Cecilie Christine von Schøller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cecilie Christine von Schøller
Fra Trondheims Byarkiv
Gravminne formet som stenklipper for Cecilie med familie på Assistens Kirkegård i København. Utdrag av teksten leses: HER UNDER HVILER, FRUE GEHEIME RAADINDE, CECILIA CHRISTINA DE SCHÖLLER, FÖD DE FROELICH, PAA GAARDEN TEIGE, VED TÖNSBERG I NORGE, D. 16. MARTII 1720 DÖD D. 19. APRIL 1786 I KIÖBENHAVN [...] SOM NORGES KLIPPER, STAAER HENDES MINDE, BLANT DISSE, HVOR HUN LEVEDE, GAVNEDE GIORDE GODT, OG ALDRIG ONDT, UDDSLÆTTELIGE STAAR HENDES MINDE

Cecilie Christine von Schøller, frue (født 1720 på gården Teje (Teige) ved Tønsberg, død 1786 i København) var en dansk-norsk adelsdame, geheimerådinne og forretningskvinne.

Liv[rediger | rediger kilde]

Cecilie var datter av generalløytnant Johan Friedrich Frølich, og hans hustru Hilleborg von Wettberg, som hadde et imponerende anegalleri i dansk høyadel. Cecilie (egentlig Sidsel Kirstine) var oppkalt etter sin mormor Sidsel Grubbe, som var datterdatter av Claus Daa til Ravnstrup, riksråd, riksadmiral og lensherre i Trondhjem. Hun var født på Teie gård ved Tønsberg, som hennes far eide i perioden 1720-1741. I 1740 flyttet familien til Trondhjem da Johan Frederik Frølich ble general i Nordenfjellsområdet.[1]

Cecilie giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike Thomas Angell. En del av Angellformuen havnet dermed hos Schøllers. Sammen med Stie Tønsberg Schøller hadde hun en datter, Elisabeth, som giftet seg med General Georg Fredrik von Krogh i 1760, men døde allerede tre år senere.

Enkestand[rediger | rediger kilde]

Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv utbetalt etter mannen, hvoretter hun fortsatte hans forretninger. I perioden 1774–1778 lot hun oppføre Stiftsgården i hjertet av Trondhjem – et av de største trepaléene i Norden.[2] Hun etterlot seg en sønn, fru Schøllers barnebarn og enearving Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som arvet Stiftsgården etter henne.[3]

København[rediger | rediger kilde]

Cecilie var stadig på reise, både til København og til Altona. I 1769 ble hun Dame de L'union parfaite, og 1776 geiheimerådinne. I 1783 flyttet hun permanent til København sammen med sin dattersønn. Her døde hun i 1783 i sin bolig i Østergade 54, hvoretter hun ble begravet i Sankt Nikolaj Kirke. Kirken brant i 1795, og da sognet også ble nedlagt, reiste dattersønnen siden et nytt gravsted for henne på Assistens Kirkegård hvortil liket ble flyttet.[4] Gravstedet er utformet av en ukjent kunstner, og forestiller norske klipper i rød sandsten som brer seg utover murblendingen den er innsatt i. Opprinnelig var graven omkranset av et støpejernsgitter. I forbindelse med etableringen av Nørrebros Runddel metrostasjon i 2009, ble monumentet tatt ned, og senere gjenmontert litt lenger mot syd.

Referanser[rediger | rediger kilde]