De hviterussiske høyder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beliggenheten til De hviterussiske høyder (i lilla)

De hviterussiske høyder (hviterussisk: Беларуская града – Bjelaruskaja Hrada, også kalt De vestrussiske høyder da Hviterussland ennå var en del av Russland) er et høydedrag i den nordlig-sentrale delen av Hviterussland. Det høyeste punktet er Hara Dziarzjynskaja på 345 moh.

Høydene er en del av Den østeuropeiske slette. Mot øst fortsetter de som Smolenskhøydene, og i nordvest går de over i Den baltiske landrygg. Mot sør ligger Polesie-senkningen.

Høydene består av en serie av endemorener fra istiden. Landskapet domineres av bølgende åser og strekker seg rundt 500 km i retning fra vest-sørvest til øst-nordøst, fra området ved Brest, nær grensa mot Polen til den russiske byen Smolensk.[1] Geologisk består høydene hovedsakelig av morenemasse samt glasiale og alluviale sedimenter.[1]

De hviterussiske høyder er kildeområde for elvene Nemunas og Berezina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 53°52′26″N 26°59′09″Ø