Dagfinn Sundal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dagfinn Elling Sundal (født 28. februar 1945 utenfor Bergen) er en norsk investor, megler og finansmann. Han er utdannet ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Etter 14 års erfaring i Andresens Bank, Bøhn & Co., samt Den Norske Creditbank, besluttet Sundal den 25. juni 1984 å danne meglerhuset Sundal & Co sammen med Jan Petter Collier. Navnet reflekterte det daværende styrkeforholdet, Sundal satt på 65 % av aksjene og Collier resten. Selskapet ble en braksuksess, Sundal ble av mange ansett som en av bransjens desidert beste og opparbeidet seg raskt en betydelig formue. Han var sågar Nei-Generalen under den påtenkte Storebrand – Kreditkassen fusjonen. Sundal var av den oppfatning at staten ville oppnå en altfor dominerende rolle dersom fusjonen ble gjennomført, og torpederte dermed fusjonen.

Rett før krakket i 1987 solgte de to partnerne selskapet til HSBC, før de kjøpte det tilbake i 1992. Etter dette gikk det tilsynelatende bedre, og emisjoner, salg av store aksjeposter, obligasjonslån førte til respektable overskudd:

  • 1993: 116 millioner kroner
  • 1994: 93 millioner
  • 1995: 101 millioner

I 1995 besluttet Sundal å slutte som aksjemegler og fratrådte selskapet han hadde vært med på å grunnlegge. Etter dette har han sittet i en rekke styrer og arbeider nå som frittstående investor, med en forkjærlighet for det unoterte markedet og PC-systemer. Sundal var jokeren for å få godkjent fusjonen mellom Alphatron Industrier, Norautron og Ecotron. Dette fordi han av sine medeiervenner ble betraktet som den aksjonæren som reelt kontrollerte Alphatron Industrier. Sundal var også sentral da styret i Stentofon, et tidligere storselskap innen kommunikasjon, ble kastet etter et avgjørende aksjonæropprør.