Det første meksikanske keiserriket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Imperio Mexicano
Det meksikanske keiserriket

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Ciudad de México
Areal ~4 900 000 (1 823) km²
Styreform Konstitusjonelt monarki (keiserrike)
Statsoverhode Keiser av México
Offisielle språk Spansk
Religion Romersk-katolsk kristendom
Eksisterte 18221823

Det første meksikanske keiserriket (spansk: El Primer Imperio Mexicano) var det selvstendige Mexicos navn etter selvstendigheten. Keiserriket eksisterte kun i 18 måneder, fra 21. juli 1822 til 19. mars 1823, og hadde bare én keiser: Agustín de Iturbide. Det meksikanske keiserrikets territorium omfattet den kontinentale delen av det tidligere visekongedømmet Nueva España, inkludert området styrt av generalkapteinen av Guatemala.

Etter selvstendighetserklæringen 27. september 1821 var det det meksikanske parlamentets intensjon å opprette et samvelde hvor kongen av Spania, Ferdinand VII, også ville være Mexicos keiser, men begge landene ville ha sine egne lover og lovgivende forsamlinger. Hvis kongen nektet å ta imot tilbudet, sørget loven for at et medlem av Bourbon-familien kunne overta den meksikanske tronen. Kong Ferdinand nektet å anerkjenne Mexicos uavhengighet og sa at Spania ikke ville tillate at noen annen europeisk prins overtok Mexicos trone. Etter parlamentets forslag ble dermed meksikaneren Agustín de Iturbide keiser av Mexico.

Da keiserriket brøt sammen, ble Mexico en republikk, mens Sentral-Amerika brøt ut og dannet en ny stat, Den mellomamerikanske føderasjon.