Særskriving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gateskilt i Øvre Slottsgate i Oslo som er feilaktig stavet.

Særskriving vil si deling av flerleddede, faste uttrykk i enkeltord i skriftlig fremstilling på norsk.[1] Å dele sammensatte ord i frittstående ord er en utbredt feil, men er ikke nødvendigvis feil i alle tilfeller. Det motsatte av særskriving kalles samskriving.[2]

Særskriving i norsk[rediger | rediger kilde]

Rett og galt[rediger | rediger kilde]

I noen tilfeller skal uttrykkene deles, i andre skal de være sammensatte og andre ganger er det valgfritt. For eksempel heter det istedenfor, men også i stedet for (ikke i steden for eller istedetfor).[3] Andre ganger kommer sær- eller sammenskrivning av ord og uttrykk an på konteksten. Ifølge skrives eksempelvis i ett ord når betydningen svarer til i henhold til, men i to ord når man er sammen, altså i følge, med noen.[4] Lengre uttrykk kan også særskrives avhengig av uttalen. For eksempel kan du skrive både toetasjeshus, toetasjes hus og to etasjers hus.[5]

Misforståelser om særskriving[rediger | rediger kilde]

Det råder to vanlige misforståelser om særskriving. Den første er at særskriving alltid er feil. Dette er galt siden noen uttrykk skal særskrives.[6]

Den andre misforståelsen er å blande begrepene særskriving og orddeling. Orddeling er en betegnelse på deling av ord over to eller flere linjer. Begrepet omfatter både særskriving og det å bryte ett ord over to linjer med bruk av bindestrek på slutten av første linje.

Eksempelvis brukes ofte uttrykket «orddelingsfeil» ofte feilaktig når feilen er en «særskrivingsfeil». Enkelt forklart er en særskrivingsfeil når man har skrevet et sammensatt ord på én linje i to ord. Riktig: «Sukkerbiter». Feil: «Sukker biter».[7]

Ved orddelingsfeil har man skrevet ordet over to linjer uten bindestrek eller utelatt å la én konsonant og én vokal gå over til neste linje i ordet man deler.
Riktig: «Sol-
nedgang».
Riktig: «Solnedgang».
Feil: «Sol
nedgang»
Feil: «Sol nedgang»
Feil: «Soln-
edgang»

Hypoteser om feilaktig særskriving[rediger | rediger kilde]

En hypotese om fremveksten av særskrivingsfeil er at den skyldes påvirkning fra engelsk språk. Denne hypotesen er tvilsom, da studier viser at særskrivingsfeil forekommer i elevtekster allerede før elevene har lært å skrive engelsk.[8]

En annen hypotese er at særskrivingen skyldes stavekontrollen i tekstbehandlingsprogrammer. Mange sammensatte ord finnes ikke i disse programmenes ordlister og blir dermed markert som feilskrevet. Særskriver man ordene, oppfattes de imidlertid av tekstbehandleren som korrekt skrevet. Denne hypotesen er heller ikke vanntett, da særskriving er et relativt gammelt fenomen. Man finner forekomster av særskriving i skoletekster fra før 1940, men ikke like hyppig som etter 1970. Man kan likevel si at særskriving som fenomen har tiltatt i årene etter 1945.[8]

Estetikk-debatten[rediger | rediger kilde]

Særskriving forekommer ofte i reklame, logoer, skilt og på bokrygger. Dette begrunnes noen ganger med estetiske synspunkter, og andre ganger er det gjort ved feil. Det er også delte meninger om hvorvidt særskriving kan være fordelaktig estetisk sett. Noen mener at en feil skjemmer teksten og at problemet med tilpasning til plassen man har å skrive på kan løses enkelt ved hjelp av en bindestrek etter vanlige orddelingsregler. Andre mener det estetiske hensynet har forrang, og at bindestreken er en utilfredsstillende løsning.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Blant de mest pinlige eksempler på særskriving er Sigrid Undset Selskapet.[9] Det korrekte navnet ville vært Sigrid Undset-selskapet. Det ble stiftet i 1997 og blir ledet av norske litterater som arbeider for å løfte frem arven fra nobelprisvinneren.

Et annet eksempel er Bokmåls ord boka. Til tross for at forsiden sier Bokmåls ord boka, står det Bokmålsordboka på bokryggen. Tilsvarende feil er svært vanlige, og man kan finne dem igjen på for eksempel juicekartonger. På en eplejuicekartong vil det ofte stå Eple Juice foran, mens det på siden vil stå eplejuice. Ennvidere: «Astrup Fearnley Museet» og «Ibsen Sitat» (Kunstværket paa Karl Johan).

AMO[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen Astronomer mot orddeling (AMO) som – tross navnet – hverken består av kun astronomer eller er imot orddeling, men særskrivingsfeil, kjemper mot fenomenet. AMO har en nettside der det er samlet mange mer eller mindre morsomme eksempler på særskriving. Medlemmer av organisasjonen må ikke, ifølge vedtektene, ha skrivefeil i offisielle dokumenter eller tekstmeldinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vinje, Finn-Erik, s. 77, 1998
  2. ^ Hvorfor skal vi bry oss med særskriving? Artikkel fra Språkrådet, besøkt 30. mars 2010
  3. ^ www.dokpro.uio.no: Istedenfor
  4. ^ http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Raad/Smaa_forskjeller/
  5. ^ Vinje, Finn-Erik, s. 41, 1998
  6. ^ Vinje, Finn-Erik, s. 77, 1998
  7. ^ Språkrådet: Orddeling og særskriving
  8. ^ a b Språknytt 4/2002 (utgitt av Norsk språkråd)
  9. ^ Sigrid Undset Selskapet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]