Diskusjon:Jernbane

Annet avsnitt under overskriften "Historie" virker ikke helt korrekt. I tilfelle trenger den referanser som begrunner innholdet. Slik står det nå:

Etter forskjellige forsøk kom det første vellykkede damplokomotivet i praktisk bruk i 1813. Konstruktøren George Stephenson vant i 1829 en berømt lokomotivkonkurranse med sin nyskapning "Rocket", som kunne presses opp i 60 km/t; og dermed var jernbanefeberen i gang.

Jeg har følgende spørsmål til denne teksten:

1. Richard Trevithick regnes som den som bygde det første fungerende lokomotiv, allerede i 1803 med sin Penydarren-maskin. At det ikke ble tatt i praktisk bruk er korrekt nok (skinnegangen brøt sammen under vekten). Men hvilket lokomotiv og konstruktører henvises det til i 1913?

2. «Rocket» fra 1829 var nok mer konstruert av sønnen Robert Stephenson enn av faren George, selv om faren tradisjonelt er blitt kalt lokomotivets oppfinner. Derimot kunne lokomotivet «Locomotion» fra 1825 (<http://en.wikipedia.org/wiki/Locomotion_No_1>) heller vært nevnt, da det var det første lokomotivet for Stockton and Darlington Railway (<http://en.wikipedia.org/wiki/Stockton_and_Darlington_Railway>) som var verdens første egentlige jernbane, dvs. lokomotivtrukne vogner for offentlig transport.

3. Jernbanefeberen starter nok ikke 1929, men er gjerne en betegnelse på den jernbaneboomen som startet i England ca 1840: (<http://en.wikipedia.org/wiki/Railway_mania>)

Regner med det er Puffing Billy fra 1813 det siktes til? mvh Candyman777 25. aug 2008 kl. 11:23 (CEST)

Jernbanearkitektur

Jeg har flyttet stoffet om jernbanearktektur til en egen artikkel, da det er et særemne som ikke hører hjemme i hovedartikkelen om jernbane. Ses 1. okt 2008 kl. 23:11 (CEST)

Hvor flyttet du den? Burde det legges inn en lenke til denne nye plasseringen? (Antar at folk som er interesserte i jernbaner òg kan være interesserte i jernbanearkitektur. V85 1. okt 2008 kl. 23:14 (CEST)

Sorry, ting skjedde i litt gal rekkefølge, men nå er arkitekturartikkelen publisert og utvidet, og tillenket fra denne artikkelen. Ses 2. okt 2008 kl. 00:13 (CEST)

Det er sånt som skjer: noen ganger går det litt fort. ;-) Det ser ut som du kan mye om jernbaner, og det er flott at du bidrar! Et spørsmål jeg har (og dette er kanskje feil diskusjonsside å ta det på) er om kanskje jernbanestasjon og jernbanearkitektur burde være én artikkel, siden de (for meg) virker som om de dekker samme tema. V85 2. okt 2008 kl. 02:04 (CEST)

Jernbanearkitektur kan med fordel flyttes til Jernbanearkitektur i Norge da den omhandler norske forhold.

I artikkelen Jernbanestasjon er det oppstått et problem med en beskrivelse av spesielle norske forhold. I utgangspunktet omhandlet den utviklingen av bygningstypen jernbanestasjon og mye av stoffet som var der er basert på en gjennomgang i Terje Haukens avhandling og Pevsners definisjon av en bygningstypen. En måte å løse dette på er å ha den generelle definisjonen og den internasjonale historiske oversikten først i artikkelen og så omtale de mer norske forholdene med underoverskrifter som forteller at dette gjelder i Norge. Nina 2. okt 2008 kl. 11:27 (CEST)

Kolstadfoss

Jeg vet ikke om denne korte «jernbanestrekningen» kvalifiserer til en linje i denne artikkelen.

Slepebåten «Mjølner» ble bygget i 1892 og kunne gå «like godt på land som til vanns». Ved Kolstadfoss måtte båten gå et kort stykke over land, mens tømmeret gikk gjennom den smale elven over til Mjermen. En skinnegang ble anlagt tvers over et lavt eid, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin trakk den over eidet og ned på den andre siden. mvh Gryphonis 10. des 2010 kl. 12:43 (CET)

Jernbane

Jernbaneavsnittet bør ha informasjon om dagens modell for jernbaenedrift. Det er flere selskaper som driver jernbanetrafikk. Hvem er de og hva gjør de? I godstrafikken har vi eksempelvis CargoNet, Cargo Link, Green Cargo, DB Schenker Rail, osv. En bør også skrive noe om de ulike tjenester knyttet til jernbanedriften, blant annet: containerløfting, sportildeling, lasteplassadm, trafikkstyring, eierskap til terminaler og spor, osv.

Hva slags modernisering bør skje i tiden fremover? Hvo0r raskt utvikles norsk jernbane i forhold til banenettet i Europa?

Mitt bidrag er mer en utfordring til andre bidragsytere enn en egen tekst. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Epleskrott (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Se: Jernbanen i Norge.
Norsk jernbane utvikler seg utrolig sakte. Man må begynne å tenke nytt. Før Jordskjelvet ved Tōhoku 2011 var Japan klar for å bygge den første høyhastighetsbanen basert på Maglevteknologien. Maglev er mye raskere og billigere i drift enn vanlig jernbane.--Kristoffer hh (diskusjon) 5. apr 2012 kl. 15:02 (CEST)