Dionysios Solomos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En byste av Dionysios Solomos i Athen

Dionysios Solomos (Διονύσιος Σολωμός; født 1798, død i februar 1857) var en gresk lyriker fra Zakynthos. Han er best kjent for å ha skrevet diktet «Hymne til friheten» (Ύμνος εις την Ελευθερίαν, Imnos is tin Eleftherian) i 1823. Diktet er i dag den greske nasjonalsangen. Hele diktet har 158 vers, noe som gjør dette til verdens lengste nasjonalsang, men normalt regnes bare de første versene som selve nasjonalsangen.

Han ble født i 1798 i en velstående familie og i 1808 reiste han til Italia hvor han studerte juss. Etter ti år returnerte han til Zakynthos med en solid bakgrunn innen litteratur og er anerkjent som lyriker i litteraturkretser.

På slutten av 1828 forlot han Zakynthos og bosatte seg i Kerkyra for å kunne hengi seg til lyrikken. Da han returnerte fra Italia bragte han med seg lyrikk med religiøst innhold. Siden skrev han noen sonetter og lyriske dikt. Hans første lange dikt var «Hymne til friheten».

Solomos døde av apopleksi. Hans levninger ble flyttet til Zakhynthos i 1865.

Det er verdt å nevne at Solomos ble berømt som dikter allerede i ungdommen og har forblitt populær siden.