De seks klassiske mesterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Båtreise på floden nedenfor buddhisttempelet», av Wu Li.
Denne scenen fra Yangzi-floden var malt med tusj og farve på papir av Wáng Huī, den mest kjente av de seks klassiske mesterne.

De seks klassiske mesterne eller de seks mesterne fra det tidlige Qing-dynastiet (kinesisk: 清六家; pinyin: Qīng Liù Jiā; Wade–Giles: Ch'ing Liu Chia) var en gruppe viktige kinesiske malere i Qing-dynastiet på 1600- og tidlig 1700-tall. De var også kjent som ortodokse mestere i «den lærde maleren»s skole, og de fokuserte på revitaliseringen av den tradisjonelle malerstilen slik som den var utviklet under det sene Ming-dynasti av Dong Qichang (15551636) i hans teori om de nordlige og sørlige malerskoler.

Gruppens arbeider er generelt sett konservative, forsiktige, subtile og komplekse når de sammenlignes med de «individualistiske» samtidige.[1] De seks klassiske mesterne satte sitt preg på landskaps- og blomstermalekunsten i den første fase av Qing-dynastiet. Et av de meste kjente verkene er rullen Hvite skyer over Xiao og Xiang, som er laget av Wang Jian i 1668 i tusj og farger på papir, etter Zhao Mengfu. Rullen er utstilt i Freer Gallery of Art, Washington, D.C..

De seks mesterne var:[2]

De med familienavnet Wang skilles gjerne ut som «De fire Wang».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopaedia Britannica: «Six Masters of the early Qing period» (Besøkt 12. november 2012)
  2. ^ Cihai: Ci hai bian ji wei yuan hui (辞海编辑委员会). Ci hai (辞海). Shanghai: Shanghai ci shu chu ban she (上海辞书出版社), 1979 Page 958.