Den fjerde statsmakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De andre statsmaktene er den utøvende (i Norge: Kongen (ved regjeringen)), den lovgivende (i Norge: Stortinget) og den dømmende (domstolene).

Begrepsbruken kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand).[1] I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.[2]

I prinsippet[trenger referanse] bør «den fjerde statsmakt» være et vern om den personlige friheten, og overvåke og påtale overgrep mot enkeltmennesker, som blir begått av de tre andre statsmaktene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Allern, Sigurd: Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996) side 40-42.
  2. ^ Se Smith, Eivind: «Sverige som konstitusjonelt demokrati» i Stat og makt. Artikler i utvalg 1980–2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51-53.
  3. ^ Røisland, Christin: Selvjustis i norsk presse : en innholdsanalyse av uttalelsene avgitt av Pressens Faglige Utvalg for perioden 1995-2005 (Hovedoppgave i statsvitenskap – Universitetet i Oslo, 2007) side 4