Diskusjon:Draumkvedet

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anbefalt artikkel Draumkvedet er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


Wikipedia Draumkvedet har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 22, 2012.

Hur omdiskuterade är restitutionerna?[rediger kilde]

(Ursäkta att jag skriver på svenska; prøver jeg på å skrive norsk blir det rotvälska.)

Jag har hört kritik från balladforskarhåll mot att vissa mycket långa versioner av Draumkvedet skulle vara ohistoriska, och att delar av material från andra visor skulle ha inarbetats i texten utan god grund. Diskussionen den gången gällde "Beltet mitt" (Landstad (Norske Folkeviser) 89, NMB 222, enligt The Types of the Scandinavian Medieval Ballad), som vissa folkvisesångare alltså trodde skulle ha varit en del av Draumkvedet från början.

Vet någon hur det ligger till med detta, och vilket anseende de olika rekonstruktionerna har hos moderna norska balladforskare? JoergenB 2. okt 2006 kl. 15:11 (UTC)

De eldre restitusjonene har vært mye diskutert siden midten av 1900-tallet. Det var især etter at professor Svale Solheim ved Universitetet i Oslo gikk inn på spørsmålet i forelsninger. Solheim selv la hovedvekt på nedskriften etter Maren Ramskeid, B-teksten i Landstads folkeviseutgave fra 1853. Det henvises ellers til nyere Draumkvede-forskning. Se litteraturlista til artikkelen.Gommo 11. jan 2010 kl. 18:40 (CET)

Kritiske synspunkter[rediger kilde]

Nå har denne artikkelen blitt et rent glansbilde. De få kritiske røstene som er nevnt, blir bare summarisk avfeiet. kan noen sørge for litt mer ballanse? Solums 5. aug 2010 kl. 09:48 (CEST)

Hva mener du? Skulle man lagt mer vekt på Georg Johannessens bok? Kritikken hans går mot Moltke Moes restitusjon. Eller tenker du på Mortenson Egnunds fantasifulle fabuleringer? Men det faller også utenfor når vekten legges på primærmaterialet.Her er hovedvekten lagt på originalnedtegnelsene. Kritikken mot Moe eller Egnund kan umulig ha gyldighet for disse. Tvert imot så er det jo originaltekstene som begrunner kritikken mot mer eller mindre vidløftige restitusjoner. Dette går klart fram av artikkelen.Gommo 13. okt 2010 kl. 20:20 (CEST)
I en framstilling av tekstens virkningshistorie, så hører det jo iogforseg også med å nevne misforståelsene av den. Sammenlign med en artikkel jeg nylig skrev om Bardo Tödröl: selv mye av den vestlige virkningshistorien er basert på feiltolkninger, så er også disse feiltolkningene en del av historien. Mvh --M Haugen 12. mar 2011 kl. 18:32 (CET)

Duggals leizla/Tundals visjon[rediger kilde]

Jeg ser at Duggals leizla er brakt inn i begynnelsen av artikkelen. Men denne prosavisjonen er behandlet nedenfor. Likeså dette med Olav den helliges visjoner.

Jeg foreslår at man fører tilbake til det som var. Min tanke med å føre inn Dante i selve innledningen var først og fremst pedagogisk. At jeg også nevnte annen visjonsdiktning, kan selvsagt friste til å bringe inn Tundal/Duggal, men jeg synes ikke det er nødvendig så tidlig i artikkelen. Dessuten er det satt store spørsmålstegn ved om Duggals leizla er et direkte forbilde for Draumkvedet. Jeg foreslår at man ser hva som står om Duggal/Tundal senere i artikkelen, og sørger for at det ikke oppstår unødige gjentakelser. Jeg skal gjerne se nærmere på det selv, men ser gjerne at andre også tenker gjennom dette. Gommo 13. mar 2011 kl. 21:51 (CET)

Hei, det var ikke meningen å rote til artikkelen. Tanken var at siden Dante og Den guddommelige komedie allerede var nevnt i teksten som en sammenligning var det rimelig å komme med en mer lokal parallell. Det er mulig at det er satt (store) spørsmålstegn ved om Duggals leiðsla har noe med Draumkvedet å gjøre, jeg har min referanse fra Harald og Edvard Beyers Norsk litteraturhistorie. Og hvis det nå så er at det ikke er en direkte inspirasjon eller avledning, synes det likevel som om en sammenligning er relevant. Men, igjen, intet problem fra min side, jeg skal fjerne mitt bidrag. --Finn Bjørklid 13. mar 2011 kl. 23:50 (CET)
Takk! Jeg skal gå inn der hvor Tundals visjon er nevnt før og utdype litt mer om det. Det er klart at det er relevant til belysning av visjonsdiktning som sådan. Det er kommet ut en oversettelse av Tundals visjon med interessant innledning i 1984 på Thorleif Dahls kulturbibliotek. Jeg har også lest Duggals leizla i norrøn oversettelse fra 1200-tallet. Dette er såklart interessant. Det finnes dessuten også norske eventyr med visjonsmotiv. Og i nyere tid er det skapt visjonsdiktning, f.eks. av Arne Garborg. Ja, til og med Vesaas har skapt en slags moderne visjonsdiktning (Brannen) Så det er nok å sammenlikne med for den del. Garborg har nok ganske sikkert vært inspirert av Draumkvedet. Det var trolig også Vesaas. Garborg var dessuten en god venn av Mortenson Egnund. Jeg lover å gå det hele igjennom så snart jeg får tid. Vennlig hilsen Gommo 14. mar 2011 kl. 09:28 (CET)

Oppskrift og nedskrift[rediger kilde]

Begge betegnelser er i bruk og er like innarbeidet når det er tale om opptegnelser/nedtegnelser etter muntlige kilder. Men det er en ikke uvanlig «selskapslek» blant folklorister å stille problemet om den som nedtegner åndelige folkeminner, det være seg viser, eventyr, sagn eller melodier, skriver opp eller ned. Avskrift er imidlertid noe annet. Det handler om å skrive av et skriftlig dokument.Gommo 28. aug 2011 kl. 08:36 (CEST)

Varianter og restitusjoner[rediger kilde]

I folkloristisk terminologi er det mye tale om varianter. I den store store utgaven med hardingfeleslåtter er det tatt med et representativt utvalg av varianter av samme slått. Det vil si at en eller flere samlere har skrevet opp slåtten etter ulike tradisjonsbærere som har framført samme slått på ulike måter fordi slåttene er blitt overlevert gjennom ulike tradisjonslinjer. Spelemenn oppgir gjerne kilde: "Eg spilar slåtten i form etter den og den". Slåttene er ordnet i variantkretser, dvs. etter en modell som ble skapt av Eivind Groven.

Et kjennetegn på folkediktning/folkemusikk/folkekunst er at den lever i varianter. Asbjørnsen og Moe fant eventyrene i varianter. Men de valgte blant variantene og utformet sine tekster på grunnlag av stoff fra flere informanter (tradisjonsbærere). Deres tekster utgjør på sett og vis siste ledd i en traderingsprosess. De gjenga altså ikke slavisk det de hadde hørt, men gikk selv mer eller mindre inn i tradisjonen og skapte noe som i ettertid har fått en slags status som standardtekster. De arbeidet på samme måte som brødrene Grimm, og de gjorde det innsiktsfullt og ble berømmet for sitt arbeid av Grimmene. Men de satte altså sitt eget preg på materialet, og kom fram til et temmelig enhetlig språklig uttrykk, en eventyrstil, som i samtiden ble kritisert for å være for folkelig. De ble likevel stilforbilder, blant annet for Bjørnson i bondefortellingene. Asbjørnsen og Moe ble siden kritisert av Rikard Berge som arbeidet strengt folkloristisk, og har skrevet innsiktsfullt om "Norsk eventyrstil". Han har også gitt ut eventyr og viser.

Senere har mange norske eventyr kommet ut i varianter, bl.a. i serien "Norsk eventyrbibliotek". Der er tekstene gjengitt i ulike målføre, og vi finner varianter av mange kjente eventyr som også finnes hos Asbjørnsen og Moe.

Standardutgaver/folkeutgaver av folkevisene (ved Liestøl og Moe og senere gjenutgitt av Solheim og Bø) i Norge er også dels resultat av valg mellom varianter, dels et resultat av restitusjonsvirksomhet. Men få viser er blitt så restituerte som Draumkvedet. Man kan etterprøve hvordan utgiverne har arbeidet med hver enkelt vise ved å sammenlikne med det materialet som finnes i arkivene. Noen viser er nærmest rene varianter, altså bygger på en oppskrift, andre framstår som lettere restitusjoner. Variantmaterialet ligger i de store universitetsarkivene. Den utgaven av legendeviser som Ådel Gjøstein Blom rakk å gi ut et bind av, inneholder originaloppskrifter. Det vil si at visene presenteres i varianter. Etter at vi fikk internett, er det blitt mulig å legge ut folkevisene på nettet. altså i varianter slik de finnes i arkivene.jf. det store dokumentasjonsprosjektet.

Da Svend Grundtvig begynte å gi ut "Danmarks gamle Folkeviser" tidlig på 1850-tallet, benyttet han et beslektet prinsipp som er brukt ved utgivelsen av hardingfeleslåttene. Grundtvig var samtidig med Landstad i Norge, og kritiserte Landstads utgave av folkeviser. Men Landstad har ved nærmere etterprøving vist seg å være en etterrettelig utgiver. Typisk nok gjengir han en originaloppskrift av Draumkvedet, Ramskeid-varianten, ved siden av sin egen restitusjon av visa.

En restitusjon skal i prinsippet bygge strengt på tradert (overlevert) materiale og inneholde minst mulig flikking på eller 'forbedring' av dette. Men dette er et vanskelig felt. Hva er rett og hva er galt? Da Alf Prøysen sang sin versjon av skjemtevisa om "Tordivelen og flua", så var han både tradisjonsbærer og dikter. Det er mange tradisjonsbærere som selv må ha vært kunstnere og har tilført materialet nye verdier, og det kunne de fordi de var fullstendig innforlivet med tradisjonen. Det skal vi vel være glade for? Hvor mye ville vi hatt av folkekunst dersom det ikke hadde vært tilfelle? Gommo 31. aug 2011 kl. 10:08 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Draumkvedet. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. jun. 2018 kl. 19:28 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Draumkvedet. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. mai 2019 kl. 02:58 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Draumkvedet. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. feb. 2021 kl. 15:08 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Draumkvedet. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jul. 2023 kl. 03:07 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Draumkvedet&oldid=23676744»