Det er det samme hvor jeg drar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Det er det samme hvor jeg drar» er en typisk emigrantvise, og er ofte kalt for «Emigrantens hjemlengsel». Visa sies å komme fra Bergen, og var veldig populær blant sjøfolk i området på 1920-tallet. Den er innspilt på en rekke plater, både Gunnar Engedahl og Erling Stordahl samt Magnus Samuelsen hadde suksess med denne på 1940- og 1950-tallet. Den er også innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 4 med Helge Borglund. Hans Petter Hansen spilte sangen inn på albumet Vind i seilå fra 2007.Alf Prøysen samlet den også inn i sin visespalte i «Magasinet for alle» å midten av 1950-tallet, da under tittelen «Hjemlengsel».

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Titt og ofte må jeg tenke på den skjønne barndomstid,
    den tid som svant så altfor hurtig hen,
    den gang jeg som liten gutt var lykkelig og glad og fri
    men den tiden kommer aldri mer igjen.
    Refreng: Det er det samme hvor jeg drar jeg minnes mor og far
    og hjemmet der hvor søskenflokken bor,
    hver en morgen, middag, kveld min tanke følger av seg selv,
    til mitt kjære barndomshjem langt mot nord.
  2. Aldri glemme kan jeg dagen da jeg hjemmet mitt forlot,
    og reiste til et sted langt bort i vest,
    kameratene de kom til meg og avskjedstalen sa:
    Ute er det bra men hjemmet er nok best.
  3. Og min gamle far og mor de begge to i døren sto,
    og under tårer et farvel kom frem.
    Jeg får aldri se dem mere i livet her på jord,
    de er begge vandret til et bedre hjem
  4. Jeg gikk der hele dagen og jeg gjette ku og får,
    og jeg ble trett og ruslet hjem til mor,
    når min aftenbønn var endt fikk jeg sove søtlig inn
    i det kjære lille hjem der opp i nord.
  5. Når min arbeidsdag er endt da mitt største ønske er
    å gjense Norges dal og li og fjord.
    Å la meg få lukke øynene hvor barndomsminner gror
    i det kjære lille hjem der opp i nord.

Kilder[rediger | rediger kilde]