Bygenedbør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bygenedbør dannes lokalt ved at luft blir ustabil, og vi får vertikale luftstrømmer. Luften i disse strømmene avkjøles, og det blir nedbør. Bygenedbør opptrer mest i indre strøk om sommeren, når det er varmest og sterk oppvarming ved bakken gjør luften ustabil. Men den kan også opptre sammen med frontnedbør og orografisk nedbør og lokalt forsterke disse.

Nedbøren som faller i innlandet på slutten av en solvarm dag, kommer ofte som kraftige regnbyger som varer noen minutter eller timer.

En regnbyge i Danmark

Dannelsen[rediger | rediger kilde]

Regn- og tordenbyger kan være ekstremvær – det kalles skybrudd. Bygenedbør inkluderer i tillegg sterke vinder og lynnedslag. Det dannes egentlig på en ganske logisk måte.

  • Solstrålinga varmer opp luften og bakken
  • Det danner seg bobler av varmluft, som stiger oppover fordi varmluft er lett.
  • Idet lufta når en viss høyde, vil vannet begynne å kondensere. Dette synes veldig tydelig, og er karakteristisk for bygeskyer – en helt flat bunn på skyen. Bunnen kalles kondensasjonsnivået.
  • Som oftest vil den stigende lufta få samme temperatur som omgivelsene, og værsystemet vil stabiliseres igjen
  • Men noen ganger kan den stigende lufta faktisk holde seg varmere enn lufta omkring! Dette skjer f.eks ved at den tilføres varm/fuktig luft, som gir mer kondensasjonsvarme ⇒ mer energi. Da sier vi at luftmassene er ustabile, og vi har fått starten på en bygesky.
  • Vi vil få oppadgående og nedadgående luftstrømmer (kald rundt ned, varm opp) som henholdsvis fyller på med vann til kondensasjonsvarme og kaper enorme vindkast ved bakkenivå.
  • Disse kraftige luftrømmene kan gjøre skyene elektrisk ladd, noen av dem positive, og andre negative. Blir ladningsforskjellen stor nok, kommer det lyn, som er en strøm av elektroner mellom sky og sky eller sky og jord (mer enn 2/3 av alt lyn går mellom skyer). Torden er forskyvning i luft på grunn av sterk oppvarming og utvidning på grunn av lyn.
  • Bygeskyene kan være mellom åtte og tolv km over jordoverflaten, og når nedbøren kommer, er det lufttemperaturen nær bakken som avgjør hvilken form den får. Har bygeskyen sterke nok luftstrømmer inni seg, vil nedbøren kunne være der lenge før den faller, og vi får hagl. Hagl og underkjølt regn kan gjøre store skader