DNV Fuel Fighter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

DNV Fuel Fighter er en elbil som blir utviklet i Norge som et studentprosjekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den ble bygd for å delta i Shell Eco Marathon, en konkurranse hvor målet er å kjøre så drivstoffeffektivt som mulig.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den originale DNV Fuel Fighter[1] ble laget av ti studenter fra NTNU, som en del av deres masteroppgaver i 2009. Bilen fikk navnet sitt etter deres hovedsponsor: DNV (Det Norske Veritas).

Den originale DNV Fuel Fighter var en videreutvikling av forgjengeren PureChoice[2], som deltok i Shell Eco Marathon 2008 og vant en andreplass i ”Urban Concept”-klassen[3]. Ønsket om å gjenta suksessen og faktisk vinne konkurransen drev så frem laget bak den originale DNV Fuel Fighter. De ønsket også å være den første bilen som kunne kjøre mer enn 1000km på energimengden til en liter bensin.

Da den originale DNV Fuel Fighter deltok i Shell Eco-marathon 2009 kjørte alle bilene tre forsøk. På grunn av tekniske problemer fulførte laget bare det siste, men endte opp med å vinne ”Urban Concept”-klassen og satte en ny verdensrekord[4] etter å ha kjørt med en effektivitet som tilsvarte 1246 km på en liter bensin. Avstanden ble regnet ut ved å ta energimengden brukt i form av hydrogen, for så å sammenligned det energimengden i en liter bensin.

Den originale DNV Fuel Fighter vant også prisen for laveste CO2 utslipp i ”Urban Concept”-klassen med utslipp av 2.6g/km.

I forberedelsene til Shell Eco-marathon 2010 jobbet gruppen hardt for å ta bilen til ett nytt nivå. Arbeidet ga ikke de ønskede resultatene og bilen greide ikke å fullføre et gyldig forsøk

Etter det mislykkede forsøket i 2010 fokuserte laget bak DNV Fuel Fighter 2011 på systemtenkning og kvalitet og greide en andreplass[5] i ”Urban Concept”-brencelle-klassen. Det året kjørte den originale DNV Fuel Fighter med en effektivitet tilsvarende 957 km på en liter.

Med et chassis som hadde vært gjennom fire konkurranser og hundrevis av modifikasjoner skjønte 2012-laget fort at systemet ikke var robust nok til flere konkurranser. Elbilteknologien hadde utviklet seg mye siden PureChoice-laget valgte brenncelle-teknologien og prestisjen til elbilklassen hadde økt. Derfor ble en ny bil bygd for å delta i elbil-klassen: DNV Fuel Fighter 2.

Den nye bilen var en stor suksess, men den plasserte ikke NTNU på pallen. Hard konkurranse og tekniske problemer var deler av grunnen. I arbeidet mot Shell Eco-marathon vil en ny gruppe utvikle bilen under det gamle navnet: DNV Fuel Fighter.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Bil (År) Klasse Posisjon Offisielt resultat
Pure choice (2008) "Urban Concept" - Hydrogen 2.[6] 792 km/l
DNV Fuel Fighter (2009) "Urban Concept" - Hydrogen 1.[7] 1246 km/l
DNV Fuel Fighter (2010) "Urban Concept" - Hydrogen - -
DNV Fuel Fighter (2011) "Urban Concept" - Hydrogen 2.[8] 99 km/kWh
DNV Fuel Fighter 2 (2012) "Urban Concept" - Batteri 5.[9] 162.9 km/kWh

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DNV Fuel Fighter». dnv.us. 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  2. ^ «Fuel Fighter & PureChoice». fuelfighter.no. 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  3. ^ «Urban Concept class». shell.com. 2009. Besøkt 2. februar 2010. 
  4. ^ NRK Trøndelag: Verdens mest bensingjerrige bil (publisert 9. mai 2009) Besøkt 13. mai 2014
  5. ^ «SECOM reults - Europe 2011». 2011. Besøkt 12. november 2012. 
  6. ^ «Shell Eco-marathon 2008 results». dnv.us. 2008. Besøkt 12. november 2012. 
  7. ^ «Shell Eco-Marathon, fuel cell cars, ultra efficient cars - NTNU». 2009. Besøkt 12. november 2012. 
  8. ^ «SECOM reults - Europe 2011». 2011. Besøkt 12. november 2012. 
  9. ^ «Shell Eco Marathon results - Europe 2012». 2012. Besøkt 12. november 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]