Diskusjon:Særskriving

AMO

«Astronomer mot orddeling»Denne artikkelen burde hatt navnet særskriving. Ikke sant? Ctande 26. jan 2005 kl.19:56 (UTC)

Ja. Orddeling handler om det å dele ord generelt, som når et ord er for langt til å passe på en linje og man setter inn en bindestrek på en høvelig plass og skriver resten av ordet på neste linje. Dette kalles hyphenation på engelsk. Fenomenet som diskuteres her er særskriving. Det motsatte er sammenskriving. Noen bruker ordet samskriving, men det er uheldig og egnet til misforståelse, for samskriving brukes som regel om et prosjekt hvor flere forfattere skriver på det samme dokumentet (en rapport, en bok, e.l.). –Peter J. Acklam 27. jan 2005 kl.12:13 (UTC)

Fint å se artikkelen på sin riktige plass. Særskriving er en form for sær skriving vi ikke vil ha noe av, heller ikke i Wikipedia. Jeg tror jammen jeg skal sende en epost til Astronomer mot orddeling og be dem vurdere en navneendring (:-) Vennlig hilsen Guaca 27. jan 2005 kl.12:34 (UTC)

Kanskje til «Astro nomer mot sær skriving». Cnyborg 27. jan 2005 kl.12:56 (UTC)

E-post er sendt, jeg gav dem tre forslag i prioritert rekkefølge:

1. Astronomer mot særskriving
2. Astronomer mot sær skriving
3. Astronomer mot ord deling

Men jeg tror ikke noen av dem blir realitets behandlet. Bindestrekshilsen fra Guaca 27. jan 2005 kl.13:00 (UTC)

---

Nå har jeg fått svar fra Astronomer mot orddeling:

 Hvis jeg hadde starta AMO i dag, nå som jeg vet at særskriving faktisk heter
 særskriving og ikke orddeling, hadde foreningen blitt kalt Astronomer mot
 særskriving. Da AMO blei oppretta visste ingen av oss hva dette forferdelig
 irriterende fenomenet var, så da bare fant vi på et ord. Kanskje det hadde
 vært bedre om vi hadde gått for et av de andre alternativene, f.eks.
 «Astronomer mot ordkløyving»? :)
 Av historiske grunner tror jeg vi beholder navnet slik det er, med mindre
 det blir 75% flertall blant sjefene for å skifte navn.
 Terje Frevik, overhode i AMO

Vennlig hilsen Guaca 27. jan 2005 kl.13:19 (UTC)

http://www.student.uit.no/~groven/?page=humor+orddelingsfeil er dau 8.5.06 - slettes? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.203.42.194 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Reklame og logo

Angående dette tillegget til artikkelen: «I reklamer og logoer kan man også argumentere for at særskriving gir et bedre estetisk preg.» Dette virker for meg helt absurd. Unødvendig særskriving vil vel aldri kunne gi noe annet enn et komisk preg over noe som helst. --Chrmb 4. mar 2005 kl.23:55 (UTC)

Godt og vel 100% enig. Korrekturfeil, dårlig språk (og særskriving) gir et klart negativt inntrykk av avsender i reklame og annen kommunikasjon. Det virker etter min vurdering slurvete og umodent. Avsender tar ikke sitt publikum på alvor. Imidlertid er det en del som utelukkende arbeider med og vurderer elementene som brukes rent grafisk, og da snakker de ofte om særskriving som noe «estetisk sett overlegent». Så altså: Man kan argumentere for, og enkelte gjør det... 91 5. mar 2005 kl.00:12 (UTC)

Dette gjelder ikke bare reklame og logoer, men også andre tilfeller hvor en tekst skal inn på en begrenset plass. Et vanlig eksempel er bokrygger, der man glatt deler titler uten å bruke bindestrek – tittelen må ofte deles opp, og bindestrek anses for å forringe den estetiske kvaliteten. Cnyborg 5. mar 2005 kl.00:17 (UTC)

Hvorvidt dette er et estetisk fortrinn blir en subjektiv vurdering, og man kan like godt argumentere for det motsatte. Foreslår derfor at tillegget fjernes. --Chrmb 5. mar 2005 kl.00:19 (UTC)

Jeg vet ikke om det er riktig å fjerne det, men kanskje omskrive det. Det er en utbredt holdning, som er akseptert av mange, og jeg synes ikke man trenger å utelate det.

Forslag til ny formulering: (settes i eget avsnitt)

«Særskriving opptrer ofte i sammenhenger som reklame, logoer, skilt og på bokrygger. Det henvises da ofte til estetiske årsaker, selv om det må antas at mange av tilfellene i utgangspunktet skyldes feil, og at estetikk er en sekundær forklaring. Det er også svært delte meninger om hvorvidt særskriving kan være fordelaktig estetisk sett, da mange mener at en feil skjemmer teksten, og at problemet med tilpasning til plassen man har å skrive på kan løses enkelt ved hjelp av en bindestrek etter vanlige orddelingsregler». -- Cnyborg 5. mar 2005 kl.00:28 (UTC)

Jeg kan være med på den. --Chrmb 5. mar 2005 kl.00:29 (UTC)

Da har jeg lagt den inn; det er bare å flikke på den dersom noen ser noe som kan forbedres. Cnyborg 5. mar 2005 kl.00:32 (UTC)

Flotte greier. Det var vel mer dette her jeg ville frem til da jeg skrev den omstridte teksten. Jeg er på ingen måte enig i at særskriving i seg selv er mer estetisk riktig, men jeg observerte at dette ble brukt som forklaring i forbindelse med frimerkeutgivelsen med "Oseberg utstillingen". En representant fra Posten BA forklarte at det var gjort et kunsterisk valg om å dele ordet. Til tross for at jeg er uenig i denne "estetiske argumentasjonen" syntes jeg det var viktig å få det med i artikkelen. Det er tross alt på logoer, reklamer og etiketter (især for matvarer) dette forekommer oftest (ananas biter, ananas ringer, skåret mellom grovt brød etc.) Dere har gjort en god jobb med omskriving/utfylling. :) Mendalus 7. mar 2005 kl.16:48 (UTC)

Bokmålsordboka

Jeg er egentlig litt usikker på hvor pinlig dette eksemplet er. Det hele er jo allerede forklart som en typisk særskrivingsunnskyldning tidligere i artikkelen - nemlig det med plassen. Sigrid Undset Selskapet stiller i en helt annen klasse da det her er åpenbart at det er mangel på språklig forståelse som ligger bak. Det som dog er litt pinlig med bokmålsordbokaeksemplet, er at vi har gått glipp av at det på ryggen av den står "universitets forlaget". Foreslår at delen om Bokmålsordboka fjernes. --Chrmb 28. mai 2005 kl.23:48 (UTC)

Blir Norsk Ordbok kanskje et nytt eksempel i samme klasse som Bokmålsordboka? Illustrasjoner på verkets hjemmeside viser bokrygger hvor det står "Norsk ORD BOK". --KV 6. jan 2006 kl.10:22 (UTC)

Enig i at Bokmålsordboka ikke er noe godt eksempel. Den er mer i klasse med Cappelens "Ver-dens-litte-ratur-histo-rie" (slik det står nedover på ryggen), og skyldes neppe språklige kunskaper. Det samme gjelder for øvrig sannsynligvis for mange juskartonger o.l., der ofte det korrekte navnet står et annet sted på pakken. Ornilnas 1. aug 2006 kl.15:36 (UTC)

Engelsk påvirkning eller ikke

Jeg synes artikkelen er god, men jeg er litt uenig i en liten ting. I teksten står det:

En teori på hvorfor særskriving har blitt så utbredt er at det skyldes påvirkning fra engelsk språk. Denne teorien er dog nokså tvilsom, da man så sent som for tjue år siden slet i norsk skole med at elevene samskrev engelske ord.

Jeg mener at det ene ikke utelukker det andre. Om vi ser på en lignende sak, feilskrivinger for genitivs-s, så bruker mange nordmenn apostrof for å skille s'en fra hovedordet, selv om det ikke er riktig. Briter og amerikanere, derimot, skriver ofte uten apostrofen, selv om de faktisk skal bruke den. Moralen i visa er nok (trur eg) at folk skriver feil der det går an å skrive feil. Men jeg tror nok mange nordmenn er påvirket av engelsk. Husk at påvirkningen fra engelsk blir bare større og større.

Merkelig begrunnelse for at teorien om engelskpåvirkning er tvilsom. Når norske elever for 20 år siden drev og samskrev engelske ord, er vel det et tegn på at de trakk norske skriveregler med seg når de skrev engelsk? Mens nå trekker de engelske skriveregler med seg inn i norsken? Med tanke på at dagens unge nå har eksplosivt mye mer tilgang til engelsk gjennom nettet, så henger dette helt på greip, og teorien holder absolutt vann. Sannsynlig er den også. (ikke innlogget bruker) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.177.238.132 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

En annen sak er at jeg har lagt merke til at folk fra Østfold ser ut til å være verre enn andre nordmenn med særskriving. Eller er det bare jeg som har sett det? --Blue Elf 22. jan 2006 kl.12:24 (UTC)

Det hele er i grunnen så enkelt som dette: Engelsk påvirkning er et betydelig eldre fenomen i norsk språk, enn særskriving er. Særskriving er noe som har oppstått omtrent samtidig med eksplosjonen i tilgang til hjemme-PC-er og mobiltelefoner. Det er derfor mer sannsynlig at dette har sammenheng med elektroniske ordlister enn det har med den engelske påvirkningen, især når en tar i betraktning at problemet tidligere (og man kan uten å lyve trekke fra 10 år fra de 20 som er nevnt) var det omvendte. Jeg syns ikke artikkelen som den står, direkte utelukker at engelsk påvirkning kan ha noe med saken å gjøre, den bare påpeker at det finnes forklaringer som trolig er riktigere og ikke minst viktigere.

Angående genitivs-s-en, er dette fenomenet også betydelig eldre enn særskrivingen, men uten tvil en påvirkning fra engelsk (og det til tross for at engelsk egentlig ikke har genitiv, men det er nå en annen sak (dog årsaken til at de i det hele tatt bruker apostrof)). --Chrmb 22. jan 2006 kl.15:12 (UTC)

"Denne teorien er dog nokså tvilsom" Jeg synes du burde forandre denne.

Ellers så synes jeg teksten var veldig god. Jeg er selv relativt dårlig når det kommer til dette med særskriving, som er grunnen til at jeg søkte opp artikkelen. Veldig bra, gode eksempler.

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Særskriving. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170710230335/http://www.undset.no/ til http://www.undset.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jul. 2017 kl. 17:40 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Særskriving. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20051217053239/http://umo.moo.no/ til http://umo.moo.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 04:51 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Særskriving. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100410040626/http://korrekturavdelingen.no/K4sammenskriving.htm til http://www.korrekturavdelingen.no/K4sammenskriving.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. okt. 2017 kl. 09:51 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Særskriving. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090409174149/http://spenn1.cappelendamm.no/c52255/flashoppgavesamling/vis.html?tid=69728&strukt_tid=52255 til http://spenn1.cappelendamm.no/c52255/flashoppgavesamling/vis.html?tid=69728&strukt_tid=52255

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jun. 2023 kl. 14:27 (CEST)