Daniel Tilas
| Daniel Tilas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1712[1][2] Ramsbergs församling[1] | ||
| Død | 27. okt. 1772[2][3] (60 år) Stockholm[2] | ||
| Beskjeftigelse | Mineralog, universitetslærer, landshøvding, tegner, heraldiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet[2] | ||
| Ektefelle | Hedvig Reuterholm (1740–)[2][4] Anna Katarina Åkerhielm (1743–)[2][4] | ||
| Far | Olof Tilas[1][2][4] | ||
| Mor | Maria Hjärne[1][2][4] | ||
| Barn | Samuel Olof Tilas | ||
| Nasjonalitet | Sverige[5] | ||
| Gravlagt | Bromma kirke (gravsted: Hjärnes burial vault)[6] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien (1739–)[2][4] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Nordstjerneordenen (1757) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Daniel Tilas (født 2. mars 1712 på Gammelbo bruk i Ramsbergs socken, Västmanland, død 27. oktober 1772 i Stockholm), var en svensk friherre, landshøvding, heraldiker, genealog og bergvitenskapsmann.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Daniel Tilas var sønn av Olof Tilas og Maria Hjärne. Faren, som tilhørte samme slekt som Granfelt fra Dal, var major når han ble adlet i 1719, da Daniel var sju år. Bestefaren var den kjente Urban Hiärne.
Tilas studerte i Uppsala og ble auskultant i Bergskollegium i 1732, deretter foretok han en mengde reiser i Bergslagen, Norge, Karelen og Russland. Han ble valgt som en av Kungliga Vetenskapsakademiens tidlige medlemmer etter at det ble opprettet i 1739.[7] Han var hovjunkare i 1739, bergsdirektör i 1740–1745, kammerherre i 1743, assessor i Bergskollegium 1745, bergsråd i 1755, landshøvding i 1762, friherre i 1766, riksheraldiker i 1767 og var tilstede i ellve riksdager.
Som vise grensekommissær i grensekommisjonens arbeid mellom Sverige og Norge vandret han hele grensestrekningen fra Värmland til Torneå lappområde. I vår tid har hans Mineral-historie öfwer Osmunds-fjellet uti Rättwiks Sochn og Øst-Dalarne (1740) blitt kjent som en av de eldste kjente geologiske beskrivelsene av et område. Han var kommandør av Nordstjärneorden.
Han giftet seg i 1741 med Hedvig Reuterholm og i 1743 med Anna Katarina Åkerhielm af Margaretelund. Han fikk ni barn, men ingen barnebarn.
Barn[rediger | rediger kilde]
- Samuel Olof Tilas
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Ramsbergs kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/11259/C/2 (1699-1725), bildid: C0001191_00077, sida 66», besøkt 29. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Svenskt biografiskt handlexikon, «Tilas, Daniel», besøkt 29. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 7b942bce-6e6a-4345-99e7-b729650d8960, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Svenska adelns Ättar-taflor, runeberg.org, undertittel Afdelning 4. Skytte af Duderhoff - Östner, jemte tillägg, rättelser och slutord, side(r) 388, besøkt 29. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska adelns Ättar-taflor, undertittel Afdelning 4. Skytte af Duderhoff - Östner, jemte tillägg, rättelser och slutord, runeberg.org, side(r) 388, besøkt 29. juli 2020, «begrafven i Hjärneska grafven i Bromma kyrka»[Hentet fra Wikidata]
- ^ (sv) Vetenskapsakademin i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tilas, Daniel i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
- Ny svensk historia - en bokfilm 1771-1810, Erik Lindorm/Riksbiblioteket, 1979, s. 75.