Det Danske Akademi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Danske Akademi»)

Det Danske Akademi er en dansk uavhengig institusjon med formål å «virke for dansk ånd og sprog, især indenfor litteraturen» og består pr 2024 av høyst 20 medlemmer, som en gang i måneden møtes på Karen Blixens tidligere hjem, Rungstedlund. Medlemmene er oftest forfattere av skjønnlitteratur eller litteratur- og språkforskere. Medlemskapet er frivillig og ulønnet.[1]

Det Danske Akademi ble stiftet 28. november 1960 på initiativ av blant andre Karen Blixen, Tom Kristensen, H.C. Branner, den blinde forfatteren Karl Bjarnhof (1898-1980),[2] kunsthistorikeren Christian Elling (1901-74)[3] og Jacob Paludan. Dansk presse og offentlighet gjorde seg i starten svært lystig over denne selvutnevnte institusjonen,[4] men snart ble det regnet som en stor ære for en forfatter å bli tilbudt medlemskap. Bare to av medlemmene var kvinner, Karen Blixen selv og Agnes Henningsen,[5] og begge døde i 1962; så i 1964 mente arbeiderbevegelsens avis Aktuelt (1871-2001) at Tove Ditlevsen ville være den rette til å opprette en kjønnsbalanse. Imidlertid opptok akademiet ingen kvinner igjen før Elsa Gress (1919-88)[6] ble utnevnt i 1975.[7]

Opprinnelig skulle akademiet ha 12 medlemmer. Dette ble i 1961 utvidet til 16, og i 1966 gikk akademiet sammen med Selskabet til de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse (stiftet i 1759).[8] Sistnevntes formue satte akademiet i stand til å dele ut den store prisen annethvert år fra 1968.[9] Fra 1994 åpnet akademiet for å ha inntil 20 aktive medlemmer. Medlemskapet er livsvarig.[10]

I 1974 var det flertall for at Tove Ditlevsen skulle motta akademiets store pris. Thorkild Bjørnvig bekreftet i september 1974 at hun på møtet før endelig avstemning var utpekt som sikker kandidat. Men så endret plutselig kulturministeriet reglene, slik at flertall ikke lenger var nok for å vinne. Nå skulle valget avgjøres av et visst antall stemmer, og med en enkelt stemmes overvekt gikk prisen til Sven Holm i stedet. Karl Bjarnhof forlot akademiet i protest mot forbigåelsen av Ditlevsen; også avisen Politiken tok åpent avstand fra måten Ditlevsen ble forbigått på.[11]

Ebbe Kløvedal Reich tok en gang initiativ til et alternativt forfattermøte i Fælledparken i København som et motstykkke til akademiet. Han rakk så vidt å delta i begge møtene ved å springe fra akademiet til Fælledparken for å rekke sitt eget protestmøte. Klaus Rifbjerg var også en skarp kritiker, til han i 1966 selv ble tildelt akademiets store pris, og året etter fikk medlemskap. I 2010 var han akademiets lengst sittende, nålevende medlem.[12]

I 2020 forlot Suzanne Brøgger, Astrid Saalbach, Ida Jessen og Jens Smærup Sørensen akademiet i protest mot at Marianne Stidsens hadde kalt MeToo-debatten for en terrorbevegelse.[13]

Priser[rediger | rediger kilde]

Det Danske Akademi utdeler følgende priser, hovedsakelig til forfattere:

Dessuten deles det ut to medaljer:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det danske akademis hjemmeside
  2. ^ Elmquist, Carl Johan: «Karl Bjarnhof» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 2. mai 2024 fra [1]
  3. ^ Jensen, Hannemarie Ragn: «Christian Elling» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 2. mai 2024 fra [2]
  4. ^ Johanne Duus Hornemann: «Akademiet for den gode smak», Kristeligt Dagblad 20. november 2010
  5. ^ Store norske leksikon (2005-07); Lome, Ragnild: «Agnes Kathinka Malling Henningsen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2024 fra [3]
  6. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Elsa Gress» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2024 fra [4]
  7. ^ Karen Syberg: Tove Ditlevsen: Myte og liv (s. 301), Forlaget Tiderne skifter, 1997, ISBN 87-7445-713-6
  8. ^ Brostrøm, Torben: «Selskabet til de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 2. mai 2024 fra [5]
  9. ^ Pedersen, Olaf; Jansen, F.J. Billeskov; Salling, Emma: «akademier» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 2. mai 2024 fra [6]
  10. ^ «Medlemmer», hentet fra Wayback Machine
  11. ^ Karen Syberg: Tove Ditlevsen: Myte og liv (s. 337)
  12. ^ Johanne Duus Hornemann: «Akademiet for den gode smak», Kristeligt Dagblad 20. november 2010
  13. ^ «Marianne Stidsen: Derfor er MeToo en terrorbevægelse», Berlingske 21. oktober 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]