USAs senat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Det amerikanske senatet)
Gå til: navigasjon, søk
USAs senat
engelsk United States Senate
USAs senat
USAs senat
System: Overhus
President: Joe Biden
President pro tem: Patrick Leahy
Ant. representanter: 100
Partier: Demokratene
Republikanerne
Møtested: United States Capitol
Nettside: senate.gov
Senatet er det venstre kammeret i bygningen til KongressenCapitol Hill.

USAs senat (engelsk: United States Senate) er ett av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.

Også flere av USAs delstater har en lovgivende forsamling med et senat som ett av to kamre.

Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Senatorer sitter i seks år, etter grunnloven begynner deres funksjonstid kl. 12:00 den 3. januar året etter et valg. Grunnlovens krav er at man må være minst 30 år gammel, ha vært amerikansk statsborger i ni år og være bosatt i den delstaten man stiller til valg i. Senatsvalgene rulleres, slik at en tredjedel av senatorene er på valg annethvert år, og det er ingen begrensninger på hvor ofte man kan gjenvelges.

Det seneste valget foregikk 6. november 2012, der 33 senatsseter stod på valg. Fra januar 2013 har Senatet 45 republikanere, 53 demokrater, 1 uavhengig moderat og én uavhengig sosialdemokrat. Begge de uavhengige allierer seg med demokratene. En demokratisk senator fra New Jersey døde i juni 2013 og den republikanske guvernøren oppnevnte en republikaner til å erstatte ham frem til et suppleringsvalg er holdt i oktober. Den nåværende sammensetningen er således 46 republikanere, 52 demokrater og 2 uavhengige.

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske visepresidenten er i følge grunnloven den formelle formannen i Senatet, men han har kun stemmerett ved stemmelikhet. I tillegg velges en president pro tempore (dvs. midlertidig leder), normalt den lengst sittende senator fra flertallspartiet. Fra desember 2012 er dette Patrick Leahy, en demokrat fra Vermont.

President pro tempore er mest et representasjonsverv, men i henhold til Presidential Succession Act av 1947 er innehaveren nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (nest etter visepresidenten og talsmannen i Representantenes Hus), dersom en president faller fra. Normalt styres imidlertid de daglige debattene på rundgang, ofte blant de ferskeste senatorene. Dette gjøres dels fordi disse har færre tyngre daglige oppgaver og dels som et ledd i opplæringen av nye medlemmer i de mange innfløkte parlamentariske prosedyrene i Senatet.

En berømt del av Senatets prosedyre er den såkalte filibuster. Dette vil si at en senator nekter å gi fra seg taleretten i den hensikt å stoppe en avstemning fra å finne sted og dermed hindre en lov fra å bli vedtatt. Ifølge reglementet kreves det 60 stemmer for å avslutte en debatt («cloture»), og taktikken er derfor effektiv i mange saker. Et mindretall på 41 senatorer kan således hindre et lovforslag i å bli vedtatt. Filibustere kan imidlertid ikke anvendes i budsjettsaker.

Rekorden for lengste filibuster innehas av Strom Thurmond. Han leste blant annet opp valglovene til 47 amerikanske delstater før en sekretær hentet ham ned av helsemessige grunner. Da hadde han snakket i hele 24 timer og 18 minutter.

Offisielt er Senatet sidestilt med Representantenes hus, i praksis anses det for å være overordnet. Kun Senatet har jobben med å godkjenne presidentens kandidater til verv som regjeringsmedlemmer og føderale dommere. Ved riksrett er det Representantenes hus som reiser tiltale, mens Senatet dømmer. Det kreves 2/3 flertall for å avsette f.eks. en sittende president eller en dommer.

Historisk sett ble senatorer oppnevnt av delstatsforsamlingene, dette for å sikre delstatenes fortsatte innflytelse over sentralmakten. Direkte valg ble innført ved 17. grunnlovstillegg av 1913.

Viktige roller i Senatet[rediger | rediger kilde]

Hver av partiene velger hver sin innpisker («whip»). Vedkommende har en meget viktig jobb. Innpiskeren har ansvaret for å påse at tilstrekkelig antall av partigruppens medlemmer møter opp ved voteringene, og at de følger partilinjen. Innpiskeren er nummer to i partigruppenes indre hierarki. Demokratenes innpisker er Richard Durbin fra Illinois, mens republikanernes innpisker er John Cornyn fra Texas.

Videre velger republikanerne og demokratene en majoritetsleder og en minoritetsleder, avhengig av hvilket parti som har makten. Fra januar 2007 er majoritetslederen demokratenes Harry Reid fra Nevada, mens minoritetslederen er den republikanske senatoren Mitch McConnell fra Kentucky. Det er sedvanerett i Senatet at personen som styrer debatten gir ordet først til de to lederne.

Komiteer[rediger | rediger kilde]

  1. Standing Committee on Agriculture, Nutrition, and Forestry
  2. Standing Committee on Appropriations
  3. Standing Committee on Armed Services
  4. Standing Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs
  5. Standing Committee on Budget
  6. Standing Committee on Commerce, Science, and Transportation
  7. Standing Committee on Energy and Natural Resources
  8. Standing Committee on Environment and Public Works
  9. Standing Committee on Finance
  10. Standing Committee on Foreign Relations
  11. Standing Committee on Health, Education, Labor, and Pensions
  12. Standing Committee on Homeland Security and Governmental Affairs
  13. Standing Committee on Judiciary
  14. Standing Committee on Rules and Administration
  15. Standing Committee on Small Business and Entrepreneurship
  16. Standing Committee on Veterans Affairs
  17. Select Committee on Indian Affairs
  18. Select Committee on Ethics
  19. Select Committee on Intelligence
  20. Special Committee on Aging

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: US Congress – bilder, video eller lyd