Carlo Armellini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carlo Armellini (født 1777 i Roma i Italia, død 1863 i Saint-Josse-ten-Noode i Belgia) var en italiensk politiker, aktivist og jurist. Han var del av det triumvirat som ledet den kortlivede romerske republikk i 1849, sammen med Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi.

Roma var del av Kirkestaten da Armellini ble født. Han gikk for å være en moderat politiker, og fulgte med stor interesse den tilsynes progressistiske politikk som ble ført av pave Pius IX under de første årene av hans pontifikat. Etter at Pellegrino Rossi ble myrdet og paven måtte dra i eksil ble Armellini innenriksminister den 23. desember 1848. Han organiserte konstitusjonsforsamlingen og ble, etter at Den romerske republikk ble utropt, i mars medlem av det ledende triumvirat. Han forfattet konstitusjonen i samarbeid med Antonio Saliceti.

Da republikken ble knust av den franske arme, dro han i landflyktighet til Belgia. Der døde han i 1863.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Claudio Rendina, Enciclopedia di Roma. Newton Compton, Roma, 1999.