D-mannose
D-Mannose er en naturlig sukkerart, som blant annet finnes i små mengder i kroppen samt i en del planter. Karbohydratet har sumformel C6H12O6 og er et monosakkarid som tilhører aldoheksose-gruppen.
Fremstilling[rediger | rediger kilde]
D-Mannose kan produseres på flere måter, ved syntese, kjemisk ekstraksjon eller naturlig ekstraksjon. Ved syntese brukes ofte syrer og barium under fremstillingen, og ved kjemisk ekstraksjon brukes gjerne løsemidler. Naturlig ekstraksjon foregår ved at veden i ulike tresorter males opp med vann til en masse for deretter å kjøres gjennom et lysfilter som lader sukkerpartiklene slik at de fester seg på en filterplate. Filtrene skrapes deretter rene for sukker og D-Mannosen renses ytterligere. Dette gir ren naturlig D-Mannose. Tresortene som oftest brukes er bjørk, bøk og lerk.
Fordøyelse[rediger | rediger kilde]
D-Mannose er trygt å innta, selv i større doser.[1] Det metaboliseres ikke av kroppen, men skilles ut av nyrene i løpet av få timer etter inntak, for deretter å gå videre ut i urinen. 90% innen de første 30-60 minutter. Det vil derfor ikke påvirke blodsukkeret og er følgelig trygt for diabetikere.
Bruk[rediger | rediger kilde]
D-Mannose er primært brukt som naturmiddel mot blærekatarr og urinveisinfeksjon (UVI).[2][3] Det er hevdet å virke ved en antiadherende effekt ved at D-Mannose-molekyler fester seg til reseptorer på bakteriene slik at disse ikke kan holde seg fast i urinveienes slimhinner, og dermed skylles ut med urinen.