Christian Schreiber
Christian Schreiber | |||
---|---|---|---|
Født | 3. aug. 1872[1][2] Freigericht | ||
Død | 1. sep. 1933[1][2] (61 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1898–), skribent, katolsk biskop (1921–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Priesterseminar Fulda | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Våpenskjold | |||
Christian Schreiber (født 3. august 1872 i Somborn ved i Gelnhausen i Tyskland, død 1. september 1933 i Berlin) var 1921–1929 første biskop av det gjenopprettede katolske bispedømmet Meissen, og deretter frem til sin død første overhyrde for det katolske bispedømmet Berlin. Han markerte seg som en kraftig motstander av NSDAP og fremveksten av det tredje riket.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, prestelig virke
[rediger | rediger kilde]Etter abitur i 1892 ved gymnasiet i Fulda begynte han på stedets presteseminar. I Roma gikk han på Collegium Germanicum. Her ble han presteviet 1898 og tok doktorgraden i teologi og filosofi, for deretter å bli professor i filosofi ved presteseminaret i Fulda. Fra 1907 ledet han presteseminaret.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Pave Benedikt XV utnevnte ham til biskop av Meissen i 1921, og han ble bispeviet i Fulda. I 1929 ble han utnevnt til apostolisk administrator for Berlin, et år senere ordinær biskop og i 1931 ble han avløst av Conrad Gröber som biskop av Meissen.
I sin korte tid som biskop i Berlin innviet han 38 kirker og kapeller.
Utvikling av holdningen mot nazismen
[rediger | rediger kilde]Etter 1918 overvar Schreiber flere ganger Zentrumpartiets forsamlinger. Han drøftet også politiske spørsmål i sine hyrdebrev. Til å begynne med var han vennlig stemt til den fremvoksende nasjonalsosialisme.[trenger referanse] Da Kartellverband deutscher katholischer deutscher Studentenvereine (KV) diskuterte om de skulle holde avstand til nazismen, blandet biskopen seg inn og erklærte at han mente det kunne være av det gode når et velunderrettet katolikk virke innad i NSDAP for å kunne motvirke de bestrebelser og oppfatninger som fra et kirkelig standpunkt var støtende, og at det av hensiktsmessighetsgrunner var å anbefale at KV avholdt seg fra en uttrykkelig stillingtagen mot NSDAP.
Da Franz von Papen var blitt rikskansler i 1932 og ved et statskupp avsatte den prøyssiske regjering, og NSDAP fikk mer enn en tredel av mandatene under riksdagsvalgene 31. juli 1932, kom biskop Schreiber med skarpere toner: «nå, som det nasjonalsosialistiske parti hadde utviklet seg så ugunstig ikke vare politisk, men også moralsk», mente han «man ikke kunne kraftig nok advare alle katolikker, også akademikere, mot NSDAP.» Dersom han på dette tidspunkt skulle ha kommet med et råd til KP om deres stillingtagen til nazistene, ville rådet vært vesentlig annerledes, skrev han. Schreiber henviste i denne forbindelse at katolikker ble forbudt å være å være medlemmer av NSDAP, og at de som «tross advarsel og belæring forblir deri [i partiet], ville bli utelukket fra kirkensmidlerr» (sitert hos S. Koß - se litteraturliste). KV gjorde denne stillingtagen kjent blant katolikkene i forkant av riksdagsvalgene 5. november 1932.
Biskop Christian Schreiber døde av en hjertelidelse den 1. september 1933. Han er bisatt i krypten i Hedwigs-katedralen.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Christentum und Naturwissenschaft, Fulda 1902
- Die Schulaufsichtsfrage, Fulda 1910
- Kant und die Gottesbeweise. Philosophische Gedankengänge aus meinen Vorlesungen an der Leipziger Universität im Januar und Februar 1922, Dresden 1922
- Führer durch das Kirchenjahr, posthumt utgitt av A. Strehler, Berlin 1934
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adolf Strehler: Christian Schreiber. Das Lebensbild eines Volksbischofs. Buchverlag Germania, Berlin 1933
- Erwin Gatz (red.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945. Duncker und Humblot, Berlin 1983 ISBN 3-428-05447-4, S. 672-675
- Dieter Grande og Daniel Fickenscher (red.): Eine Kirche – zwei Völker. Deutsche, sorbische und lateinische Quellentexte und Beiträge zur Geschichte des Bistums Dresden-Meißen von der Wiedererrichtung 1921 bis 1929. Domowina-Verlag und St.-Benno-Verlag, Bautzen – Leipzig 2003 ISBN 3-7462-1642-7 und ISBN 3-7420-1926-0, S. 502-504
- Siegfried Koß i Biographisches Lexikon des KV Band 1 1991, Seite 93/94, ISBN 3-923621-55-8.