Convair CV-300-ulykken i 1977

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Convair CV-300-ulykken i 1977
Convair-240-color.jpg

En Convair 240. Det var en konvertert versjon av dette flyet som krasjet.

Oversikt
Dato  20. oktober, 1977
Årsak  Gikk tom for drivstoff, krasjet under nødlanding
Ulykkessted  Tungt sumpområde, Amite County, five miles northeast of Gillsburg, Mississippi
Koordinater  31°04′19″N 90°35′57″V[1]
Tok av fra  Greenville, South Carolina, USA
Destinasjon  Baton Rouge, Louisiana, USA
Omkomne  6
Fly
 Flytype  Convair 300 fra 1949[2]
Operatør  L&J Company Addison, Texas
Registreringsnr.  N55VM
Passasjerer  24
Mannskap  2
Overlevende  20

Convair CV-300-ulykken i 1977 er kjent som ulykken der flere medlemmer av sørstatsrock bandet Lynyrd Skynyrd døde. Bandet hadde charteret en CV 300 (en konvertert CV 240) for den aktuelle tureen deres etter utgivelsen av albumet Street Survivors. Torsdag 20. oktober 1977, etter at flyet hadde tatt av fra Greenville, South Carolina forsøkte pilotene en nødlanding nær Baton Rouge, Louisiana, noe som resulterte i ulykken der 6 personer døde, inkludert de to pilotene.

Ulykken[rediger | rediger kilde]

Ulykken tok livet av vokalist Ronnie Van Zant, gitarist/vokalist Steve Gaines, korist Cassie Gaines (Steve sin eldre søster), assisterende road manager Dean Kilpatrick, og pilot Walter McCreary, samt co-pilot William Gray.

20. oktober 1977, bare tre dager etter utgivelsen av Street Survivors og etter kun fem show, gikk den innleide Convair CV-300 tom for drivstoff nær slutten av den planlagte turen fra Greenville, South Carolina til Baton Rouge, Louisiana.

Selv om pilotene forsøkte en nødlanding på en liten flystripe, krasjet flyet i en skog nær Gillsburg, Mississippi. Medisinsk personell kom raskt til ulykkestedet og begynte å frakte ut skadede og døde. Ofrene ble tatt til sykehuset i nabobyen McComb og Jackson med ambulanser og andre kjøretøy. Gitarist Allen Collins knakk to virvler i nakken, og både Collins og bassist Leon Wilkeson måtte nesten amputert armene som følge av skader. Wilkeson fikk også alvorlige indre skader, blant annet en punktert lunge, samt at de fleste av tennene hans ble slått ut. Gitarist Gary Rossington brakk begge armene, hans høyre ben og hans bekken i ulykken, samt at han fikk interne skader i mage og lever. Korist Leslie Hawkins fikk hjernerystelse (som førte til nevrologiske problemer), brakk nakken på tre steder og hadde alvorlige sår i ansiktet.

Besetningsmedlem Steve Lawler led alvorlige hematomer og ansikts sår. Sikkerhets manager Gene Odom ble alvorlig brent på armen og ansiktet, og mistet synet på ett øye som følge av et nødbluss om bord i flyet som ble aktivert under ulykken. Keyboardisten Billy Powell sin nesen ble nesten revet av da han fikk alvorlige ansikts flenger (samt dype flenger på hans høyre kne). Han skapte senere kontrovers ved å gi en uhyggelig beretning om Cassie Gaines sine siste øyeblikk. På programmet VH1 Behind The Music hevdet han at koristen sin strupen ble kuttet fra øre til øre, og at hun blødde i hjel i armene hans. Powell hevdet også at Ronnie Van Zant sitt hode hadde blitt knust. Powell sin versjon av hendelsene har blitt avvist av både Artimus Pyle og Judy Van Zant Jenness, som la ut obduksjonsrapporter på bandets nettside tidlig i 1998 for å få fram sannheten.[3] Powell ble refset i mediene av Pyle og Van Zant Jenness for skape unødvendig vanskeligheter for Gaines-familien. Likevel forble Powell på god fot med de øvrige bandmedlemmene.

Trommeslager Artimus Pyle, det eneste bandmedlemmet som var oppegående, krøp ut av flyvraket med flere brukne ribben, og gikk ett stykke fra krasjstedet gjennom myrlendte skoger med turnee-mannskapet Kenneth Peden Jr og Marc Frank. De tre skadde mennene endelig fikk oppmerksomheten til bonden Johnny Mote, som hadde kommet for å undersøke etter han hadde observert flyet. To versjoner av historien eksisterer på hva som skjedde. Enten skulle Mote ha skutt et advarselskudd opp i luften (da han trodde de pjuskete menn hadde rømt fra et nærliggende fengsel) eller så skal han faktisk ha skutt Pyle i skulderen - ingen rapporter er helt pålitelig. Pyle hevdet i et intervju i februar 2007 på Howard Sterns Sirius radioprogram at Mote hadde skutt ham. Mote selv har alltid nektet for å ha skutt trommeslageren. I 1996 ringte Pyle Mote for å takke ham for hans hjelp etter flystyrten.[4]

Den Convair CV-300 som styrtet hadde blitt vurdert brukt av Aerosmith for mulig bruk på forsommeren 1977, men ble avvist fordi man mente at verken flyet eller mannskapet var opp gode nok. Aerosmiths assisterende sjef for flygeoperasjoner Zunk Büker forteller at han så piloter McCreary og Gray begge drikke fra en flaske Jack Daniel's, mens han og faren inspisere flyet. Aerosmiths mannskaper ble også lettet fordi bandet, spesielt Steven Tyler og Joe Perry, hadde forsøkt å presse sin ledelse til leie dette spesifikke flyet.[5]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Sitat The National Transportation Safety Board har fastslått at den sannsynlige årsaken til denne ulykken var drivstoff utmattelse og totalt tap av kraft fra begge motorene på grunn av mannskapets uoppmerksomhet på drivstofftilførsel. Utilstrekkelig flygeplanlegging og en motor funksjonsfeil av ubestemt art i høyre motor som resulterte i "torching" og høyere enn normalt drivstoff forbruk bidro også til ulykken. Sitat
– NTSB ulykkes rapport[6]

Det er kjent at motorens magnet - en tennings enhet som gir gnist til motoren - hadde feilet (Powell, blant annet fortalte at han hadde sett flammene skyte ut av høyre motor på en tur like før ulykken), og at pilotene McCreary og Gray hadde tenkt å reparere den skadde delen da reisefølge ankom i Baton Rouge. Cassie Gaines var angivelig så engstelig for å fly i Convairen at hun tilbød seg å kjøre i bandets lastebil i stedet; Ronnie Van Zant hadde overtalt henne til å ta flyet 20. oktober.[7]

Det er mulig at den skadde magneten lurte pilotene til å skape en usedvanlig rik drivstoffblanding, som forårsaket Convairen til å gå tom for drivstoff. Det ble foreslått på VH-1 Behind The Music at pilotene, i panikk da motoren sviktet, ved et uhell dumpet det gjenværende drivstoff, i stedet for å overføre det til venstre motor. Pyle opprettholder i sitt intervju med Howard Stern at bensinmåleren i den eldre modellen flyet sviktet og flygerne ikke hadde klart å sjekke tankene manuelt før de tok av. I sin bok Lynyrd Skynyrd: Remembering Free Birds of Southern Rock, gjør Gene Odom en ubekreftet beskyldning om at co-pilot William Gray var svekket fordi han hadde tilbrakt en del av forrige natt med å sniffe kokain, toksikologirapportene fra begge pilotenes obduksjoner viste at ingen av dem hadde verken alkohol eller narkotika i blodet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b U.S. National Transportation Safety Board 1978, p. 3.
  2. ^ ASN Aircraft accident Convair CV-300 N55VM Gillsburg, MS; Retrieved 9/3/11
  3. ^ Marley Brant (2002). Freebirds: The Lynyrd Skynyrd Story, s. 155. USA. ISBN 0823083217.
  4. ^ Marley Brant (2002). Freebirds: The Lynyrd Skynyrd Story. USA. ISBN 0823083217.
  5. ^ Stephen Davis (2004). Freebirds: The Lynyrd Skynyrd Story. USA. ISBN 0823083217.
  6. ^ U.S. National Transportation Safety Board 1978, Sec 3.2 Probable Cause, s. 16.
  7. ^ Marley Brant (1997). Walk This Way: The Autobiography of Aerosmith, s. 304. USA. ISBN 0380975947.