Det parasympatiske nervesystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det parasympatiske nervesystemet er markert med blått

Det parasympatiske nervesystemet er del av det autonome nervesystemet. Er den aktiv vil kroppen stort sett hvile og fordøye. Den øker aktiviteten i magen og tarmene og stimulerer utskillingen av spytt og magesaft. Det reduserer også puls og blodtrykk.

Den parasympatiske delen har sitt utspring fra hjernestammen til sacralmargen.

Forholdet til det sympatiske nervesystemet[rediger | rediger kilde]

Det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske fungerer typisk i motsetning til hverandre. Men denne motsetningen er bedre forstått som av komplementær natur heller enn som antagonistisk. Som en analogi kan man si at det sympatiske nervesystemet er gasspedal, mens det parasympatiske er bremsen. Det sympatiske nervesystemet fungerer når det er nødvendig med hurtig respons, mens det parasympatiske fungerer når det ikke trengs umiddelbar respons. Et nyttig akronym for å oppsummere det parasympatiske nervesystem er STUFA (spytt, tårer, urin, fordøyelse og avføring

Fysisk plassering[rediger | rediger kilde]

Det parasympatiske nervene hører til de indre, autonome grenene av det perifere nervesystemet. Det autonome nervesystemet, som har både sympatiske deler og parasympatiske deler, regulerer kroppens indre organer via nerver til tre slags vev: glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler. Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet arbeider sammen for å skape en synergisk stimulering som ikke bare er på og av, men som har blitt beskrevet som et kontinuum avhenging av hvor kraftig hver del forsøker å utføre sine handlinger.