Diskusjon:Psykologi

Hva er forskjellen på en psykolog og en psykiater?

Jeg kan godt tenke meg å legge til en pasus om forskjellen også mellom psykolog og psykoterapeut. Dette er fordi psykoterapeutenes inntog i norsk psykosk helseværn er stadig større, og psykoterapeut er og kommer til å bli nok et bregrep som kan forvirre mennesker. Både psykiatere, psykologer og psykoterapeuter bedrifer psykoterapi, men har forskjellig faglig bakgrunn og kompetansekrav. Det kan være hensiktsmessig å utdype det i dette avsnittet. Stenjo 2. feb 2006 kl.10:14 (UTC)

To artikler?

Pr. i dag er psykolog omdirigert til psykologi. Prinsipielt mener jeg dette er feil, siden det ikke er det samme. Burde ikke disse to være to frittstående artikler slik som i psykoterapi og psykoterapeut? Stenjo 2. feb 2006 kl.10:14 (UTC)

Innledning/titler

Første avsnitt: «...og den som utøver faget kalles en psykolog.» Psykolog er en beskyttet tittel som er forbeholdt dem som har utdanning i klinisk psykologi. Det er mange flere som "utøver" faget. Noen kaller seg organisasjonspsykolog, sosialpsykolog osv. (som ikke er beskyttet tittel), mens andre omgår psykologbegrepet helt. DoktorZ 27. mai 2009 kl. 19:28 (CEST)

Jeg er enig i hovedpoenget ditt om at også ikke-psykologer kan utøve psykologifaget, men alle yrkestitler som inneholder "psykolog" er beskyttede titler. Dette betyr altså at man ikke kan kalle seg organisasjonspsykolog eller sosialpsykolog dersom man ikke er utdannet cand.psychol. og er autorisert psykolog i Norge. Man kan ikke en gang kalle seg tullepsykolog eller fargepsykolog dersom man ikke er psykolog. Men ellers synes jeg kanskje at setningen som trekkes frem er litt vel ensidig i sin påstand om at utøvere av psykologifaget kalles psykolog. Senere i artikkelen skilles det mellom psykologutdanning og andre akademiske grader i psykologien, men bør dette kanskje fremkomme allerede i ingressen? Per Martin 11. jan 2010 kl. 02:21 (CET)

Fjernet link

Fjernet linken www.gratispsykolog.com, da denne siden ikke er drevet av psykologer og er i så måte misvisende og i tillegg i strid med lovbestemmelsen om psykolog som beskyttet tittel.

Gjensidighetsrefleks

Begrepet «Gjensidighetsrefleks» er ikke nevnt på wikipedia. Hvilken underkategori hører den inn under? Sosialpsykologi?

Eller bør emnet ha sin egen artikkel? --Knappeskuffen 15. sep 2010 kl. 11:50 (CEST)

Hva er gjensidighetsrefleks? Jeg finner ikke noe på Google om det, noe som kan antyde at det ikke er et etablert begrep på norsk. Har det noe med speilnevroner å gjøre? - Soulkeeper 15. sep 2010 kl. 12:05 (CEST)

Tilbakestillingsdiskusjon

Når du ikke tar opp siden til diskusjon før du tilbakestiller Stallo, må jeg ta opp siden til dikusjon etter at du har tilbakestilt. Uansett jeg mener difinisjonen av psykologi bør komme før man nevner at psykologi regnes som en samfunnsvitenskap, slik at difinisjonen kommer så tidlig som mulig. I tillegg kan det være verdt å supplere med definisjonen "det vitenskapelige stduiet av menneskelig opplevelse" for å få fram mangfoldet i psykologiforståelse og at definisjoner av psykologien har vært omstridt. Dessuten mener jeg det er viktig å få fram psykologiens bakgrunn og røtter og i både naturvitenskap og humaniora, for så å ende opp som en samfunnsvitenskap. Se Teien, K. H. (2004) En psykologihistorie. Begren: Fagbokforlaget for referanser.

Videre er det vktig å vise skillet mellom teori og metode (både kvalitativ og kvantitativ) som brukes i psykologien. De fem basale teoritradisjonene i psykologien hører selvsagt med. Se for eksempel Passer & Smith et al. (2012). Psychology. The science of mind and behavior. London: McGrawHill. Dessuten trengs det etter min mening en tydeliggjøring av mangfoldet i psykologi for å vise at psykologi er mer en psykopatologi og psykiske lidelser og at det finnes en utdanning i psykologi man ikke blir psykolog av. Jeg kan ikke se at noe av dette representerer min mening på noen som helst måte? Mvh. --Karlh1802 (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 15:35 (CET)

Tilbakestilling ble gjort fordi artikkelen ble dårligere, se også Brukerdiskusjon:Stallo#Psykologi, det er viktig at du viser frem hvor du henter det du skriver ved å vise kilder, at du ikke argumenterer eller kåserer. Det var ikke mulig å finne ut hva som var kåseri og hva som var mulig faktainformasjonen i det du skrev.

- Du skriver: « I tillegg kan det være verdt å supplere med definisjonen "det vitenskapelige stduiet av menneskelig opplevelse" for å få fram mangfoldet i psykologiforståelse og at definisjoner av psykologien har vært omstridt. ». Til dette er å si: «det vitenskapelige stduiet av menneskelig opplevelse» er ikke en definisjon av psykologi, det er din kåserende formulering. Store norske leksikon sier kort og greit og forståelig: «Psykologi, studiet av atferd og mentale prosesser. ». Kan ikke se at dette er en omstridt definisjon heller.

- Kan du være snill å finne referanse til de fem basale teoritradisjonene. Det er din påstand at det er fem og at de er basale. Særdeles pålitelige kilder er: Store norske leksikon om psykologi. (28.02.2013) og Encyclopædia Britannica Online, s. v. "psychology," accessed March 10, 2013. Disse artiklene gir godt oversyn, er elektronisk tilgjengelige og bør brukes fremfor andre kilder det er vanskeligere å kontrollere kvaliteten på. Disse kildene kommer ferdig kontrollert og en Wikipediaartikkel bør ikke ligge alt for langt unna det disse autoritetene sier.

- Og om noe skal inn så er spørsmålet hvor. Ingressen er lang nok som den er. Først altså om noe skal inn. Stallo (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 16:16 (CET)

Husk, Wikipedia-artikler skal i hovedsak baserer seg på solide sekundærkilder, ikke tertiærkilder som SNL eller Britannica. Se bl.a. Wikipedia:Innholdspolitikk. Forsøk også å være litt mer ydmyk mot andre brukere i slike diskusjoner a.la. «gjort fordi artikkelen ble dårligere,». Denne type debattteknikker ser vi helst at ikke forekommer, da det forsurer miljøet. Vær vennlig og påpek konkret hva du mener er galt, slik at det er mulig å gå inn i fruktbare diskusjoner. Nsaa (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 16:33 (CET)

Jeg håper at man kan ha forståelse for at psykologirelaterte temaer kan være vanskelig tilgjengelig på nettet. Mye av stoffet ligger bak betaltportaler på nett eller i bokform, derfor syns jeg det er vanskelig å kunne ha tilgjengelig at som referanser i artikler. Likevel, hvis man går til Passer & Smith eller en norsk versjon Psykologi (2012) av Pål Johan Karlsen kan man se at det er mer utfyllende det som står der enn på snl eller Ecyclopædia Britannica. Jeg kan riktignok se at det bør være et samsvar mellom disse kildene, men ser ikke noen ulempe i at Wikipedia går utover disse. Jeg kan for øvrig ikke se at mine utfyllinger står i motstrid til innholdet i disse. Mvh. --Karlh1802 (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 16:44 (CET)

Stallo, du ser ut til å være psykologiutdannet her - kan ikke du skrive om ingressen slik at den duger istedenfor å skyve det over på Karlh1802? Når noe mangler i en ingress i et leksikon bør den endres og ikke tvangsmessig fastholdes etter mitt skjønn. Det virker også rimelig lettvint å kaste ut likt og ulikt for deretter å kreve at andre skal rydde opp. 85.165.116.11 10. mar 2013 kl. 16:58 (CET)

Her er det behov for en «samla plan» for artikkelen, slik at strukturen blir klarere. Denne kan gjerne følge SnL eller Britannica, men som disposisjon for avsnittsoverskrifter.

WP blir til gjennom et lappverk av bidragsytere som hver seg leverer en bit eller fler. Noen sentrale artikler kan imidlertid med fordel jobbes sterkere med. Mange hver seg gode bidrag kan ellers lett bidra til at totaliteten ikke blir fullt så bra som en kunne ønske.

I den senere tid er referansekravet betydelig skjerpet. Det innebærer at nevning av navn som gjorde/sto for dette og hint ikke ansees tilstrekkelig. (Les: Piaget, Watson, Freud osv.) Referansen skal helst henvise til utgave (og gjerne sidetall).( Jeg husker en gang jeg ble irritert; noen ble fornærmet over S.Freuds navn i tilknytning til vits, slik at jeg måtte på fagbiblioteket for å finne boken fra 1905 før man ga seg.)

Det blir stadig hevdet at fagbegreper er så spesielle, at de bare kan skrives om i fagspråk. Det blir et dillemma, siden WP i størst mulig utstrekning skal være et allmenleksikon. Målet for de mest sentrale artiklene må dog være at de er forståelige på menigmannsplan, (og at mere spesialiserte saker flyttes til nye sider (- med beskjed om at de er for viderekomne?) De bør tilsees av ekspertise.)

Gode popularisatorer er imø stadig mangelvare, også på WP, men vi jobber med saken. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 17:08 (CET)

Ingressen duger den, jeg synes ikke den skal omskrives slik den nå står. Ingressen skal ikke romme alt og skal gi en kort og forholdsvis enkel omtale av det som kommer lenger ned i selve artikkelen. Denne ingressen ser pt faktisk ganske bra ut. Blir selve artikkelen revidert kan det medføre behov for endringer i ingressen. At det kan være behov for omskriving i resten av artiklen er noe annet. Det er en del tekst der som er ganske lang og omstendelig og avsnittet om «Psykologiutdanning i Norge» tar veldig mye plass. Støtter avgjort at det lages en plan for revidering. Stallo (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 17:18 (CET)

Forslag til disposisjon:

• Ingress som beskriver mest utbredt definisjon, viser plassering i det akademiske landskapet, oppsummerer og viser eksempler på nedenfor omtalte anvendte retninger (prøver å vise spennet i psykologifaget) og til slutt drar opp et skille mellom akademisk og anvendt psykologi (muligens også nevne noe om forskningmetoder og teoritadisjoner).
• Omtaler og utfyller med definisjonsdebatt og etymologi. Blant annet psykologi fra læren om sjelen gjennom læren om atferd til læren om atferd og mentale prosesser (det kan hende denne delen kan slås sammen og integreres med histikkdelen).
• Kort historikk.
• Forskning med oppsummering av forskningstradisjoner og -retninger. Her kommer blant annet de fem basale teoritradisjonene og forskningsmetode inn. Litt kritikk av psykologisk forskning og kunnskap tror jeg også kunne vært på sin plass under dette punktet.
• Oppsummere retninger i anvendt psykologi, med kort definisjon og omtale av kjerneoppgaver.
• Gi et lite innblikk i den norske utdanningssituasjonen, med et løp for bachelor- og mastergrad og et annet integrert seksårig løp for profesjonsutdannelse. Dessuten bør det nok nevnes at Norge har en litt annerledes ordning med hvem som kan bruke tittelen psykolog, noe jeg mener resten av artikkelen bør avspeile ved å bruke betegnelser som forskere og anvendere i psykologi, istedet for psykologer.
• Endelig avslutte med en fyldig litteraturliste for vider fordypning og referanser.

--Karlh1802 (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 22:02 (CET)

Jeg er svært usikker på om ovenstående gir oss det jeg ønsker. Ingressen blir lett for lang og omstendelig - og så kommer likevel (for oss som har rett innstilt nettleser): en boks som gir titlene på underavsnitt okke som. Det gir mulighetene videre med litt kreativ bruk av avsnittstitler. Der kan både smakebiter og definisjonsdebatt komme, samt at plassering i landskapet vel bare går på at Psy er et av flere fag som kan studeres på høyskole- og univ. nivå. Videreutvikling om utdanning kan like gjerne flyttes til egne artikler, med lenking, evt: «Se også». Muligens bør også psykologiens historie verdiges egen artikkel. Jeg er ikke oppdatert her med bøker etter ca. 1963, så der er rent en del vann i havet etter det, men historie fram til da, kan jeg hjelpe med. Ikke mitt nåværende favorittema, men dog.

Selv en veldisponert og godt utbygd artikkel vil vel ikke romme «alt om psykologi» - men det er jo et verdig ideal, så lenge en greier å skrive kort, rett på sak og forståelig. (Med referanser, selvsagt). --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 22:59 (CET)

Men du, Bjørn som tegner, er vel enig i at Psykologi bør være en oversiktsartikkel der man kort nevner litt om det meste, for så å opprette egne underartikler som kan utdype og være mer dyptpløyende i forhold til moderfagsartikkelen? I så fall, kan vel utdanning og historikk være med? Når det gjelder psykologis "plassering i det akademiske landskapet" mente jeg vel heller at psykologi har tradisjoner innen både humanoria og naturvitenskap og dermed har en mangfoldig bakgrunn som et samfunnsvitenskapelig fag. Ingressen kan jeg se at kan bli lang, og jeg kan gjerne være med på å være selektiv på hva som skal med og hva som må overlates til underkapitler/-avsnitt. Mvh. --Karlh1802 (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 23:18 (CET)

Jeg har selv mange nok ganger forsøkt å forklare noe jeg mener å se og endt opp med å skrive artikkelen i stedet slik at jeg kunne vise hva jeg mente. Vi er i et felt hvor forklare er vanskelig og å vise frem et produkt er lettere. Jeg tror det lure her er at Karlh1802 lager en kladdeside og setter i gang med å vise oss hvordan han mener artikkelen skal se ut. Da slipper han også å ta hensyn til allerede eksisterende tekst og kan låne her og der hvis det passer. I stedet for å flikke litt så her og der på den som nå er. Da blir det kanskje synlig hva Karlh1802 ønsker å få inn i eksisterende artikkel og hva han vil ha ut. Når det nye utkastet til artikkel er ferdig skal vi alle lese og se hvordan det ble, om vi da har en helt ny og god artikkel, eller om de skal flettes sammen, eller om den gamlle beholdes. Trengs det hjelp med å få til noter/referanser inne i teksten eller å få laget kladdeside, så skal vi stille opp. Og også på andre spørsmål. Stallo (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 23:58 (CET)

Kjenner godt den problemstillingen Stallo viser til, og tror nok det er et bra forslag. Nå går der for mye energi til diskusjon, og for lite til skriving ellers. Oversiktsartikler er vel de vanskeligste å fikse. Der er såååå mange ting som melder seg, og oops er uoversikten hjertelig tilstede - igjen. Prøv deg på en kladdeside, så hjelper vi etterhvert. Men nå er det leggetid. Hasta luego! --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. mar 2013 kl. 00:30 (CET)

Forslag til artikkel: Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser (Passer & Smith et al., 2009). Ofte defineres psykologi som et samfunnsvitenskapelig fag, men på grunn av psykologiens bakgrunn i filosofi og biologi (medisin) har også andre kategoriseringer vært mulig (Svartdal, 2009). I psykologien brukes ofte tre analytiske tilnærminger til å undersøke menneskers handlinger, tanker og følelser. Disse er det biologiske, psykologiske og miljømessige analysenivået (jf. person-situasjon-, nature-nurture- og arv-miljødebatter)(Passer & Smith 2009). Psykologisk forskning deles gjerne i grunnforskning, som utforsker psykologiske fenomener for forståelsens egen skyld, og anvendt forskning, som har som målsetning å løse praktiske problemer (ibid.).

Historikk Mennesker har alltid vært opptatt av psykologiske problemstillinger (Teigen, 2004), men psykologien ble som fag ikke grunnlagt før på midten av 1800-tallet. Grunnleggelsen av Wilhelm Wundts (1832-1920) laboratorium i Leipzig i 1879 regnes ofte mer eksakt som psykologiens start som en selvstendig vitenskapelig disiplin (Passer & Smith, 2009). Herman von Helmholtzs målinger av nerveimpulser i Tyskland og William James' arbeid ved Harvard i USA på omtrent samme tid regnes som andre avgjørende hendelser i psykologiens barndom.

Psykologien har gjennom sin utvikling blitt formet av ulike teoritradisjoner. De mest innflytelsesrike tradisjonene er det psykodynamiske perspektivet, det behavioristiske perspektivet, det humanistiske perspektivet, det kognitive perspektivet og det sosiokulturelle perspektivet som alle representerer ulike tilnærminger til psykologiske fenomener (ibid.).

Det psykodynamiske perspektivet Sigmund Freud (1856-1939) med sin strukturmodell av personligheten, teori om det ubevisste sjeleliv og psykoanalyse representerer grunnleggeren og den mest innflytelsesrike personligheten innen psykodynamisk teori. Freuds teorier har vær kritisert fra mange hold, særlig på grunn av sin vektlegging av seksualitet og sin vanskelige etterprøvbarhet (ibid). En annen framstående skikkelse i psykodynamisk teoritradisjon og kjent arvtaker av Freuds teorier er Carl Gustav Jung (1875-1961) som utviklet en teori om arketyper og kollektiv bevissthet. I nyere utgaver av psykodynamisk teori står objektrelasjonsteori, som fokuserer på hvordan individer formes i barndommen slik at man utviser ubevisste konflikter i voksen alder, sentralt. Erik Eriksons åtte aldre, som fokuserer på hvordan psykososiale konflikter kan få heldige og mindre heldige utfall i ulike faser av livet, bygger blant annet på psykodynamisk teori.

Det behavioristiske perspektivet Like etter Sigmund Freud hadde framsatt sin teori om det ubevisste sjeleliv oppsto en ny vitenskapelig skole, behaviorisme, som avviste betydningen av både det bevisste og det ubevisste sinn for menneskelig utvikling. I stedet ble betydningen av den observerte atferd framhevet på bakgrunn av teorien om klassisk betinging av Ivan Pavlov. Denne såkalte atferdspsykologien slo igjennom spesielt i USA og ble utdypet av psykologene John B. Watson og B. F. Skinner. Det fremste kjennetegnet ved behavorismen har for øvrig vært en unngåelse av bruk av mentalistiske begreper som kunne si noe om den indre livsverden til individer. Ifølge behaviorismen var mentale tilstander umulige å måle og observere, og dermed uvitenskapelige. Derfor var det kun den observerbare og målbare atferden til individer som kunne være gyldig kilde som kunnskapsgrunnlag. Likevel har det i nyere psykodynamisk teoritradisjon vært debattert om språklige ytringer skal kunne aksepteres som obersverbar atferd eller ei.

Kommentar: Jeg føler etter å ha skrevet denne uferdige "kladden" at hele prosjektet med å skrive kladd er litt meningsløst. Wikipedia skal vel være et samarbeidsprosjekt der alle kan legge inn litt hver, og ikke et enmannsprosjekt der jeg skal sitte å skrive for en "jury" som ikke nødvendigvis har fagkompetanse på området? Hadde det kommet en fruktbar debatt om innholdet som hadde påpekt hva som kunne gjøres bedre hadde jeg følt det hadde vært muligheter for i fellesskap å løfte artikler. Nå føler jeg at jeg blir møtt med tilbakestillinger og sure folk som kutter bort alt som ikke har referanser. Istedet for å kutte bort alt som ikke har referanser synes jeg man burde oppfordre til å referansebelegge opplysninger. Jeg kan forsøke å få inn mer stoff i artikkelen, men ser helst at jeg kan jobbe på den ordentlige artikkelen, så kan man eventuelt ta en diskusjon etterhvert om ting som kan forbedres i ekte Wikipedia-ånd. --Karlh1802 (diskusjon) 11. mar 2013 kl. 22:23 (CET)

Kommentar:

I mine øyne er det som er foreslått her en bedre start. Her er teksten bra beskåret, og det som står er sammenfallende med i hvertfall det jeg fikk ut av mine grunnfagsbøker. Flere årstall på utvalgte steder vil kunne gi litt mere presisjon. Ditto for de tre siste setningene om behaviorismen - de kan kanskje heller bli: Behaviorismen avviste forsøk på å beskrivelse av mentale prosesser som noe som lå utenfor det en kunne kalle vitenskap. Det som kunne observeres, måles og veies var de elementene som var gyldige. Denne skillelinjen eksisterer fortsatt, men diskusjonen går på hvordan en skal vurdere språklige ytringer. (ref: en hvilkensomhelst psyk.historietekst av nyere dato.)

Å jobbe med dette i artikkelrommet ville gitt meg for mye bindinger til det som allerede sto der, og ville lett ført til en hybridform som kanskje ikke ble så bra. Men det er meg. Kanskje du funker anderledes.

Tilføring av referanser til stoff en bare har utdaterte bøker om, er i hvertfall for meg en umulighet, så det bør du heller finne ut av selv - med hjelp av stilmanualer og veiledningskommentarer fra andre bidragsytere.

Det fremgår ikke av det du har laget, om du har funnet ut av referansesystemet på WP. Det er gjerne der en snubler, siden det er lagt opp litt anderledes enn enkelte andre. Når en kan det, er det greit, men jeg ser enkelte sliter (inkl meg) litt. Prøv deg fram, og be gjerne om hjelp/korrektur, alternativt finn et avsnitt som ser bra ut i en annen artikkel, og se hvordan det er gjort i redigeringsmodus.

Kladd har flere sider: Man kan kladde fordi man foretrekker å jobbe litt alene - eller man kan invitere andre til å revidere i teksten mens den blir til. Alternativt som nå: Du får kommentarer, men teksten forblir uendret. (Ingen vits i å endre det som ikke trenger det, eller der en mangler forutsetninger for å utbedre.)

Det å skrive alene er vel nokså normalt når en skriver om et «smalt» felt, der kanskje ikke så mange føler de kan bidra. Diffusjonsfaktoren er også klar: Jeg har over 13 000 sider til overvåkning. (Det er ikke helt uvanlig når en har vært med en stund.) Da blir det noe begrenset hvor mye tid og energi en legger i ting.

Måten du ble møtt i starten tror jeg henger sammen med at du gikk løs på helt sentrale artikler, og så fikk du en del uheldig formulert kritikk.

Men her tror jeg vi godt kan trenge flere enn en kommentator. (;--§)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 10:30 (CET)

Greit, da får jeg prøve å fortsette:

Det behavioristiske perspektivet Like etter Sigmund Freud hadde framsatt sin teori om det ubevisste sjeleliv oppsto en ny vitenskapelig skole, behaviorismen, som avviste betydningen av både det bevisste og det ubevisste sinn for menneskelig utvikling. I stedet ble betydningen av den observerte atferd framhevet på bakgrunn av teorien om klassisk betinging av Ivan Pavlov (1849-1936) og Edward Thorndikes (1874-1949) utforksning av hvordan individer kan lære gjennom egen atferd (jf. operant betinging). Denne såkalte atferdspsykologien slo igjennom spesielt i USA og ble utdypet av psykologene John B. Watson (1878-1958)og Burrhus F. Skinner (1904-1990). Behaviorismen avviste forsøk på å beskrive mentale prosesser som mentalistisk og dermed noe som lå utenfor det en mente var vitenskapelig tilgjengelig. Bare det som kunne observeres og måles var de elementene som var gyldige for vitenskapelig utforskning (jf. positivisme). Denne distinksjonen mellom hva som er tilgjengelig for vitenskapelig observasjon og måling og hva som ikke er det eksisterer fortsatt, men diskusjonen går mer på hvordan en skal vurdere språklige ytringer.

Det humanistiske* perspektivet På midten av 1900-tallet kom en reaksjon mot både psykodynamisk psykologi og behaviorismen som vektla individers frie vilje, personlige vekst og muligenhet til å finne mening i egen tilværelse (Passer & Smith et al., 2009). Istedet for å vektlegge ubevisste drifter og sjeleliv som psykodynamisk psykologi eller menneskelig læring som bestemt av miljøpåvirkninger som behaviorismen, fokuserte humanistisk psykologi på blant annet Abraham Maslows (1980-1970) utforskning av menneskets potensial og muligheter for å oppnå selvrealisering (selvaktualisering) gjennom sin behovspyramide tilknyttet teorier om motivasjon. En annen sentral bidragsyter innen humanistisk psykologi er Carl Rorgers (1902-1987) som utviklet klientsentrert psykoterapi, som vektlegger ubetinget positiv aksept, empati og ekthet i væremåte overfor andre personer. En nyere variant av humanistisk psykologi er positiv psykologi som framhever det som skaper velvære og lykke framfor det som skaper lidelse, der blant annet Martin Seligman er en sentral skikkelse.

Det kognitive perspektivet I kognitiv psykologi er hovedfokuset satt på hvordan mennesker prosesserer informasjon, det vil si hvordan mennesker tenker, tar beslutninger og persiperer sine omgivelser. Gestalt psykologi er en av de tidlige retningene i kognitiv psykologi og vektlegger at "helheten er mer en summen av delene", noe som vil si at man ofte oppfatter ting som et hele først i stedet for å fokusere på delene som helheten kan være bygget opp av (jf. optiske illusjoner) (Teigen, 2004). To viktige bidrag finner man i Jean Piagets (1896-1980) og Lev Semenovich Vygotskys (1886-1934) teorier om menneskelig tankeutvikling. Piaget var opptatt av at menneskelig tenkning ble mer abstrakt ettersom individet fikk erfaring med den matierielle verden, mens Vygotsky vektla at sosiale påvirkninger måtte til for å utvikle menneskelig tenkning, særlig gjennom språk og hans begrep om den nærmeste utviklingssonen (Tetzchner, 2012). Uenighet mellom Skinner og Noam Chomsky (1928-) om hvordan språk utvikler seg, førte til en intensivering av nevropsykologisk forskning som refereres til som den kognitive revolusjon i psykologien (Passer & Smith, 2009, Teigen, 2004).

Det sosiokulturelle perspektivet

Kommentar: Det kommer mer, men venter litt. --Karlh1802 (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 12:09 (CET)

Du har nappa tak i en viktig artikkel og en veldig stor oppgave, så det er kjempebra at du har pågangsmot, for dette er ikke et enkelt tema å skrive om.

Det er sånn med psykologi og tilhørende kommunikasjon at misforståelser oppstår. Jeg har ikke fått oppklart før nå fordi jeg så at jeg måtte lage et grundig svar og det tar litt tid. Jeg så også at Bjørn som tegner fanget opp problemet og hjalp deg. Jeg hadde ikke lyst til å skrive at mer "kritikk" kommer om noen dager, det er noe av det ekleste noen kan si, så jeg ventet til jeg hadde noen timer til å arbeide uforstyrret. Noen uker er det sånn at jeg kommer hjem 2000 og går neste morgen 0600. Da har jeg dessverre ikke nok tid til å gi deg skikkelig tilbakemelding.

- Du er i ferd med å skrive en helt ny artikkel og det er bra, men når du forsøker å gjøre det stykkevis og delt inne i den eksisterende så løper du opp i de samme problemene alle vi andre som har forsøkt det kunststykket har fått. Det kan være helt umulig å flikke inne i en tekst, noen ganger må den arbeides opp på nytt og så må det som finnes i den gamle teksten tas inn underveis eller etterpå. Kanskje ikke nøyaktig samme ord, men samme innhold, dersom innholdet var godt nok.

- Du er også i gang med å lage et helt nytt oppslag. Psykologiens historie har ikke egen artikkel og det bør den nok etterhvert få. Så du arbeider nå med to artikler.

- Jeg har ikke klart å forklare hva en kladdeside er. En kladdeside er en side som ligger under ditt brukernavn hvor du kan arbeide i fred med å lage utkast og prøve ut tekst. Denne siden dukker ikke opp når brukerne søker i Wikipedia. Hvis du klikker på denne lenken: Karlh1802s kladdeside får du opp flere alternativer og det ene er opprett. Når du har gjort det får du en egen side som er din kladdeside.

- En viktig grunn til at dette er praktisk er at noen temaer er for store og komplekse til at det er mulig å få oversikt på artikkelens diskusjonsside. Diskusjonstråden blir fryktelig lang og det er vanskelig å orientere seg og finne ut hva som er hva. Det er også slik at når diskusjonstråder blir for lange så dør debattene, det blir for slitsomt å delta og å finne ut hvem som har sagt hva og hvilke argumenter som finnes.

- Siden du faktisk nå har starta med å lage en ny psykologiartikkel og antagelig en om psykologiens historie, så trenger vi andre å se hvordan dette kommer til å se ut for å skjønne hva du forsøker å beskrive. Vi trenger å se det som forslag til artikkel, og til dette er en kladdeside veldig godt egnet.

- Jeg har nå tatt ut dine innspill til disposisjon og til tekst i ny artikkel og lagt dem inn i en av mine kladdesider. Her har jeg også lagt inn litt beskrivelse av å lage noter/referanser inne i selve artikkelen og litt om hvordan de kan se ut. Det er vanskelig å lage noter så jeg håper det er til hjelp. Kladdesiden finner du her: Bruker:Stallo/kladd. Jeg har flere kladdesider og bruker det mye så innholdet i denne er nå til deg hvis du vil ha det. Jeg kan bruke den til noe annet når du har forsynt deg.

- Jeg vil ikke opprette en ny kladdeside hos deg, det blir feil. Hvis du nå kopierer alt jeg har lagt hos meg og limer det inn i en ny kladdeside hos deg har du et greit sted å arbeide og vise oss andre hvordan du tenker at dette skal se ut. Andre går ikke inn på din kladdeside før du selv ber oss om det og ber oss om å lese og å komme med kommentarer og innspill.

Da håper jeg dette var litt mer oppklarende og så gir du beskjed når du vil ha kommentarer. Det er en svær jobb du har gitt deg i kast med. Stallo (diskusjon) 16. mar 2013 kl. 15:18 (CET)

• Jeg har nå vært på biblioteket slik at jeg kan følge deg Karlh1802 når du skriver. Da har jeg nøyaktig de samme kildene som du bruker, det forenkler en del og det blir lettere for meg å kommentere, mine kilder ser litt anderledes ut. Jeg har lånt Passer og Smith, jeg antar at du bruker 4 utgave av Passer og Smith (kom i 2008 og du oppgir 2009, siden 5 utgave kom i 2010 så er det vel trykningsår du henviser til), Teigen 2004 og Svartal 2009. Alle lærebøker bruker ikke samme systematikk og det er greit å kunne følge de du bruker.
• Du har nå skrevet en del avsnitt, men hvor i artikkelen mener du de bør stå? Avsnittene ser ut til å inneholde nyttige perspektiver, men jeg er usikker på hvor du vil plassere dem i artikkelen. Det hadde vært greit om du viste på en kladdeside.
• Innledende kommentar: Passer og Smith (sidene 6-18) beskriver 6 (eller 7) perspektiver på psykologi, I tillegg til de du nevner trekker de frem "Early Schools: Structuralism and Functionalism", og avslutter med "The Biological perspective: The Brain, Genes, and Evolution". (se særlig side 17). Hvis du skal bruke ordet basale teoritradisjoner så trenger dette nærmere utdypning, Passer og Smith kaller dette forskjellige "perspektiver" i måten å se mennesker på og peker på at dette er en del av psychologiens intellektuelle tradisjon (side 6). Her trengs vel referanse på om det er flere enn Passer og Smith som bruker akkurat denne inndelingen, om andre kaller det noe annet, eller henvisning til andre måter å dele det opp på?
• Men denne tråden har nå blitt så lang at den antagelig er nokså uleselig og jeg tror det beste er å fortsette på diskusjonssiden til den kladdesiden du bruker og ta ett og ett punkt av gangen som separate tråder. Dette fordi du ser ut til å lage en helt ny artikkel med helt ny systematikk og da trenger vi å se hvordan det fungerer for å kunne si noe fornuftig og å kunne komme med innspill til ny tekst og eventuelle endringer i tekst. Skriv på du. Stallo (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 08:25 (CET)

Referanser

Hei, jeg har nå skrevet om en god del for å inkludere det essensielle og (stort sett) kun det essensielle for å dekke oppslagsordet. I tillegg har jeg lagt inn en god del referanser. Imidlertid har jeg latt referanseløs-merket stå, siden jeg ønsker at noen andre kan gå igjennom artikkelen og eventuelt påpeke hvor ytterligere referanser er nødvendig for å verifisere innholdet. Kunne noen ta på seg den jobben og eventuelt fjerne referanseløs-merket? Det ville jeg vært svært takknemlig for. Mvh. --Karlh1802 (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 17:11 (CEST)