Cesare Lombroso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cesare Lombroso, født Ezechia Marco Lombroso (6. november 1835 i Verona19. oktober 1909 i Torino) var en italiensk lege, professor i rettsmedisin og psykiatri og stifter av kriminalantropologien. I dag er han mest kjent for sine forsøk på å lage en typelære over kriminelle. Et viktig element i denne typelæren var antropometriske metoder, bl.a. måling av hodeskallen, med henblikk på å finne ut om kriminelle individer kunne gjenkjennes på spesielle hodeformer.

Lombrosos mest kjente vitenskapelige arbeid var avhandlingen L'uomo delinquente (Forbrytermennesket) som kom ut første gang i 1876. I 1893 fulgte han opp denne med en studie av den kriminelle kvinnen (La donna delinquente).

Han skapte skole sammen med juristene Enrico Ferri og Raffaele Garofalo. Sammen etablerte de den "positivistiske skolen" i strafferetten, i uttalt opposisjon til den klassiske skolen, representert ved Cesare Beccaria (også Jeremy Bentham), som så på kriminalitet som en villet handling av mennesker som handlet ut fra en fri vilje. Den positivistiske skolen så på sin side kriminalitet som handlingene til bestemte mennesketyper, og at strafferettens idé om en fri vilje var en illusjon. Gjennom etableringen av denne skoleretningen medvirket Lombroso til at vitenskapelig tenkning ble trukket med i strafferettstenkning og forskning rundt kriminalitet.

Lombroso vant vid berømmelse i og utenfor Europa på slutten av 1800-tallet, og kan sies å ha utøvd dyptgående innflytelse på strafferettens og kriminologiens utvikling.