Chr. Hvidts plass (Sandefjord)
| Chr. Hvidts plass | |||
|---|---|---|---|
 Chr. Hvidts plass med Thaulowfontenen og Halvorsens konditori. Foto: Helge Høifødt | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Chr. Hvidts plass (1–3) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sandefjord sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Kommunenr | 3804 | ||
| Navnebakgrunn | Christopher Hvidt | ||
| Tilstøtende | Storgata, Stockfleths gate | ||
|
| |||
 Chr. Hvidts plass 59°07′58″N 10°13′32″Ø | |||
Chr. Hvidts plass ligger nordøst i Sandefjord sentrum. Storgata løpet gjennom plassen i øst, og Stockfleths gate går ut fra plassen mot vest. Plassen ble etablert ved et gavebrev til byen i 1856, og er kjent for Halvorsens konditori og Metodistkirken, nå katolsk kirke, som begge ble bygget etter bybrannen i 1900 i jugendstil. På plassen står en fontene gitt i 1875 av Heinrich Arnold Thaulow, legen som tok initiativ til Sandefjord kurbad.
Historie og bebyggelse rundt plassen[rediger | rediger kilde]
Christopher Hvidts eiendom og et gavebrev i 1856[rediger | rediger kilde]
Ved gavebrev i 1856 ga Christen L. Sørensen en ubebygget hjørnetomt som utgjør Chr. Hvidts plass, til byen, på betingelse av at den ikke skulle bebygges. Plassen lå mellom Storgaden og Kirkegaden, et gateløp sydvestover fra plassen mot dagens Byparken og som ble borte med nyreguleringen etter brannen i 1900. Sørensen var født i 1775, var smed og drev brennevinsbrenneri, kornmølle, reperbane og teglverk, foruten at han kjøpte eiendommer og bygget skuter på Stubverven. Plassen kaltes Øvre Torv eller Steentorvet etter garver og brennevinshandler Otto Anton Steen, som hadde hus til plassen. Steen var ordfører i 1846. I 1861 fikk plassen gatelykt.[1]
Christopher Hvidt (1780–1862) bygget i 1807 et hus på farens tomt øst for Storgata på høyde med plassen. Senere kjøpte han en stor tomt på vestsiden av Storgata syd for plassen og bygget et stort hus i to etasjer og anla en park, kalt Hvidteparken, mellom bygningene rett syd for plassen og ned mot dagens Rådhusgata. Hvidt var handelsmann, skipper og skipsreder. Han gjorde flere turer til Danmark etter korn under Napoleonskrigene, og dette bidro til å unngå hungersnød i byen.[2]
Eiendommen ble kjøpt av Kurbadet i 1856 som promenadepark og Hvidts gård som en slags sosietetsbygning for gjestene ved Kurbadet, men det var for langt å spasere fra badet og kjøpet var ikke vellykket. På slutten av 1860-årene overtok Peder Søebergs Hjertnes gård, som lå mye nærmere badet, og området der dagens Badeparken ligger fikk også en rolle som promenadepark.[3] Byens første kirke som sto ferdig på Hvidts eiendom i 1872, slik det sees på Krum og Molvigs kart fra 1881. Parken ble slettet ved nyreguleringen etter brannen i 1900.[4]
Under bybrannen i 1882, som begynte i kjøpmann Hauges gård, gikk åtte bygninger ved plassen tapt – det var alle med unntak av Storgata 23.[5] Bybrannen i 1900 tok flere av de trebygningene som var bygget etter brannen i 1882.
Halvorsens bakeri og konditori[rediger | rediger kilde]
Wilhelm Halvorsen startet sitt bakeri i Langgaden i 1879. Da den nye murgården han lot bygge og som fikk adressen Chr. Hvidts plass 3 sto ferdig, flyttet han bakeriet dit. Byggingen startet allerede i brannåret 1900, og arkitekt var Gustav Guldbrandsen. Bygningen er utformet i jugendstil, med bruk av smijern, svungne arkoppbygg og et rundt karnapp på hjørnet. I 1963 ble bedriften kjøpt av Josef Lang, som hadde kommet fra Wien i 1920 og begynt i bakeriet.[6]
Halvorsens konditori er kjent for Kosmoskake, en bløtkake formet som hvalbåter første gang den ble bakt, til jubileet i hvalfangstselskapet og rederiet Kosmos i 1953. Senere er den laget i alminnelig, rund form med marsipantrekk. I november 1981 pågikk en feide der konditoriene Stensholdt på Torget og Halvorsen begge averterte med at de leverte den beste Kosmoskaken.[7] Kosmoskake var fast på menyen ved generalforsamlinger i Kosmos, sammen med fasan.[8]
Metodistkirken som ble katolsk kirke[rediger | rediger kilde]
Metodistkirken med adresse Chr. Hvidts plass 2 ble tegnet av arkitekt var Haldor Larsen Børve og innviet i 1918. Metodistmenigheten var dannet i 1895. Bygningen er fint bevart, med det bratte saltaket og sidestilt tårn, og fasade med både pussede flater og omramming i gul tegl.[9]
Bygningen ble i 2009 overtatt av St. Johannes Døperens katolske menighet. Den ytre rehabiliteringen som fulgte ble tildelt Bevaringsprisen for 2013 av Foreningen Gamle Sandefjord. I 2021 foregår oppussing av kirkerommet.[10]
De andre bygningene ved plassen[rediger | rediger kilde]
Chr. Hvidts plass 1 er en bygård med slakk vinkel på hjørnet mot Storgata. Den sto ferdig i 1901 og byggherre var Tron Aaby, som drev kolonialforretning og meieri. Bygningen i tre etasjer ble senere på 1900-tallet påbygget en fjerde etasje, og fasadedetaljer ble tatt bort og vippevinduer satt inn.[11]
Murbygningen Storgata 18, som henger sammen med Halvorsens på nordsiden, ble sannsynligvis bygget kort etter brannen i 1900. Opprinnelig hadde gården to etasjer med rike pussdetaljer og karnapp og en liten ark, senere har den fått en tredje etasje og helt flat fasade bortsett fra et midtstilt karnapp i annen etasje.[12]
Storgata 23, Sperregården, er bygget sannsynligvis i 1870-årene, i tre og sveitserstil. Thor Dahl startet kolonial- og skipshandel i bygningen i 1887, og da han flyttet til Brygga i 1911, overtok Hans Sperre lokalene. Butikken var den første selvbetjente i Sandefjord i 1953.[13] I 2021 er det Coop som driver butikken og hele kvartalet kalles Sperrekvartalet.
I 2020 sto en boligblokk med 11 leiligheter ferdig vest for Halvorsens.[14]
Thaulow-fontenen[rediger | rediger kilde]
Midt på plassen står en fontene som ble gitt til byen i 1875 av Heinrich Arnold Thaulow, som ble byens første lege fra 1834 til han flyttet i 1839. Han tok initiativ til Kurbadet som startet i 1837, og kjøpte alle aksjene i badet og ble eneeier i 1875. Han eide samtidig Modum Bad. Fontenen ble opprinnelig plassert på plassen foran byens kirke, som altså lå rett syd for Chr. Hvidts plass, og her sto den til brannen i 1900. Den ble så flyttet til nåværende plass. Senere ble det bygget blomsterbed rundt og et lavt smijernsstakitt. Fontenen var nedslitt etter annen verdenskrig og ble fjernet. På samme plass ble en skulptur av en barnegruppe, utført av Ørnulf Bast og bekostet av fabrikkeier Odd Gleditsch, satt opp. I 1971 ble fontenen reparert og plassert der den før hadde stått.[15] Barnegruppen ble satt opp i Kirkeparken i 1974.[16]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Fontenen, Hvidtgården og Sperregården i nr. 23 til høyre. -
Sett fra nord og Storgata, 2009. Chr. Hvidts plass 1 til venstre. -
Halvorsens konditori og plassen mellom konditoriet og fontenen, som er bilfri og har uteservering i sommerhalvåret. Til høyre Storgata 18. -
Detalj av Halvorsens konditori, Chr. Hvidts plass 3.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 2, 1932, side 69 og 71. Utgitt av Sandefjord kommune, og Tollnes, 2010, side 87–89.
- ^ Tollnes 2010, side 87–90.
- ^ Ingebretsen 2021, side 8.
- ^ Roger Davidsen: Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon. Sandar Historielag, 2010, side 325 og Tollnes, 2010, side 73–74.
- ^ Tollnes, 2010, side 21.
- ^ Tollnes, 2010, side 91 og Jugendstil i Sandefjord: Halvorsens konditori, Christopher Hvidts plass 3. artemisia.no, 2002. Besøkt 16.12.2021.
- ^ Sandefjord Blad, 6. februar og 6., 7., 9., 10. og 11. november og 31. desember 1981.
- ^ Sandefjords Blad 6. mars 1973 og 30. april 1988.
- ^ Tollnes, 2010, side 92.
- ^ St. Johannes Døperens katolske menighet, se artikkel 30.12.2019. Besøkt 16.12.2021.
- ^ Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012, side 101. Besøkt 16. januar 2022.
- ^ Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012, side 114. Besøkt 16. januar 2022.
- ^ Tollnes 2010, side 119.
- ^ Tenk Sandefjord, november 2020. Besøkt 16.12.2021.
- ^ Tollnes 2010, side 89–90 og Ingebretsen 2021, side 2.
- ^ Sandefjords Blad 2. juli 1971 og 17. august 1974.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
- Roar Tollnes: Christopher Hvidts plass. Kulturminner 3.3. nb.no. Sandar historielag, 1993. Besøkt 29. januar 2022.
- Svein Ingebretsen: Heinrich Arnold Thaulow (1808–1894) balneologiens far i Norge. Sandar Historielag, 2021. Besøkt 16. desember 2021.