Det nordiske ødegårdsprosjekt

Det nordiske ødegårdsprosjekt var et samarbeidsprosjekt mellom nordiske historikere for å kartlegge nedleggingen av gårdsbruk (ødegårder) i senmiddelalderen i Norden. Prosjektet varte fra 1968 til 1981.

Ødegårdsprosjektets målsetting var formulert slik av Andreas Holmsen: «Prosjektet tar sikte på et samordnet og sammenlignende studium av bosetnings- og jordleiehistorien ca. 1300–1600, gjennom representative punktanalyser i hvert land og en felles sluttbearbeidelse av resultatene». I praksis var det studiet av ødegårdene (fraflyttede gårder) og tilbakegangen i bosetningen i senmiddelalderen (ca. 1300–1550) som kom til å stå i sentrum.

Historie

Et av temaene på den nordiske historikerkongressen i Bergen i 1964 var «Ødegårder og ny bosetning i de nordiske land i senmiddelalderen». Siden dette var et fenomen som hadde påvirket hele Norden, foreslo den norske professoren Knut Mykland at det skulle opprettes et samordnet, nordisk prosjekt for å undersøke ødegårdsfenomenet nærmere. Det var svensken Erik Lönnroth som satte prosjektet ut i livet, sammen med nordmannen Andreas Holmsen. Det nordiske statenes forskningsråd organiserte ødegårdsprosjektet som det første store samarbeidsprosjektet innenfor humanistiske fag.

De forberedende arbeidene til prosjektet begynte i 1968. I Finland ble arbeidet ledet av Arvo Soininen og Eino Jutikkala, i Sverige av Lars Olof Larsson, i Danmark av Svend Gissel, og i Norge av Andreas Holmsen. Holmsen ble senere etterfulgt av Jørn Sandnes. Ødegårdsprosjektet ble planlagt på konferanser på Lysebu ved Oslo i 1968 og 1969. Prosjektet arrangerte senere ekskursjoner og konferanser på forskjellige steder i Norden. I 1971 ble det opprettet et nordisk arbeidslederkollegium som skulle styre prosjektet, som hadde følgende medlemmer: Gissel (Danmark), Eva Österberg (Sverige), Jutikkala (Finland), Sandnes (Norge), Björn Teitsson (Island).

Arbeidet i Norge

Som faglig organ for prosjektets arbeid i Norge ble det i 1969 opprettet en «Norsk agrarhistorisk forskergruppe», med blant andre Rolf Fladby, Knut Johannessen, Håkon Hovstad, Kåre Lunden, Stein Tveite, Andreas Holmsen og Knut Mykland som medlemmer. Holmsen var formann til 1972, da han ble avløst av Jørn Sandnes.

I 1972 ble det dessuten opprettet et eget norsk råd for den norske avdelingen av ødegårdsprosjektet, som skulle stå ansvarlige overfor Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Medlemmene var Rolf Fladby, Andreas Holmsen, Knut Mykland, Jørn Sandnes og Halvard Bjørkvik. Holmsen var formann til 1973, da Fladby overtok.

Flere vitenskapelige assistenter var tilknyttet prosjektet, blant dem de senere professorene Audun Dybdahl og Helge Salvesen. Mange hovedfagsstudenter deltok i arbeidet, og flere forskere fra andre fagområder (for eksempel arkeologer og botanikere) ble trukket inn i arbeidet.

Litteratur

• Jørn Sandnes: Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser. Oslo: Universitetsforlaget, 1978.

Eksterne lenker

• Det nordiske ødegårdsprosjekts privatarkiv NTNU Universitetsbiblioteket