Det første slaget ved Panipat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det første slaget ved Panipat stod 21. april 1526 ved byen Panipat nordvest i India.

Den tyrkiskmongolsk hærføreren Babur, en etterkommer av Timur Lenk, slo da den indisk-afghanske delhisultanen Ibrahim Lodhi. Delhisultanatets tropper på mellom 50 000 og 100 000 mann stod mot Baburs 12 000 mann, men Babur hadde også 15-20 kanoner, mens de indiske truppene ikke hadde noe artilleri i det hele tatt.

Slaget ble innledet klokken seks om morgenen ved at Ibrahim Lodhi raskt rykket fram. På en avstand av 400 meter åpnet så Baburs kanoner ild, noe som fikk det indisk-afghanske angrepet til å stanse opp. Babur grep anledningen, og angrep samtidig både på høyre- og venstre flanken med sitt infanteri, som beskjøt den indisk-afghanske hæren med sine særpregede tyrkiskmongolske buer. Ibrahim Lodhi befant seg på denne tiden, sammen med 6 000 av sine tropper, i striden beskutt fra tre retninger, mens største delen av hans veldige arme, som følge av dårlig taktikk og ledelse, befant seg helt opp til halvannen kilometer fra slagplassen. Etter tre timers strid falt hærføreren Ibrahim Lodhi og hans armé ga opp.

Mens indisk-afghanerne mistet 20 000 mann på slagfeltet var de tyrkiskmongolske tapene 4 000 mann. Hadde Ibrahim Lodhi overlevd ytterligere en time hadde han sannsynligvis vunnet, ettersom Baburs arme sakte forblødde av mangel på reserver. Nå falt delhisultanatet som følge av slaget, og Stormogul riket steg inn i deres sted på den indiske halvøyen. Det første slaget ved Panipat var i militærhistorisk henseende viktig ved å være blant de første stridighetene der kruttvåpen og feltartilleri ble benyttet.

Se også[rediger | rediger kilde]