Christer Mattiasson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christer Mattiasson
Født29. juli 1971[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Borås
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Høyde175 centimeter
PosisjonAngrepsspiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1978–1982 Mariedal
1983–1985 Norrby
1986–1988 Byttorp
Klubber
År Klubber
1989–1991​ Byttorp
1992–1998​ Elfsborg 164 (98)
1999–2001​ AIK 43 (16)
2001​ Lillestrøm 7 (0)
2001–2003​ Djurgården 29 (4)
2003​ → Brommapojkarna (lån) 9 (4)
2004–2005​​ Brommapojkarna 27 (4)
2006–2011​ Vallentuna
2012–2014​ Valsta Syrianska 7 (1)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1998 Sverige 2 (0)
Trenerkarriere
2006 Vallentuna (ass. trener)
2007–2011 Vallentuna
2011 Valsta Syrianska (ass. trener)
2012–2014 Valsta Syrianska
2015–2020 Sollentuna
2021–2022 Brommapojkarna
2023– Sirius

Björn Ove Christer Mattiasson (født 1971) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Sirius.[2]

Christer Mattiasson startet karrieren i division 5 med den lokale Borås-klubben Byttorps IF i 1989. Her øste han inn mål og hjalp klubben spille seg direkte opp til division 3. Mattiasson scoret 90 mål i løpet av de tre sesongene han spilte seniorfotball for Byttorp. Veien derfra gikk til byens toppklubb, Elfsborg. Etter fem sesonger i division 1 med Elfsborg lykkes klubben rykke opp i 1996. Som 26-åring fikk Mattiasson i 1997 sin debut i Allsvenskan. Den imponerende scoringsformen han hadde vist i lavere divisjoner fortsatte i den svenske toppdivisjonen. I 1997 ble han både toppscorer og leverte fleste målgivende pasninger i Allsvenskan. Han ble også tildelt utmerkelsen som «Årets komet».

I desember 1997 ble Mattiasson innkalt til det svenske landslagets tur på nyåret over Atlanteren hvor han var involvert i begge lagets vennskapskamper. Debuten fikk han som sen innbytter i et ettmålstap for USA 24. januar. Fem dager senere startet han på topp i en målløs kamp mot Jamaica.

De fjorten seriemålene han scoret for Elfsborg i 1997, ble fulgt opp med tolv mål i 1998. For å få oppleve nye utfordringer valgte han å forlate Elfsborg etter syv år i klubben. Ferden gikk videre til hovedstadsklubben AIK.[3]

Den første sesongen i AIK var relativt vellykket. Mattiasson scoret ti seriemål for et AIK-lag som ble svenske cupmestere, kom på andreplass i Allsvenskan og deltok i Mesterligaen. Hos AIK opplevde han tøffere kamp om plassene, og var ikke like selvskreven i startoppstillingen som han var vant til fra tidligere. Mattiasson befant seg etter hvert litt i skyggen av landslagsspiss Andreas Andersson, som hadde ankommet på sensommeren i 1999, og Nebojsa Novakovic. Da AIK ytterligere forsterket angrepet med Andreas Alm foran 2000-sesongen ble konkurransen enda hardere, og Mattiasson fikk redusert spilletid.[4] Fasiten for Mattiasson i 2000 ble seks scorede mål og en tredje plass på tabellen som man i AIK var langt fra fornøyde med.

I 2001 ville ikke AIK satse videre på ham. I februar 2001 valgte Mattiasson overgang til Lillestrøm framfor retur til gamleklubben Elfsborg.[5] Men oppholdet hos Lillestrøm ble kortvarig. Mattiasson trivdes verken sosialt eller med den direkte spillestilen til Lillestrøm. Etter bare tre måneder i Norge dro han i juni tilbake til Sverige for spill for stockholmsklubben Djurgården. Mattiasson spilte syv seriekamper og en cupkamp for Lillestrøm, og scoret begge sine to mål for klubben mot Åmot i en cupkamp han ble utvist i det siste spilleminuttet.

Selv om han med Djurgården i 2002 vant både Allsvenskan og den svenske cupen, klarte han ikke å gjenopplive scoringsformen fra tidligere i karrieren. Etter hvert fant han seg stort sett henvist til benken. I 2003 gikk han på lån til Brommapojkarna i divisjonen under, hvorpå overgangen ble gjort permanent påfølgende sesong. Mattiasson spilte tre sesonger for Brommapojkarna i Superettan, før han begynte trappe ned som spillende trener for Vallentuna BK.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 15212, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Christer Mattiasson
  3. ^ «”Jag skiter i vilka som är där – vi ska vinna!”». Ettanfotboll. 14. februar 2020. Arkivert fra originalen 20. september 2021. Besøkt 20. september 2021. 
  4. ^ Jan Semneby (26. juli 2000). «AIK:s bänk i stället för hjältestatus i Elfsborg». Svenska Dagbladet. s. 28. 
  5. ^ Espen Solbakken (28. februar 2001). «Vraker vennene, velger Lillestrøm». Romerikes Blad. Besøkt 21. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]