dette er det ikke noe endelig svar på hva terrorisme er. Det som, videre, regnes som terrorisme fra en synsvinkel kan fremstå som frigjøringskamp fra en annen. Eksempler her kan være den irske kampen for frigjøring fra Storbritannia og den palestinske kampen mot Israel. Derfor kan det være vel så nyttig å se terrorisme og terroristhandlinger i den konkrete virkeligheten.

Ulike former for terrorisme[rediger | rediger kilde]

Den norske terrorismeforskeren Jan Oskar Engene deler inn i fire ulike former for terrorisme: statsterrorisme, statslojal terrorisme eller vigilanteterrorisme, revolusjonære terrorregimer og statsutfordrende terrorisme.

Statsterrorisme[rediger | rediger kilde]

Statsterrorisme finner sted når en stat benytter seg av terroristiske virkemidler for å oppnå et mål. Den er statlig og først og fremst av en bevarende karakter. Statsterrorisme kan være både legal og legitim, og kan være rettet både mot egen og andres befolkning. Det finnes imidlertid ingen internasjonale standarder for å vurdere statsterrorisme, men kan sees på som en del av staters brudd på Menneskerettighetene.

Som eksempel på statsterrorisme mot egen befolkning kan nevnes den tyrkiske statens vilkårlige arrestasjoner av kurdere øst i landet for å forhindre at kurderne organiserer seg mot den strukturelle undertrykkingen de mener seg utsatt for. Et annet eksempel kan være de algeirske myndighetenes aksjoner for å forhindre islamistiske bevegelser fra å ta makten. Statsterrorisme mot annet lands befolkning kan være vilkårlige teppebombinger. Bombingen av Guernica under den spanske borgerkrigen er et typisk eksempel. Mange vil også mene at de alliertes bombing av Köln og Dresden under 2. verdenskrig representerte statsterrorisme – uavhengig av om man regner den som legal eller legitim. Statsterrorisme er en form for terrorisme som er lite behandlet i forskningen. Undertrykking av etniske minoritetsgrupper, samer, jøder, syke, eldre. Korrupsjon, forskjellsbehandling i offentlig sammenheng, diskriminering og forfølgelse av lesbiske og homosexuelle. Heksejakt. Samurai41

Forskning og publisering av Statsterrorisme i Norge er lite lønnsomt og derfor tjener staten lite penger på slik forskning. Statlig organisert terrorisme foregikk i Tyskland mot jøder og andre etniske grupper, som ble misbrukt til medisinske formål før de ble gasset og brent, i russland mot kritikere, i kina og andre land mot alt som ikke godtok kommunistisk ideologi. IRA har i Irland samlet inn penger for å kjøpe våpen til forsvar mot Britisk terrorisme. Britene mener å forsvare sine egne. Norsk Helsevesen terroriserer ved vilkårlig definisjon av hvem som er sinnsyke. Pasienter som ikke er lydige risikerer tortur og forfølgelse. Den norske kirke har forfulgt omstreifere. Både kirken og helsevesenet er eksempler på Statlige "etater" som i Norge utfører statlig terror. Terrortoktene hadde høydepunkt i Norge like etter andre verdenskrig, mot alt som hadde med fienden å gjøre. Det er også viktig å skille mellom propagande og forskning. Samurai41

Dokumentasjon finnes for eksempel i riksarkivet, i Arnold Juklerøds Journal og hos Amnesty International. Johan Galtung og Elia Canetti har gitt verdifulle bidrag til forståelsen for politisk makt, etnisk masse og Menneskemassers påvirkning. Fredsforsker Johann Galtung mente Arne Treholt bidro til avspenning, dermed er det klart at spionasje også er en form for terror. Utspionering av andre stater er statsterror. Samurai41

Statslojal terrorisme[rediger | rediger kilde]

Statslojal terrorisme er terrorisme som utføres av helt eller delvis uavhengige organisasjoner som støtter opp om staten og den eksisterende orden. De kan eksistere både i samarbeid med og uavhengig av staten, men har det til felles at virksomheten ligger utenfor de grensene lovverket setter. Statslojal terrorisme er dermed ikke-statlig, men bevarende.

Typiske eksempler på statslojal terrorisme, eller vigilanteterrorisme, kan være protestantiske eller lojalitiske terrororganisasjoner i Nord-Irland, som Ulster Volunteer Force og Ulster Freedom Fighters. Disse utfører eller har utført terroraksjoner mot den katolske delen av befolkningen med et mål om å forhindre dem fra å støtte opp om krefter som ønsker å endre den eksisterende orden ved å integrere Nord-Irland i Den Irske Republikken. En del fascistiske grupperinger er, eller regner seg selv å være, statslojale, og er, i den grad de utfører terrorhandlinger, dermed statslojale terrorister.

Revolusjonære terrorregimer[rediger | rediger kilde]

I likhet med statsterrorister har revolusjonære terrorregimer statsmakt, men ulikt disse er de orientert i retning av endring. Som sådan kan også revolusjonære terrorregimer utøve både legal og legitim terror, både mot egen og mot andre lands befolkning.

Et typisk eksempel på et revolusjonært terrorregime kan være Taliban i Afghanistan. Det hadde et mål som innebar store samfunnsendringer og benyttet seg av terroristiske midler for å oppnå dette. Elementer av et revolusjonært terrorregime var helt klart også til stede i flere av de såkalt kommunistiske statene, som Sovjetunionen og Kina. Det revolusjonære Frankrike før Napoleon var også sterkt preget av bruken av terror for å fremme de republikanske målene.

Statsutfordrende terrorisme[rediger | rediger kilde]

Statsutfordrende terrorisme er den formen for terrorisme som får størst dekning. Den er ikke-statlig, og den har endring som mål. Statsutfordrende terrorister utøver terrorisme først og fremst i sitt eget land, men de er også kjent for å gå over landegrenser. Det er dette som ofte omtales som internasjonal terrorisme.

Typiske eksempler på statsutfordrende terroristorganisasjoner i dag er ETA i spansk Baskerland, Hamas i Israel/Palestina og Ku Klux Klan i USA. Før de la ned våpnene var også IRA en typisk terroristorganisasjon. Brorparten av terroristorganisasjonene som er opplistet i USA og EUs terroristlister tilhører denne kategorien. Det er også denne kategorien som typisk også av mange vurderes som frigjøringsbevegelser. Det er imidlertid ingenting som forhindrer en frigjøringsbevegelse fra å opptre terroristisk.

Terrorisme i dag[rediger | rediger kilde]

Selv om det ikke er noe som tyder på at terrorisme er mer vanlig i dag enn tidligere. Forskjellen er at det de senere årene har funnet sted terrorangrep som har tatt livet av flere enn tidligere. I USAs vokabular er for eksempel alle væpnede irakiske motstandsbevegelser regnet som terrorister. I henhold til Schmid og Jongmans kriterier vil det imidlertid bare være terrorisme dersom de benytter seg av terroristiske metoder, men ikke når de angriper amerikanske eller irakiske militære styrker.

Statsterrorisme[rediger | rediger kilde]

Statsterrorisme er, som nevnt, et omstridt begrep. I den grad man imidlertid aksepterer det kan eksempler på statsterrorisme i dag være den israelske statens såkalte hevnaksjoner mot palestinerne der disse rammer uskyldige. Et annet eksempel kan være den amerikanske aksjonen mot Falluja. Den russiskledete krigen i Tsjetsjenia har også mange trekk av statsterrorisme.

Statslojal terrorisme[rediger | rediger kilde]

Statslojale terroristorganisasjoner er i dag ikke like aktive som det var tidligere. De paramilitære styrkene som kjemper mot de revolusjonære bevegelsene i Colombia kan imidlertid stå som ett eksempel. I den grad de lojalistiske styrkene i Nord-Irland ikke har lagt ned våpnene er de også eksempler på statslojale terroristorganisasjoner i dag.

Revolusjonære terrorregimer[rediger | rediger kilde]

Heller ikke revolusjonære terrorregimer er like fremtredende i dag som tidligere. Dette har selvsagt sammenheng med at det i dag ikke er like mange revolusjonære regimer som tidligere. Det er imidlertid trekk av dette i land som Zimbabwe og Eritrea. Også myndighetene i Venezuela har blitt anklaget for dette, men internasjonale observatører har avvist dette.

Statsutfordrende terrorisme[rediger | rediger kilde]

Statsutfordrende terrorisme er, ved siden av statsterrorismen, den mest fremtredende formen for terrorisme i dag. Al Qaida er det mest omtalte eksemplet. Det er imidlertid heller ikke mange år siden Røde Arme Fraksjon og Brigade Rosso utførte sine siste terroristhandlinger. Utbrytergrupper av IRA er også til stede i dag. Videre regnes organisasjoner som New People’s Army på Filippinene og Comunist Party of Nepal (maoist) som terroristorganisasjoner, men disse regnes, i likhet med organisasjoner som Hamas og Islamsk Jihad, ofte vel så mye som frigjøringsbevegelser, avhengig av synsvinkel.

USAs liste over terroristorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 17 November
  • Abu Nidal Organization (ANO)
  • Abu Sayyaf Group (ASG)
  • Al-Aqsa Martyrs Brigade
  • Ansar Al-Islam (AI)
  • Armed Islamic Group
  • Asbat al-Ansar
  • Aum Shinrikyo (Aum)
  • Basque Fatherland and Liberty (ETA)
  • Communist Party of Philippines/New People's Army (CPP/NPA)
  • Continuity Irish Republican Army (CIRA)
  • Gama'a al-Islamiyya
  • HAMAS
  • Harakat ul-Mujahidin (HUM)
  • Islamic Movement of Uzbekistan (IMU)
  • Jaish-e-Mohammed (JEM)
  • Jemaah Islamiya Organization (JI)
  • Al-Jihad (AJ)
  • Kahane Chai (Kach)
  • Kongra-Gel (KGK)
  • Lashkar-e-Tayyiba (LT)
  • Lashkar i Jhangvi (LJ)
  • The Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE)
  • Libyan Islamic Fighting Group (LIFG)
  • The Mujahedin-e Khalq Organization (MEK)
  • National Liberation Army (ELN)
  • Palestine Liberation Front (PLF)
  • Palestinian Islamic Jihad (PIJ)
  • Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP)
  • Popular Front for the Liberation of Palestine-General Command (PFLP-GC)
  • Al-Qaida
  • Real IRA (RIRA)
  • Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC)
  • Revolutionary Nuclei
  • Revolutionary People's Liberation Party/Front (DHKP/C)
  • Salafist Group for Call and Combat (GSPC)
  • Shining Path (SL)
  • Tanzim Qa’idat al-Jihad fi Bilad al-Rafidayn (QJBR)
  • United Self-Defense Forces/Group of Colombia (AUC)

Terrorisme i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har opplevd uvanlig lite terrorisme. Det var for eksempel ett av de svært få landene der venstreterroristiske ikke slo rot på 1970-tallet. De senere årene er det stort sett enkelte nynazistiske grupperinger og individer som har benyttet seg av slike metoder. Petter Kristian Kyvik kastet i 1979 en bombe mot Rød Fronts 1. mai-tog i Oslo. Nazister har også senere forsøkt å kaste en bombe mot Blitzhuset og ved flere tilfeller fysisk angrepet mer eller prominente antirasister og venstreaktivister.

Heller ikke historisk har terrorisme vært utbredt i Norge. Det ble til en viss grad benyttet av de tyske okkupantene og Quisling-regimet, for eksempel da Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet for å stoppe den pågående melkestreiken. Lund-kommisjonens rapport viser også at det har blitt begått overgrep mot kommunister og andre venstreorienterte i Norge, men dette er lite i forhold til hva som har foregått i andre land.

De siste årene er det først og fremst rettssakene mot Mullah Krekar, som tidligere ledet terroristorganisasjonen Ansar al-Islam, som har satt terrorisme på kartet i Norge.

Litt annerledes er det med statsterrorisme i Norge. Den er fremdeles present. Samurai41 29. jan 2006 kl.15:14 (UTC)

Erkebiskop 13. des 2005 kl.00:10 (UTC)


"Mossad-drapet i Lillehammer, der israelsk etterretning henrettet den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki i 1973, regnes som det første terrorangrepet med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid." -- Dette var ikke noe terrorangrep.


Nei jeg husker det, det var planlagt mord, fordi man trodde det dreide seg om en av medlemmene til svart september. Man myrdet feil person. Samurai41 8. mar 2008 kl. 03:08 (CET)

Mangler[rediger | rediger kilde]

(Mulige) tilfeller av terrorisme i Norge som ikke er inkludert i artikkelseksjonen Terrorisme#Terrorisme i Norge:

Ohedland 16. mar 2009 kl. 17:51 (CET)

Erkebiskop: Det er også verdt å vite at disse terrorhandlingene du nevner utført av nazistene under annen verdenskrig, også ble utført under påstand om at hjemmefrontguttene i seg selv var terrorister. Mennesker bruker begrepet til så mangt. Selv vil jeg gjerne få definere represalier som en terrorhandling. Nimloth250 3. jun 2010 kl. 09:47 (CEST)Nimloth250
Jeg synes ikke denne artikkelen skal ta utgangspunkt i hvem som har blitt kalt terorister av hvem (derfor eks. flyttet usa's "terrorist"-liste til krigen mot terror). Slik jeg har satt definisjonen er angrep mot stridende ikke terrorisme (jf eks. USS Cole) og heller ikke angrep mot sivile som er ment å kun ment å skade/skremme disse sivile i motsetning til å legge politisk press (altså er bomben i 1. mai-toget, rasistbranner og kukluksklan i gråsonen) - mulig det er litt strenge kriterier, men det gjør i hvert fall at det går an å begrense det på en fornuftig måte, vs. foreksempel å "terrorisere" naboen sin o.l. ... ok? Alenepaagata 3. jun 2010 kl. 10:29 (CEST)

Innledningen[rediger | rediger kilde]

Jeg liker ikke innledningen i det hele tatt. Terrorisme har eksistert siden menneskets opprinnelse, og jeg mener det er galt å fokusere på 9/11 såpass tidlig i artikkelen. Det burde heller vært et kapittel som tok for seg «terrorisme i nyere tid» som tok for seg bl.a. 9/11 og tiden etter. Toreau 9. mar 2006 kl.19:54 (UTC)

Introduksjon av tøys i artikkel og diskusjon[rediger | rediger kilde]

Selv om enkelte mener å være meningsberettiget så er det en fordel å få andre til å vurdere et innlegg før det publiseres hvis innlegget er alvorlig på kollisjonskurs med sunn fornuft. — Jeblad 4. apr 2006 kl.15:06 (UTC)

Og selv ikke diskusjonssider skal brukes til slikt tullball. Da får man finne seg et annet forum på nettet. --–Duffman 4. apr 2006 kl.15:08 (UTC)


Denne URL er god til introduksjon. http://www.terrorism-research.com/

Terrorism is a criminal act that influences an audience beyond the immediate victim. Handlingen treffer feil, eller uloeser andre reaksjoner. Viet Congs angrep paa saigon utloeste Demonstrasjoner i USA som stoppet Vietnam Terroren. Samurai41 8. mar 2008 kl. 03:13 (CET)

Nasjonal/internasjonal[rediger | rediger kilde]

Burde ikke artikkelen skille mellom lokal og internasjonal terrorisme? Boken «Islamistisk terrorisme» (Bjørn Erik Rasch (red.), abstrakt forlag, 2005) [1] bruker til dels et slikt skille, og det virker fornuftig for meg.

Boken er forøvrig en god kilde for de som har tid til å arbeide med denne artikkelen, blant annet når den i innledningen sammenligner terrorisme med geriljakrigføring og vanlig kriminalitet: mange av metodene kan virke like, men målet er av en annen art.

Martin Strand 12. sep 2006 kl. 20:37 (UTC)

Definisjon II[rediger | rediger kilde]

Jeg mener at definisjonen av terrorisme kan avgrenses til noe i retning av "angrep på sivile av politiske årsaker".

Fra en artikkel i Salon om Louise Richardsons bok "What Terrorists Want: Understanding the Enemy, Containing the Threat"

Richardson starts her analysis by offering a lucid definition of terrorism. In her view, terrorism "simply means targeting civilians for political purposes." She then notes terrorism's seven key characteristics. First, it is politically inspired. (Refuting Colin Powell's pious -- and silly -- statement about al-Qaida that "we should not try to cloak their ... criminal activity, their murderous activity, in any trappings of political purpose. They are terrorists," she notes, "in point of fact, it is precisely because they did have a political purpose that they were, indeed, terrorists.") Second, it must involve violence. ("Cyberterrorism" is not terrorism.) Third, its purpose is not to defeat the enemy but to send a message. Fourth, the victim and the act usually have symbolic significance. Fifth, it is carried out by substate groups, not states. (Richardson acknowledges that this is a controversial definition, and admits that states do employ terrorism. She draws the distinction because without it, discussions of terrorism become conceptually unwieldy.) Sixth, the victims of terrorism are not the same as the intended audience. Seventh, terrorism deliberately targets civilians. A final crucial point: Terrorists are weaker than their enemies. This is why they embrace terrorism.

Svart -- 15. sep 2006 kl. 07:38 (UTC)

RAF i Tyskland mente at folket ville stoette terroren og sammen knuse regjeringen, og politiet, slik med Ceaucesco og securitate i Romania 1989. Da folket demonstrerte og vant revolusjonen. Terrorister tror eller foeler at folket er undertrykt.

Samurai41 8. mar 2008 kl. 02:56 (CET)

Jeg synes dette er en god, klar og lite stillingstagende definisjon, som jeg også tror vil være i tråd med allmenn oppfattelse. Den inkluderer statlig terrorisme (staters intenderte angrep på sivile - ikke alle sivile drept i krig) og eksluderer former for gerillia-krig og politiske drap.

Vage definisjoner[rediger | rediger kilde]

Jeg klarer ikke helt å få tak i hva det er som definerer statsutfordrende terrorisme. Det som står her er veldig vagt og sier svært lite om hva det egentlig omfatter. Er den eneste forskjellen at det ikke er staten eller en statsdrevet organisasjon som står bak? Og baserer ikke all terror seg på et ønske om endring? Etter min mening blir det litt merkelig å sette opp som spesielt innenfor den enkelte terror-"typen". --Koffegutt 3. des 2006 kl. 17:49 (CET)

Terror er de fattiges krig, og krig er de rikes terror. Warren 10. mai 2007 kl. 19:59 (CEST)

Den er helt riktig, alt er relativt. jeg har skrevet litt om det, men det er redigert bort.

Samurai41 8. mar 2008 kl. 03:24 (CET)

Artikkel på Citizendium[rediger | rediger kilde]

Citizendium har en kvalitetssikret artikkel om terrorisme. Den kan brukes som kilde til forbedring av denne artikkelen. --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 07:11 (CET)

Man bør også ta en kikk på diskusjonssiden, den ble heftig debattert på Citizendium i etterkant av godkjenningen. Man bør derfor være litt varsom om man bruker den som kilde (som man selvsagt må med alle kilder når temaet er omdiskutert!) --Kjetil_r 8. mar 2008 kl. 05:07 (CET)


Definisjoner og sinnelagsmystikk[rediger | rediger kilde]

Definisjoner er grunnlaget for den dømmekraften vi har. Jo mer vasne og uklare definisjoner vi har, jo dårligere dømmekraft har vi. I så måte merker jeg meg at man i innledningen til denne artikkelen tar utgangspunkt i sinnelag, tiltross for at sinnelag er en forferdelig vanskelig ting å ha med å gjøre. Andres sinnelag er det umulig å erfare. Og med tanke på at en god definisjon treffer det "vesentlige" ved tingen - finner jeg det påfallende at man utelater det vesentlige fra definisjonen, kjernebetydningen, nemlig det at terrorhandlinger er millitære angrep retter seg mot sivilbefolkning, eller mot en gitt gruppe innenfor en sivilbefolkning. At målene er sivile, og at målene er tilfeldig utplukket, slik at hvem som helst innenfor den sivile befolking eller befolkningsgruppe når som helst kan rammes. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.165.64.30 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Politiske radikaleres intellektuelt betente skrulleri[rediger | rediger kilde]

"uskyldig befolkning (i stedet for sivilbefolkning)... Om derimot hensikten var å avskrekke tilhengere av PLO eller andre palestinske frigjøringsbevegelser, vil det i henhold til denne definisjonen være terrorisme (PLO har utvilsomt drevet terrorisme)...USAs definisjon ...Definisjonen CIA følger (i stedet for definisjonen etter amerikansk rett. Sikker egnet til å skape en retoriske effekt i såkalt "radikale" politiske miljøer, men...)...den akademiske definisjonen (mot "USAs" og "CIAs" definisjon setter man altså opp en én alment godtatt "akademisk" definisjon også nå, jaja. Og "akademisk"?!. Hva er den akademiske bakgrunnen for den juridiske definisjonen man finner i amerikansk rett, tro?)". Altså, George Orwell var jo med sine bøker inne på hvordan politiske radikalere har en lei tendens til å manipulere med folks språk. Den norske wikipediaen bør ikke være en del av det --85.165.64.30 4. apr 2008 kl. 12:01 (CEST)

Terror i eldre tid[rediger | rediger kilde]

Vet ikke helt om det er dekkende, men fra Første verdenskrig er det funnet bevis på organisering av sabotasjevirksomhet fra tysk side mot norske handelskip og fedrift deriblant reindyr som skulle utsettes for biologiske krigføring som miltbrann. Flere av de norske skipene forsvant medregnet deres mannskap. Det har vært foretatt mange arrestasjoner og det hadde blitt oppdaget et infrastruktur i Oslo blant annet som minnet sterkt om det vi er kjent med fra dagens terroristvirksomhet. Det er lett tilgjengelige informasjon for enhver som vil finne det ut på egne hånd. Litt overraskende at det ikke er omtalt om noe som faktisk minnet om statsterrorisme eller terrorisme av en tredje part mot en utenforstående part på nøytral grunn her i Norge. Varulv2468 13. apr 2008 kl. 01:23 (CEST)

Tilbakestilling av begrunnelse for Israels statsterrorisme[rediger | rediger kilde]

Jeg har tilbakestilt begrunnelsen for Israels statsterrorisme fordi:
Seksjonen gir noen eksempler på hva som har blitt kalt statsterrorisme, uten nærmere begrunnelse på noen av punktene. Fabulering over om statsterrorismen i Algerie var «til det beste i det lange løp», eller over hvorvidt en okkupasjonsmakts straffeaksjoner mot befolkningen i sine okkuperte områder kan rettferdiggjøres, hører ikke hjemme her. Det at det er uenighet ligger innebygget i setningsoppbyggningen - «noen har hevdet». For en fremlegging av uenigheter rundt påstanden foreslår jeg at den diskusjonen gjøres i artikkelen om Israel, og at man her henviser til den.
Det er ville eventuelt ikke være noe problem å påpeke hvilke internasjonale konvensjoner statsterroren i Algerie og i Israel har brutt med - med underbygging i dommer i Haag og i resulusjoner fra FN - og på den måten stadfeste påstanden. Men det ville kreve urimelig mye plass å gjøre det i denne seksjonen av artikkelen. Djevelunge 5. jul 2008 kl. 12:00 (CEST)

Jeg gjorde en liten utdypning/strukturering. Bedre nå? Djevelunge 5. jul 2008 kl. 12:50 (CEST)
Til Jaggu-igjen, Changemake, Sidesdoes & Imam:
  • Som svar på argumentasjonen din: 1.Israel er dømt for brudd på menneskerettigheter og på Genevekonvensjonene. Dette svarer inn under definisjonen på statsterrorisme. 2.Dine påstander om hvem som har vedtatt de mer enn 250 resolusjonene i FNs generalforsamling er saken uvedkommende. 3.Jeg savner argumenter som tilsier at Israels statsterrorisme er mindre viktig enn andre lands statsterrorisme, slik du hevder. Hvorfor er den mindre viktig?
  • Dine slettinger i artikkelen er vandalisme. Om du fortsetter med dette, uten å være villig til å diskutere det her, er jeg nødt til å reise sak på tinget om dette. Siden du åpenbart er samme person regner jeg med at eventuelle sanksjoner må bli gjort via din ip-adresse. Djevelunge 5. jul 2008 kl. 15:31 (CEST)

Jeg har gjort et nytt forsøk på reformulering i tråd med din kritikk av omtalen av dommene.
Når det gjelder Israel så må det sies at landet har findyrket kompetansen sin i bruk av statsterrorisme mer enn noen andre land. Det er ikke uten grunn at Israelske eksperter er etterspurte omreisende instruktører i bruk av statsterror for forskjellige regimers hemmelige politi, for eksempel Sør-Afrika under apartheid, militærregimer i Sør-Amerika, Indonesia, Burma, m.fler.
Der er all grunn tilstede for å la Israel være ett av eksemplene. Djevelunge 5. jul 2008 kl. 15:54 (CEST)

Det er hyggelig holdning det, Djevelunge: Får du ikke gjennomslag for din oppfatning av statsterrorisme, så er det vandalisme, og det må føre til sanksjoner. Mitt enkle poeng er at hvis begrepet statsterrorisme skal illustrerer med eksempler, må en trekke frem de klare og viktige tilfellene. Det at Israel har bygget en sikkerhetsmur/sikkerhetsgjerde, og har fått en kritisk kjennelse for dette i Haag, gjør ikke dette til statsterrorisme i en meningsfylt forstand. Det at IDF aksjonerer på Vestbredden for å arrestere terrorister eller antatte terrorister, for å beskytte egne borgere mot terroraksjoner, er det også svært vanskelig å se som terrorisme. Mange av resolusjonene som er produsert i FN-systemet er foreslått av arabiske diktaturstater, og har et i mange tilfeller et flertall av diktaturer. Det er vesentlig, i og med dette ikke er annet enn politisk resolusjoner. Det har ikke med dommer å gjøre i det hele tatt. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jaggu-igjen (diskusjon · bidrag) 5. jul 2008 kl. 17:56 (Husk å signere dine innlegg!)

Likedan er det med Algerie 1992. Generalenes statskupp kan ikke i seg selv være statsterrorisme. Først må i alle fall det nye regimet etablere seg og få (formell) anerkjennelse for at de leder staten. Det er liten grunn til å vanne ut begrepet statsterrorisme men ting som er noe annet, i dette tilfellet statskupp. Det er begrepsforvirring. Det betyr selvsagt ikke at statskupp er OK. I dag er de fleste statskupp tragiske hendelser, selv om det finnes unntak. Statskuppet i Portugal i 1974 (var det statsterrorisme?) endret landets styresett fra fascistisk diktatur til demokrati.

Hele den norske wikipedia-siden om terrorisme, og særlig det som står om statsterrorisme, er politisk skjevt. Den er gjennomsyret av venstreorientert retorikk og eksempler som venstresiden elsker å trekke frem. Enhver edrulig og oppgående person, som vet at land som Burma, Saudi Arabia, Sudan og Iran finnes, med svært undertrykkende regimer som tar livet av eller fengsler hundrevis av opposisjonelle hvert år, -- ja, de som vet dette, vet også at verken USA eller Israel er særlig til syndere når det gjelder statsterrorisme. Det kan være mye å kritisere Israel og USA for, det er så. Men statsterrorisme er det ikke tale om. Et leksikon som ut fra politisk skjevhet går surr i begrepene, blander likt og ulikt, og ikke evner å skille det alvorlige fra det mindre alvorlige, er lite verdt. Hele statsterrorisme delen trenger en av-politisering, og resten trenger mer faglig tyngde.

Jaggu-igjen igjen

Svar på det du postet først:
  1. Dette er ikke min oppfatning, det er oppfatningen som det nøvendige flertall har hatt i over 250 avsteminger i FN.
  2. For å vedta en resolusjon i generalforsamlingen kreves to tredjedelers flertall. Påstanden din er at over to tredjedeler av de stemmegivende ved avstemningene har vært «røverstater»?
  3. Bagatelliseringen din av undertrykkelsen av det palestinske folk faller på stengrunn. Den gjennomgripende og på alle samfunnets plan omfattende undertrykkelsen går ut over all anstendighet og er etter alle definisjoner innenfor begrepet statsterrorisme.
  4. Hvorfor er det viktig for deg at det ikke skal med? Djevelunge 5. jul 2008 kl. 18:41 (CEST)
Svar på resten.
Millitæret i Algerie intervenerte etter et demokratisk valg, førbød en rekke politiske partier, startet en borgerkrig som varte i ti år med mer enn 160 000 drepte, hvor regjeringen utførte omfattende terror mot folket ved hjelp av millitæret og leiesoldater, blant annet dokumenterte terroraksjoner hvor de forsøkte å få det til å se ut som om de var utført av islamister. Hva er det som mangler for å kalle det for statsterrorisme? Djevelunge 5. jul 2008 kl. 18:55 (CEST)

Dette er igjen venstrepolitiske eventyrfortellinger. 1. Det snakkes som 250 avstemninger i FN. Ser vi på sikkerhetsrådsresolusjonen, er nr 242 fra 1967 et kjent eksempel. Israel kritieres av arabere og venstreradikale for ikke å leve opp til den. Men resulusjonen var Israel selv med på å utforme teksten til, og den ble vedtatt enstemmig. Her er det selvsagt ingen ting om statsterrorisme. En av de mest kjente ytringene fra Generalforsamlingen er Sionisme-resolusjonen 3379 (XXX) fra 1975. Den likestiller sionisme og rasisme. Den utgjorde et forsøk fra arabiske land på å få Israel utelukket fra FN, slik Sør-Afrika hadde blitt rett før (det var det som ga ideen). Idi Amin var av de mest iherdige støttespillerne, ved siden av de arabiske diktaturene, og vi vet alle hvilket rulleblad Amin hadde når det gjaldt statsterrorime! Resolusjonen ble vedtatt med 72 stemmer for. Det var 35 som stemte mot, og 32 som avholdt seg. Flertallet besto av et bredt spekter av diktaturstater, fra kommuniststyrte til totalitære monarkier og militærregimer. Vestlige land stemte mot. Resolusjonen sier igjen ikke noe om statsterrorisme, men den er typisk for mye av det som har foregått i FN-systemet når det gjelder Israel. Så disse 250 FN-resolusjonene som i følge Djevelungen har fastslått israelsk statsterrorisme er ikke annet en en kjær myte og en bløff. 2. Jeg er verken ute etter å forjævliggjøre eller bagatellisere palestinernes livssituasjon. Den er ille nok, av mange grunner. Poenget mitt var å si at dette ikke er noe godt og utvetydig eksempel på statsterrorisme. Det er meget lang vei fra trakassering og nedverdigende behandling som jeg ikke vil benekte forekommer på Vestbredden, også fra israelske soldaters side, til reell statsterrorisme. Djevelunge har ingen sans for proporsjoner, klarer ikke å skille viktige tilfeller fra mindre viktige, og bidrar til at ingen kan bruke wikipedias statsterrorisme redegjørelse som en pålitelig, nøytral kilde. 3. Djevelungen har forsøkt å bli liksom-nøytral ved å sette inn en parentes etter hvert eksempel med noe om at Syria benekter at det dreier seg om statsterrorisme, Hussein benekter statsterrorisme, Israel motsetter seg at det er statsterrorisme, osv. Dette er bare komisk. Sirkuset vil bli komplett hvis Djevelunge også setter inn samme setning etter Hitler, Stalin og Mao. Det syriske tilfellet (Hama) er godt dokumentert, og det er fullstendig irrelevant om Syria har benektet hendelsene. Det ville heller ikke hjelpe Hitler mye å avvise at Holocaust var statsterrorisme. Det å sette samme setning etter det oppkonstruerte Israel-eksemplet er utspekulert, og ikke annet enn politisk retorikk. Det er useriøst! 4. Djevelungens framstilling av Algerie er helt på jordet, og viser at han/hun ikke kjenner til bølgene av islamistisk terror i Algerie på 1990-tallet. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.160.4.60 (diskusjon · bidrag) 5. jul 2008 kl. 20:02 (Husk å signere dine innlegg!)

1.1.1. Siden Israel var med på å utforme teksten til den enstemmig vedtatte 242 så er det galt å kritisere Israel for ikke å overholde den? Kan du utdype, jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår?
1.1.2. Det er kun «arabere og venstreradikale» som står for kritikken?
1.2. Som du er klar over så står det heller ikke lengre «statsterrorisme» i artikkelen, det står «aktiviteter som tilsvarer statsterrorisme». Det er med andre ord unødvendig at resolusjonene eksplisitt nevner statsterrorisme for at setningen skal være gyldig, det holder lenge at handlingen resolusjonen omhandler faller innenfor definisjonen på statsterrorisme.
1.3.1. Å si at resulosjon 3379 «likestiller sionisme og rasisme», er en håpløs forenkling. Men i den grad sionisme tilsvarer troen på at jødene har mer rett på Palestina enn palestinerne har det, så gjør den det. Det er faktisk rasisme.
1.3.2. Idi Amin, ja, verre rulleblad for statsterrorisme enn for eksempel USA? Du vet tydeligvis litt om Idi Amin, hva om vi sammenligner tall? ;)
1.3.3. 72 stemte for, og de er regimer med statsterrorisme på rullebladet, mens de 35 som stemte i mot var snille vestlige demokratier som aldri har utført statsterrorisme? Og derfor kan Wikipedia bare se bort fra resolusjonen? Jeg bare spør...
1.4. Med din «tilbakevisning» av disse to resolusjonene mener du å ha bevist at 250 resolusjoner er bløff? Den holder rett og slett ikke.
2.1. Med din beskrivelse av Israels undertrykking som begrenset til «en sikkerhetsmur/sikkerhetsgjerde» og noen «aksjonerer på Vestbredden for å arrestere terrorister eller antatte terrorister» bagatelliserer du i høyeste grad! Et eksempel på statsterrorisme er kollektiv avstraffelse av et helt folk, som Israel er berømt for, blant mange andre eksempler gjennom blokadene av Vestbredden det siste året. Et annet eksempel på statsterrorisme er forflytning og bosetning av egne innbyggere inn på okkupert territorium. Begge disse er gode eksempler, og jeg har da bare såvidt berørt overflaten av Israels statsterrorisme. Er du sikker på at du vil gå videre med den argumentasjonen?
2.2. Hva angår proporsjoner og artikkelens nøytralitet ... vel, det får bli din påstand som sier sitt. Hvorfor var det så viktig for deg at det ikke står i artikkelen at Israel bedriver statsterrorisme, sa du?
3.1. Jeg forstår ikke hva som er «liksom-nøytralt» ved å gjøre likhet for alle som har benektet beskyldninger om statsterrorisme. Du mener det ville være nøytralt å si det om Israel, men ikke om Syria? Er det fordi du mener Syrias handlinger i Hama er godt dokumentert, og det derfor er uvesentlig hva Syria sier? Mens Israels undertrykking ikke er det, og det derfor er vesentlig å nevne at Israel protesterer? Jeg vil hevde det er enkelt å finne ti referanser på Israels undertrykking for hver enkle man kan finne om Hama... Hundre, når jeg tenker meg litt om...
3.2. Det oppkonstruerte eksempelet om Israel? De 250 resolusjonene mener du?...
4. Hva er det du mener jeg ikke kjenner til om terroren i Algerie? Spørsmålet er om Algeries regjering utførte statsterrorisme. Ikke hvordan de begrunnet det. Og ikke hva de andre gjorde. Hva er poenget ditt?
Forøvrig: Vel vitende om at artikkelen om Israel er en potensiell hengemyr og et minefelt har jeg ikke engang åpnet artikkelen for å se på den. Ikke frist meg, jeg har MYE å si om den saken... Djevelunge 5. jul 2008 kl. 21:31 (CEST)

Resolusjon 242 ble akseptert av Israel i sin tid, og er etterlevet siden. Både Oslo-avtalen og Veikartet bygger på den. Og den har ingen ting med statsterrorisme å gjøre. Det samme gjelder mesteparten av det andre Djevelungen skriver om. Jaggu-igjen Dette udaterte innlegget ble skrevet 5. jul 2008 kl. 22:20 (Husk å datere dine innlegg!)

Hvilken definisjon på statsterrorisme bruker du som gjør at nevnte eksempler faller utenfor?
Når det gjelder Israels overholdelse av 242, Oslo-avtalen, og Veikartet, så er vel «etterlevet» litt sterkt sagt. Nye grenser hver gang, også. Så «bygger på» blir jo også et relativt utsagn ;) Djevelunge 5. jul 2008 kl. 23:20 (CEST)
Igjen fjerner du informasjon som er vesentlig, og erstatter den med informasjon som ikke har med saken å gjøre:
1. Israels rulleblad overfor det libanesiske folk omfatter ikke statsterrorisme?
2. Hva har de humanitære forholdene på vestbredden i denne artikkelen å gjøre? Punktet omhandler hvorvidt Israel har utført statsterrorisme, ikke hvordan de humanitære forholdene er. Hold deg til saken! Djevelunge 6. jul 2008 kl. 12:33 (CEST)
Sabra & Shatila hvor du er seig. Men for å kutte litt i tullet; Du har ikke svart på hvilken definisjon du bruker på statsterrorisme, så jeg har ikke noe å ta fatt i for å gi eksempler som også kommer innenfor statsterrorisme. Men hva med Israels tortur av barn? Jeg regner med at dette er innenfor også din definisjon på hva som utgjør statsterrorisme? (???) Djevelunge 6. jul 2008 kl. 13:09 (CEST)

Statsterrorisme har med systematiske, grove brudd på menneskerettigheter å gjøre (altså staters brudd). Derfor bør eksemplene vise til de alvorligste tilfellene menneskerettsbrudd, og eksemplifiseringene mister mye av sin verdi hvis den utelukkende nevner mindre alvorlige og/eller veldig omstridte eksempler (eksemplifisering som styres av en politisk dagsorden). De som ikke har politiske skylapper på vil se at: 1. Alvorlige menneskerettsbrudd foregår hver eneste dag i Libanon. Det er delvis Hizbollah (en stat i staten) som må bære ansvaret, delvis syriske myndigheter, men også libanesiske myndigheter selv. Sabra og Shatila er stikkord for ugjerninger som ble utført av libanesiske falangister. Spørsmålet er om Israel kunne gjort mer for å stanse ugjerningene, men det er i tilfelle en unnlatelsessynd. Handlingene ble ikke begått av israelske soldater. 2. Som nevnt er statsterrorisme definert ut fra grove menneskerettsbrudd. Da har situasjonen i Gaza noe med saken å gjøre, i og med at menneskerettssituasjonen ble klart dårligere etter at Israel trakk seg ut av Gaza. Særlig etter at Hamas overtok kontrollen over territoriet, og utøver de facto statlig myndighet, er menneskerettighetsbrudden blitt flere og mer alvorlige. Det har særlig gått ut over palestinerer med tilknytning til Fatah. Det er vel både ufint og politisk ukorrekt å minne om dette? Jeg for min del melder nå pass. For meg får Djevelunge bare leve ut sitt israelhat på Wikipedias sider, og spre sine politiske fordommer og halvsannheter. Med tid og stunder kommer kanskje andre inn og rydder opp. I mellomtiden får folk finne informasjon om statsterrorisme andre steder. Jaggu-igjen

  • Jeg ville droppet «systematiske» fra definisjonen, det behøver ikke være systematiske handlinger for å være statsterrorisme. Men i dette tilfellet passer ordet bra; Israel er nevnt blant eksemplene på grunn av sine «systematiske, grove brudd på menneskerettigheter». Om du deler antallet FN-resolusjoner på antall år staten har eksistert får du ca fire i året. Jeg tør påstå dette er systematisk. Og handlingene er adskillig mer alvorlig enn enkelte av de andre eksemplene som er nevnt i listen - du har på den måten ikke overbevist om at Israels statsterror er bagatellmessig. Hvor mange Palestinere er drept? Hvor mange av dem var kvinner eller barn? Du mener Hama er en viktigere og mer alvorlig hendelse? Eller Anfal? Drapstallene er en brøkdel av de palestinske.
  • Hvorfor fremstille halve sannheten når du kan fremstille hele? Du hadde ikke kjent til Sabra og Shatila uten å være klar over at Israelske styrker holdt vakt mens kristenfalangistene drepte. Det er statsterror også når en stat får ikke-statlige til å utføre arbeidet for seg.
  • Den humanitære situasjonen i Gaza etter Israel trakk seg ut er irrelevant fordi dette er en eksempelliste over land som har utført statsterrorisme. Spørsmålet om Israel har utført statsterrorisme eller ikke blir ikke påvirket av om den humanitære situasjonen ble verre etter at Israel trakk seg ut. I tillegg, og dette blir da et vesentlig poeng; mye av forverringen i den humanitære situasjonen er direkte forutsaket av Israels systematiske, grove brudd på menneskerettighetene etter at de trakk seg ut. En ting er at blokaden av palestinerne er godt innenfor også den definisjonen du gir på statsterrorisme. Men om det ikke var nok så må for eksempel den aktive bruken av kamphelikoptre gi rikelig med blod og uskyldige offer nok til å tilfredsstille enhver annen definisjon.
  • Til slutt er det også litt ironisk at du beskylder meg for israelhat. Joda, jeg er kritisk. Først og fremst på grunn av at nasjonen aldri har gjort noe annet enn å sette i stand et verre rabalder i hele regionen. Men det er likevel noe jeg mener å kunne se forbi, og å evne å behandle stoffet objektivt. Det jeg finner ironisk er likevel å bli beskyldt for dette av deg - du har kanskje ikke en bias, du? ;) Djevelunge 6. jul 2008 kl. 18:40 (CEST)

Epilog:
Diskusjonen har gått høyt, men den har hatt den gode virkningen at det aktuelle punktet i artikkelen har blitt utbedret og pressisert.
Jeg la til referanse til dommen i Haag, og til antall resolusjoner mot Israel i FN. Den siste brukte jeg under noe tvil, jeg valgte å ta den med mest av ironiske årsaker, og litt for å illustrere et poeng. Organisasjonen som har lagt ut statistikken er enormt Israel-vennlig, så når de legger ut tallene for FN resolusjoner mot israel er det ikke for å påpeke israels ugjerninger - det er for å påpeke hvor urettferdig verden er mot Israel...
Logikken er som følger: Om noen kritiserer Israel så er det fordi vedkommende er i mot Israel, og kritikken er derfor irrelevant. Om VG for eksempel beskriver en bit av Israels undertrykking så er det fordi pressen er okkupert av venstrevridde journalister, og kritikken kan avfeies av den grunn alene. Eller, som det her har vært snakk om, når FNs generalforsamling har fordømt Israel mer enn 320 ganger så er det ikke Israel, det er FNs medlemsland det er noe galt med. Og ikke nok med det - de mange resolusjonene mot Israel er selve beviset på at det er noe galt med FN. Og det sier ingenting om Israel.
Derfor har christianactionforisrael.com statistikken for antall FN resolusjoner mot Israel på sine sider. Israels handlinger blir ikke diskutert, statistikken er der for å bevise hvor slemme verden er mot Israel...
Den samme logikken har gått igjen i denne diskusjonen. Ingen andre land har i nyere tid blitt møtt med tilsvarende internasjonal fordømmelse for sin langvarige og omfattende bruk av statsterror, men likevel er det israelhat og venstrevridde meninger om Israel nevnes i artikkelen.
Omgangen med sannhet er også typisk for denne logikken, og ses også godt igjen oppover i diskusjonen. Israels handlinger reduseres til noe trakassering og noen arrestasjoner på vestbredden. Sabra og Shatila var utført av kristenfalangistene. Begge deler åpenbare forsøk på å vri på virkeligheten mot bedre vitende.
Jeg gjør et poeng ut av dette fordi jeg mener det er all grunn til å være oppmerksom på denne formen for logikk. Jeg har støtt på tilsvarende før, og da hovedsakelig i forbindelse med USA-relaterte artikler. Tanken er tydelig vis at negative ting ikke skal sies om «folk vi liker». Jeg mener dette er i mot Wikipedias ånd, og at det ikke er til hjelp for å skrive et objektivt encyklopedia. Jeg mener derfor det er viktig å ta slike holdninger ved roten når man støter på dem - derav den noe omfattende diskusjonen over. Djevelunge 7. jul 2008 kl. 15:00 (CEST)

Bombeattentatet på Oslo S[rediger | rediger kilde]

Bombeattentatet på Oslo S mangler i Terrorisme#Terrorisme i Norge.
Ohedland 16. mar 2009 kl. 11:15 (CET)

Jeg kjenner ikke bakgrunnen for bombingen. Hadde den en politisk hensikt, eller ville han oppnå noe? ImanI 16. mar 2009 kl. 16:30 (CET)
Se Bombeattentatet på Oslo Slokalhistoriewiki.no
Ohedland 16. mar 2009 kl. 16:54 (CET)
Se også Terror på norsk -> Kommentarer fra Eiriks forfatterblogg.
Ohedland 16. mar 2009 kl. 17:05 (CET)
Dette er vel egentlig to saker? Den første var jeg litt usikker på, men motivet om å presse penger kan godt gå inn under terrorisme, så langt jeg forstår. Bomben inn i første mai–toget faller i hvert fall inn under terrorisme. ImanI 19. mar 2009 kl. 05:42 (CET)
I kommentardelen med overskriften «Kommentarer» et stykke ned på siden skriver de også om Bombeattentatet på Oslo S.
Ohedland 19. mar 2009 kl. 17:26 (CET)

«Frykt» vs «Vold»[rediger | rediger kilde]

Nokså mange definerer terror som noe som impliserer vold, men det er feil. Terror impliserer å utløse frykt. Volden er bare en av flere midler for å utløse denne frykten. Trussel om at noe vil skje er da også jevnstilt med terrorisme ved vold i flere lands lovverk. [2] [3] [4]Jeblad 30. des 2009 kl. 13:28 (CET)

Takk for at du tar opp det her. Jeg er enig i at det er mer enn ren fysisk vold, men vold i norsk lovgivning inbefatter også trusler og "psykisk vold". Artikkelen handler heller ikke om terror (frykt) i alminnelighet, dette finnes det en annen artikkel om. Definisjonen som jeg har gitt er gitt er i tråd med resten av artikkelen, og handler om vold (i vid forstand) mot sivile som politisk mål. Vær så god å for eksempel lese avsnittet "Definisjon".
Jeg mener også merkingen du nå har satt opp om at terrorisme er jevnstilt med vold er helt feil. Terrorisme kan derimot ses som en form for vold. Det er en rekke andre artikler om former for vold her på wikipedia (drap osv), og det ser ikke ut til å være et problem. Alenepaagata 30. des 2009 kl. 14:52 (CET)
Dersom man skal bruke ordet "vold" bør det i så fall poengteres at det både er psykisk eller fysisk vold. Det er viktig at definisjonen er korrekt etter norsk lovgivning, men det må også være lett å forstå for leseren (som ikke nødvendigvis har satt seg inn i bruken av ordet "vold" i norsk lov). Selv synes jeg ordet "vold" ikke blir korrekt her, da det gir feil assosiasjoner hos leseren (fysisk vold). Terrorisme som en handling for å spre frykt mener jeg er en bedre forklaring. -–Mathias-S 30. des 2009 kl. 15:01 (CET)
Det er et godt innspill Mathias. Ser at jeg har forårsaket en liten sperring av artikkelen (det var ikke meningen å drive vandalisme her altså :-) men "(vold)" kan kanskje erstattes med "(for eksempel vold)"? Ellers er (den noe overflødige) billedteksten til 9.11.-bildet helt brukandes: "Terrorisme er bruk av vold og trusler mot en uskyldig sivilbefolkning for å oppnå politiske mål". (Bortett fra at "uskyldig" kanskje er litt tendensiøst?)
Det burde kanskje også flettes inn "frykt" ett eller annet sted, men slik det sto før ble det rett og slett en definisjon som var videre enn ekvator. Alenepaagata 30. des 2009 kl. 15:40 (CET)
Det ble sagt, husker ikke hvor, at terrorisme bruker vold og trussel om vold for å oppnå frykt og at dette er det egentlige mål, til forskjell fra geriljavirksomhet som bruker militæraksjoner for å nå et politisk mål. Mange land har fokusert på hvorvidt frykt er vesentlig i sine terrorlover, dermed kan ikke dette overses, men en kan jo lure på om det er fornuftig å inkludere slikt som sabotasje mot telenettet i terrorlover. — Jeblad 30. des 2009 kl. 15:51 (CET)
absolutt ingen dårlig ide å klare å legge til frykt som et tillegsmoment, men det skaper litt vansker også... men definisjonen kan jo være litt åpen når det diskuteres videre i artikkelen. Synes forresten at begrepene "terrorangrep" og "terroraksjon" burde nevnes innledingsvis som betegnelser på enkelthandlinger av terrorisme. Alenepaagata 30. des 2009 kl. 15:58 (CET)

Ku Klux Klan[rediger | rediger kilde]

Til Alenepaagata: Jeg foreslår at du ikke gjør politisk drøfting i billedtekst, men i artikkelteksten. Derfor tilbakestilte jeg dine tekstendringer inne i billedforklaringen, fordi den forklaringen hovedsakelig skal forklare bildet. Drøfting av hvorvidt KKK representerer terrorisme elelr ikke, tar vi i artikkelteksne. Ok? Mvh, Bjoertvedt 30. des 2009 kl. 15:10 (CET)

Ok, sikkert bra. Jeg ser vel egentlig ikke noen grunn til å ikke ha diskuterende kommentarer til bilder (og har i såfall mye å rydde opp i andre steder :-( I så fall burde det vel ikke gis informasjon om annet enn bildet? Se forøvrig kommentarene på siden min.
Forøvrig, politisk drøfting er noe vi skal være veldig forsiktig med. Vi gjengir andres konklusjoner, med referanse. Kun der konklusjonen er helt åpenbar kan vi gjøre den og da på en slik måte at den følger direkte utfra andres påviste sammenhenger og konklusjoner. Dette åpner ikke for at vi gjengir våre egne uverifiserte vurderinger.
Billedtekster skal omtale hva en ser i illustrasjonen, og eventuelt hvor det avbildede foregår. Forholdet som blir illustrert må være omtalt i brødteksten. Likevel skal vi ikke omtale illustrasjonen i brødteksten da vi ikke vet om illustrasjonen blir brukt om brødteksten brukes noe annet sted. — Jeblad 30. des 2009 kl. 15:40 (CET)


War on terror(ism)[rediger | rediger kilde]

War on terror og War on terrorisme blir brukt om hverandre. Den engelske wikipedia-artikkelen heter "War on terrorism". Alenepaagata 30. des 2009 kl. 18:23 (CET)


Ulike former for terrorisme[rediger | rediger kilde]

Her er det mye som sannsynligvis faller utenfor den (vide) definisjonen artikkelen nå har fått. Et av de grunnleggende momentene ved (de ulike) definisjonen[e] er at angrepet ikke er rettet mot ofrene i seg selv, men hvor de brukes for å legge press på myndighetene.

Det mest kritiske er delen om statsterrorisme, som jeg mener må fjernes i sin helhet hvis den ikke endres radikalt. Omtale i andre deler av hele grupper som terrorister er også kritisk, med mindre de utelukkende har drevet med terrorisme . Slike deler burde flyttes til artikler om Geriljiakrig, borgerkrig, politiske attentat, folkemord, terrorvelde o.l. (listene over "terrorgrupper" burde i sin helhet flyttes til krigen mot terror). Alenepaagata 18. jan 2010 kl. 22:11 (CET)

Slutninger[rediger | rediger kilde]

Artikkelen inneholder en del selvstendig analyser (drøfting) og slutninger som ikke kan leses ut av kildene, det gjelder særlig klassifisering (f.eks. attentatet på Nygaard). Dette må fjernes og erstattes med kildenes vurdering av de konkrete tilfellene av terrorisme.--2001:700:700:8:9DD9:C4BA:3078:BA15 1. jul. 2014 kl. 17:57 (CEST)

Hvor kommer denne påstanden fra? "Lund-kommisjonens rapport viser også at det har blitt begått overgrep mot kommunister og andre venstreorienterte i Norge, også fra myndighetenes side, noe som i henhold til Engenes klassifisering kan falle inn under kategorien statsterrorisme i den grad det ble brukt ulovlige midler for å avskrekke."--2001:700:700:8:9DD9:C4BA:3078:BA15 1. jul. 2014 kl. 18:05 (CEST)

Det samme gjelder den vagt avgrensede listen "Terroismerelaterte grupper". I henhold til WP-policy så må vel pålitelige kilder klassifisere en gruppe eller en aksjon som terrorisme, vi kan ikke introdusere våre egne analysere av hva som er terroisme i henhold til en definisjon. --Erik den yngre (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 13:27 (CEST)