Convair CV-240-familien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Convair 240
Convair 240
Convair 340
Informasjon
Rolle 2-motors lavvinget passasjerfly
Produsent Convair
Første flyvning 16. mars 1947
Produsert 19471956
Antall produsert 125
Passasjerer 40
Mannskap 3
Videreutviklet til Convair 880
Spesifikasjoner
Lengde 22,80 m
Høyde 8,20 m
Vingespenn 28 m
Vingeareal 75,90
Egenvekt 11 540 kg
Vekt (lastet) 19 280 kg
Motorer Pratt & Whitney R-2800 Double Wasp Stjernemotor
Topphastighet 507 km/t
Marsjfart 451 km/t
Marsjhøyde 4 880 m
Rekkevidde 1 930 km
Klatrefart 463 m/min

Convair 240 var et passasjerfly produsert av Convair mellom 1947 og 1956. Flyet ble utviklet på grunnlag av en forespørsel fra American Airlines om å lage et passasjerfly med trykkabin til å erstatte det klassiske Douglas DC-3.

Convairs originale utkast var designet med to motorer og 40 seter, noe som også er forklaringen på at flyet har benevnelsen CV-240. Den første prototypen fløy 16. mars 1947, og den første produksjonsmodellen ble levert til American Airlines den 28. februar 1948. 75 fly ble levert til dette selskapet og 50 ble levert til Western Airlines, Continental Airlines, Pan American World Airways, KLM og Trans-Australia Airlines. Convair 240 var også det første private flyet som ble brukt i en amerikansk presidentkampanje. I 1960 brukte John F. Kennedy en CV-240 med kallenavn «Caroline» i sin første valgkamp. Flyet er bevart og utstilt ved National Air and Space Museum.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Convair CV-340 fra KLM lander i Manchester Airport, Ringway i 1954
Convair CV-440 «Metropolitan» fra LufthansaKøbenhavn lufthavn, Kastrup i 1968
Convair CV-580 fra Pionairs australske operatør. Dette flyet er konvertert fra en CV-340
Convair CV-640F fraktfly fra Kitty Hawk Aircargo konvertert med Rolls-Royce Dart turboprop motorer

Sivile varianter[rediger | rediger kilde]

Convair Model 110

Convair Model 110 er modelbetegnelsen på en prototype uten trykkabin med seter for 30 passasjerer. Vingespennet var på 89 fot (27,13 meter) og lengden var på 71 fot (21,64 meter). Maskinen hadde to motorer på 2,100 hk (1,567 kW) av typen Pratt & Whitney R-2800-SC13G. Kun ett eksemplar ble bygget.[1]

Convair CV-240

Convair CV-240 er den første produksjonsversjonen den var utstyrt med to stykk motorer av typen Pratt & Whitney R-2800.

Convair CV-240-21 Turboliner

Convair CV-240-21 Turboliner er en version konvertert til turboprop med Allison T38 motorer. Den ble den første turboprop flymaskin som fløy i USA (den 29. desember 1950), men problemer med motorene resulterte i at utviklingen ble avsluttet og prototypen ble konvertert tilbake til stempelmotor.

Convair CV-300

Convair CV-300 er en ombygget Convair CV-240 med to motorer av typen R-2800 CB-17 og naceller tilsvarende de brukt i CV-340.[2] En CV-300 var involvert i en ulykke som drepte tre medlemmer og manageren til rockebandet Lynyrd Skynyrd.[3]

Convair CV-340

Convair CV-340 ble bygget for United Airlines og ble også benyttet av KLM. Maskinen var i all hovedsak en CV-240 som var forlenget slik at det ble plass til fire seter mer. Vingespennet ble også økt for å bedre ytelse i større høyder. United erstattet DC-3 maskiner med CV-340. De hadde 52 CV-340 på vingene i 16 år uten en fatal ulykke. KLM benyttet flytypen fra våren 1953 inntil midt i 1963. Mange CV-340 flymaskiner ble konvertert til CV-440 standarden.[4]

Convair CV-440 Metropolitan

Convair CV-440 Metropolitan er en CV-340 med forbedret lyddempning og mulighet for værradar. Maksimum vekt økte til 49 700 pund. Det var mulighet til å øke fra 44 til 52 passasjerer ved å erstatte området for kabinbaggasje med to flere rader av seter, gjenkjent ved å ha et ekstra kabinvindu. Denne varianten ble implementert for flere flyselskaper som Lufthansa og Scandinavian Airlines System.[4] Finnair brukte denne flytypen fra 1953 til 1980 uten en eneste ulykke.

Convair CV-540

Convair CV-540 er en ombygning fra en Convair CV-340 flymaskin til å ha to Napier Eland turboprop motorer i stedet for stempelmotorer. Seks flymaskiner ble konvertert av Napier & Son for Allegheny Airlines.[5] Kostnaden for ombygningen var GBP 160 000 per flymaskin. 12 stykk ble bygget av Canadair for RCAF som CC-109 i 1960 for GBP 436 000 per flymaskin. Første flight var 9. februar 1955.[6]

Convair CV-580

Convair CV-580 er en ombygning fra Convair CV-340 eller CV-440 flymaskiner til å ha to Allison 501 D13D/H turboprop motorer med firebladers propeller i stedet for stempelmotorene med trebladers propeller, en større vertikal halefinne og modifiserte horisontale stabilisatorer. Ombygningen ble utført av Pacific Airmotive på oppdrag fra Allison Engine Company.[5] Kostnaden for konverteringen var rundt GBP 175 000 per flymaskin og tok 60 dager.[7] Partnair-ulykken i 1989 var en CV-580.[8]

Convair CV-600

Convair CV-600 er en ombygning av en Convair CV-240 flymaskin til å ha Rolls-Royce Dart turboprop motorer med firebladers propellerer i stedet for stempelmotorer med trebalders propellerer. CV-600 ombygninger ble utført av Convair.[5] CV-600 fløy første gang for Central Airlines den 30. november 1965. CV-600 flymaskinen som fløy for Air Metro Airways var konfigurert til å ha 40 passasjerer ombord. I 2012 ble den siste Convair CV-600 (Rhoades Aviation) tatt ut av tjeneste.[9]

Convair CV-640

Convair CV-640 er en oppgradering av en Convair CV-340 eller CV-440 med Rolls-Royce Dart turboprop motorer med firebladers propellerer i stedet for stempelmotorer med trebladers propellerer. CV-600 ombygninger ble utført av Convair.[5] I 2012 var totalt syv Convair CV-640 flymaskiner fortsatt i tjeneste hos flyselskaper, en hos Rhoades Aviation og seks hos C&M Airways.[9]

Convair CV5800

Convair CV5800 er en ombygning av en C-131 Samaritan av Kelowna Flightcraft Ltd. i Canada. CV5800 er en C-131 Samaritan strekt med 14 fot 3 tommer med Samaritanens opprinnelige haleenheten i stedet for den større halen benyttet til CV-580. Disse ombygningene fikk også nye luker for frakt, digital flyelektronikk med EFIS og Allison 501-D22 motorer i stedet for de originale R-2800 motorene.

Militære varianter[rediger | rediger kilde]

Convair C-131 Samaritan

Convair C-131 Samaritan er en betegnelse benyttet av United States Air Force for flymaskiner av typene CV-240/340/440. Maskinene ble benyttet til medical evacuation og VIP under denne designasjonen.

Convair T-29 trainer

Convair T-29 trainer var en skoleversjon av C-131 som ble benyttet til opplæring av navigatører og radiooperatører.

Convair R4Y Samaritan

Convair R4Y Samaritan er en betegnelse benyttet av United States Navy for Samaritaner i deres tjeneste.

Canadair CC-109 Cosmopolitan

Canadair CC-109 Cosmopolitan er betegnelse på oppgraderinger av CV-440, med Napier Eland turboprop motorer i stedet for stempelmotorer. Oppgraderingen ble utført i Canada av Canadair. I tjeneste for Royal Canadian Air Force og senere for Canadian Armed Forces (Canada) var de kjent som CC-109 Cosmopolitan. Alle flymaskinene fikk motorbytte i 1966 til Allison 501-D13 motorer.

Canadair CL-66

Canadair CL-66 var Canadairs betengelse på CC-109 med Napier Eland turboprop-motorer.

Operatører[rediger | rediger kilde]

Sivile operatører[rediger | rediger kilde]

KLM Convair CV-240
A Convair CV-580 fraktfly fra IFL Group
En Nolinor Convair CV-580 lander på Vancouver International Airport
En Air Chathams Convair CV-580 på Tuuta lufthavn på Chathamøyene i september 2003
To North Central CV-580 på Chicago lufthavn i 1973.

Brukere av Convair i Norge[rediger | rediger kilde]

Flere helt eller delvis norske flyselskaper har benyttet flymaskiner i Convair CV-240-familien. Blant disse kan nevnes Mey-Air som hadde CV-240-maskiner, Fred. Olsen Flyselskap som hadde CV-340-maskiner, Nor-Fly Charter som hadde CV-440-maskiner, Partnair som hadde CV-580-maskiner hvorav en forulykket, Polaris Air Transport som hadde CV-240-maskiner, Scandinavian Airlines System som hadde CV-440-maskiner og Stellar Air Freighter som hadde CV-440-maskiner.

Av de 20 SAS-flyene var følgende fem registrert i Norges luftfartøyregister:

  • LN-KLB Ivar Viking
  • LN-KLD Ragnar Viking
  • LN-KLE Snorre Viking
  • LN-KLF Birger Viking
  • LN-KLG Sigurd Viking

Militære operatører[rediger | rediger kilde]

Australia Australia

Royal Australian Air Force hadde to CV-440 Metropolitans (RAAF serial A95-313 og 353) i tjeneste i perioden 1956 til 1968. De var knyttet til No. 34 Squadron RAAF

Bolivia Bolivia

Transporte Aéreo Militar, den sivile delen av Fuerza Aérea Boliviana (Bolivias luftforsvar), hadde Convair CV-440 og CV-580 i tjeneste.

Canada Canada

Royal Canadian Air Force og Canadian Armed Forces hadde Convair CV-540-maskiner i tjeneste. Disse var oppgradert med T56 turboprop motorer. Disse var knyttet til 412. skvadron.

Colombia Colombia

Colombia hadde Convair CV-580 i tjeneste.

Tyskland Tyskland

Tyskland hadde Convair CV-440 i tjeneste.

Italia Italia

Aeronautica Militare Italiana, Italias luftforsvar, hadde Convair CV-440 Metropolitan maskiner i tjeneste.

Paraguay Paraguay

Fuerza Aérea Paraguaya, Paraguays luftforsvar, hadde Convair CV-440/C-131D i tjeneste.

Sri Lanka Sri Lanka

Sri Lanka Guwan Hamudawa, Sri Lankas luftforsvar, hadde Convair CV-440 i tjeneste.

Mexico Mexico

Fuerza Aérea Mexicana, Mexicos luftforsvar, har Convair CV-580 i tjeneste og som nå benyttes som AEW&C simulator på Santa Lucía Base Aérea FAM (Santa Lucia flystasjon).

Andre operatører[rediger | rediger kilde]

USA USA

Convair flymaskiner i CV-240-familien har også vært i tjeneste hos Federal Aviation Administration[10], Airborne Resources (Convair C-131B med registreringsmerke N131CR[11])), Environmental Research Institute of Michigan - senere Veridian og deretter General Dynamics Advanced Information Systems (CV-580-maskinene med registreringsmerkene N51211[12] og N51255[13]), Honeywell International - Everett Washington (Convair CV-580 med registreringsmerke N580HW[14]), Raytheon - Tucson Arizona (Convair CV-580 med registreringsmerke N580HH[15]) og University of Washington - (Convair CV-580 med registreringsmerke N3UW[16]).

Canada Canada

National Research Council (Canada) hadde en Convair CV-580 i tjeneste med registreringmerke C-FNRC[17].

Ulykker og insidenter[rediger | rediger kilde]

Den første ulykken inntraff den 22. januar 1952 da American Airlines Flight 6780 krasjet i sentrum av Elizabeth i New Jersey. Dette var den først ulykken etter 840 000 flytimer uten uhell. Alle 23 personer ombord (20 passasjerer og 3 besetningsmedlemmer) samt 7 personer på bakken ble drept i krasjen og den etterfølgende brannen.

Første skandinaviske ulykke med et fly i Convar CV-240-familien inntraff den 20. november 1964 da Linjeflyg flight 267V, en Convair CV-340 (SE-CCK), krasjet under innflyvning til Ängelholm lufthavn. Under instrumentforhold, forlot mannskapet den sette prosedyren og begynte landing for tidlig. Grunnen til dette må ha vært at mannskapet lot seg forlede av et arrangement av lys særegne på flyplassen som, bortsett fra enkelte opplysninger mottatt under innflygingen, som de ikke var kjent med. Totalt 31 personer ble drept.

Den andre skandinaviske ulykken med et fly i Convar CV-240-familien inntraff den 8. september 1989 da Partnair flight 394, en Convair CV-580 med registreringsmerke LN-PAA krasjet i sjøen nær Hirtshals i Danmark etter at halefinnen fikk alvorlige vibrasjoner på grunn av at den var festet til skroget med bolter som ikke var produsert i henhold til spesifikasjonene. Vibrasjonene førte til at roret slo seg hardt til ene siden, og som medførte at flyet gikk i oppløsning i luften. Alle 55 ombord ble drept.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wegg 1990, s. 183.
  2. ^ "Convair-Liner History." The American Museum of Aviation. Retrieved: October 21, 2011.
  3. ^ "ASN Aircraft accident: Convair CV-300 N55VM Gillsburg, MS." Aviation Safety Network. Retrieved: October 21, 2011.'
  4. ^ a b Gradidge 1997, p. 13
  5. ^ a b c d Frawley 1997, p. 86.
  6. ^ http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1960/1960%20-%202679.html
  7. ^ http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1960/1960%20-%202680.html
  8. ^ a b «Hav 02/93 Rapport om Luftfartsulykke i Skagerrak, Nord for Hirshals 8. september 1989 med Convair 340/580 LN-PAA». Havarikommisjonen for Sivil Luftfart. februar 1993. Besøkt 30. januar 2013. 
  9. ^ a b Flight International, October 3–9, 2006.
  10. ^ "N39 (FAA Convair 580) KBFI 3/8." NYCAviation.com. Retrieved: September 1, 2010.
  11. ^ Smithson, Peter. "Convair C-131B (340-70) aircraft." airliners.net, October 26, 2010. Retrieved: June 7, 2011.
  12. ^ Groenendijk, Bob. "Convair 580." airliners.net, 1981. Retrieved: June 7, 2011.
  13. ^ Kempf, Steve. "Convair 580." airliners.net, December 2, 2004. Retrieved: June 7, 2011.
  14. ^ King, Royal S. "Convair 580." airliners.net, August 5, 2012 Retrieved: November 14, 2012.
  15. ^ Lockett, Brian. "Convair 580." airliners.net, February 25, 2008. Retrieved: June 7, 2011.
  16. ^ Rodriguez, Javier. "Convair 580." airliners.net, 1999. Retrieved: June 7, 2011.
  17. ^ Derden, Jonathan. "Convair 580." airliners.net, April 19, 2008. Retrieved: June 7, 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Convair CV-240 – bilder, video eller lyd