Det sympatiske nervesystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det autonome nervesystem.

Det sympatiske nervesystem (i forkortet form SNS; også kalt det adrenerge nervesystem eller sympaticus) danner sammen med det parasympatiske nervesystem det autonome nervesystem. Det sympatiske nervesystem gjør det, forenklet sett, mulig for kroppen å reagere hurtig og målrettet på fare.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Den sympatiske delen av det autonome nervesystemet er et krisesystem som setter kroppen i stand til bedre å mestre en krisesituasjon. Det kan tre i kraft ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel og nedkjøling. Det virker blant annet med at pulsen øker, og blodtrykket stiger for å øke blodsirkulasjonen. Det stimulerer også til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene påvirker organene på samme måte som økt aktivitet i de sympatiske nervene.

Det sympatiske nervesystem aktiverer hva som populært kalles «kjemp eller flykt»-responsen. Denne respons er også kjent som den sympatetisk-adrenale kropprespons, da visse sympatiske fibre som ender i binyrene (men også alle andre sympatiske fibre) utskiller acetylcholin, noe som aktiverer utskillelsen av adrenalin og noradrenalin. Denne responsen, som primært virker inn på det kardiovaskulære system, blir formidlet gjennom impulser sendt gjennom det sympatiske nervesystem og indirekte gjennom catecholaminer som utskilles fra binyrene.