Co-creation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Co-creation er en aktivitet hvor privatpersoner og eksterne grupper samarbeider med en virksomhet for å utvikle nye produkter og konsepter. Arbeid som ble tidligere utført av virksomhetens ansatte blir delvis outsourcet til eksterne interessenter. Særlig innenfor markedsføring og operasjonsledelse har begrepet fått økende betydning de senere år.

Begrepet ble gjort kjent av personer som C.K. Prahalad og Venkat Ramaswamy, som i boken "The Future og Competition" (2004, Harvard Business School Press), argumenterer for at verdiskapning i økende grad skjer gjennom co-creation mellom bedrifter og brukere. Nyere programvare, ofte kalt open source programvare, tillater bedrifter å kommunisere åpent med personer utenfor egne rammer.

Det er flere måter å forstå co-creation på. En måte er å se det som et vakuum. Det er ingen endelig definisjon, men heller kan man forstå begrepet langs to akser; forbrukerinvolvering og teknikk.

Grafisk framstilling av en måte å se på begrepet co-creation

Forbrukeridéer Bedriften involverer kundene for å skape nye ideer og tanker til et produkt eller et konsept. Kundene blir presentert for prototyper og bedriften vurderer kundenes reaksjoner og kommentarer. Etter idéfasen tar normalt bedriften over prosessen og velger selv hvordan det endelige resultatet skal se ut.

Forbrukerdesign Kundene arbeider med en plattform og kan selv utføre deler av designet til sitt eget produkt. Det er en skreddersydd løsning som lar kunden selv ha en del av kontrollen. NikeID.com og Legofactory.com er gode eksempler på denne løsningen. Billig teknologi og mer sofistikerte brukere gjør det mulig å involvere dem på denne måten.

Crowdsourcing Begrepet ble innført av Jeff Howe i 2006. Crowdsourcing skjer når man tar en tradisjonell oppgave tidligere utført av ansatte og outsourcer den til en stor og ofte udefinert gruppe mennesker. Teknikken som brukes er co-creation programvare, og kan finnes i løsninger som Facebook, Youtube og 99designs.com.

Ett godt eksempel er iStockPhoto hvor skaperne av nettsiden oppdaget at enkelte amatører kan ta like gode bilder som profesjonelle fotografer. Som ett resultat tar nettsiden betalt for nedlastede bilder. Det er vanlige brukere som laster opp bilder og får 20% andel av salgssummen for hvert solgte bilde.