Carrie Snodgress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carrie Snodgress
Født Caroline Snodgress
27. oktober 1946
USA Barrington i Illinois
Død 1. april 2004 (57 år)
USA Los Angeles, California
Ektefelle Neil Young (1971-1975)
Jack Nitzsche (1976-1979)
Robert Jones (fra 1981)
Aktive år 1970-2004
Kjente roller Diary of a Mad Housewife 1970
Nominert:
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Diary of a Mad Housewife 1970
Best Actress in a Comedy or a Musical og New Star Of The Year - Actress 1971

Caroline «Carrie» Snodgress (født 27. oktober 1946, død 1. april 2004) var en amerikansk skuespiller som vant Golden Globe to ganger og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i 1970.

Snodgress vokste opp i Illinois og gikk på Northern Illinois University før hun prøvde seg som skuespiller, blant annet på Goodman Theatre i Chicago. Etter noen mindre TV-opptredener, hadde hun en liten rolle i Easy Rider i 1969, men denne var for liten til at hun ble kreditert i rulleteksten. Hennes første krediterte rolle fikk hun året etter i Rabbit, Run, hvor hun spilte mot James Caan.

Carries neste film, Diary of a Mad Housewife fra 1970 ga henne en nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (denne ble vunnet av Glenda Jackson), men hun ble belønnet for denne rollen med to Golden Globe-priser, Best Actress in a Comedy or a Musical og New Star Of The Year – Actress i 1971.

Etter dette tok Snodgress noen års pause for å bo sammen med musikeren Neil Young. De fikk sønnen Zeke i 1973. Han var imidlertid rammet av cerebral parese og hadde derfor en pleiebehov slik at denne pausen ble noe lengre enn planlagt. Men i 1978 var hun tilbake i rollen som Hester i filmen Farlig kontakt (The Fury). Hun og Neil Young skilte lag i 1975. Neil Youngs sang «A Man Needs a Maid» var inspirert av henne, særlig strofen «I fell in love with the actress/she was playing a part that I could understand».

Sylvester Stallone har uttalt at Carrie Snodgress var førstevalget til rollen som Adrian i filmen Rocky (rollen gikk senere til Talia Shire), men honoraret var for lavt og tidspunktet passet ikke.

Snodgress var en periode fram til 1979 sammen med komponisten og musikkprodusenten Jack Nitzsche.

Carries debut på teatrene på Broadway kom i 1981 da hun spilte i stykket A Coupla White Chicks Sitting Around Talking. Senere vendte hun tilbake til Goodman Theatre i Chicago, hvor hun spilte i stykkene All the Way Home, Oh! What a Lovely War, Caesar and Cleopatra, Tartuffe, The Balcony, The Boor, og senere Curse of the Starving Class på Tiffany Theatre i Los Angeles.

Blant Snodgress' øvrige filmroller, er blant annet i Murphy's Law, White Man's Burden, Pale Rider og Blue Sky. I tillegg har hun spilt i en rekke TV-serier.

Carrie Snodgress døde som følge av komplikasjoner i forbindelse med en levertransplantasjon.