Buick Y-Job

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buick Y-Job

Buick Y-Job, produsert av Buick i 1938, er av mange regnet som bilindustriens første konseptbil (men Porsche type 12 i 1932, Volvo Venus Bilo i 1933 og Mitsubishi PX33 i 1934 var vel også konseptbiler?).[1][2]

Designet av Harley J. Earl, hadde bilen elektrisk drevne skjulte hovedlykter, en "geværsikte" som panserpynt, elektriske vinduer, styling detaljer brukt av Buick frem til 1950-tallet og den vertikale fossefall grilldesign som fortsatt brukes av Buick i dag. Den brukte et Buick Super-chassis, indikert med ordet "Super" plassert over det bakre nummerskiltet.[3]

Bilen ble kjørt i en årrekke av Harley Earl, inntil han erstattet den med en 1951-modell. En stund senere ble bilen restaurert og utstilt på Henry Ford Museum, inntil 1993 da den ble returnert til GM Design Center.[3]

I 2001 gjenskapte Buick Y-job med moderne teknikk kalt den Buick Blackhawk.


Det har blitt fortalt to forklaringer til "Y" i navnet:

  • Alle eksperimentelle biler ble kalt "X", så Earl gikk ganske enkelt til neste bokstav i alfabetet.
  • "Y"-betegnelsen ble valgt av Earl fordi den ble mye brukt i luftfartsindustrien som betegner de mest avanserte prototypene.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «1938 Buick Y-Job Concept». conceptcarz.com (engelsk). Besøkt 12. januar 2022. 
  2. ^ «Come ride in the world's first concept car, the Buick Y-Job». web.archive.org. 7. juni 2009. Archived from the original on 7. juni 2009. Besøkt 12. januar 2022. 
  3. ^ a b «1938 Buick Y-Job and Harley Earl-GM PhotoStore». web.archive.org. 11. juli 2011. Arkivert fra originalen 11. juli 2011. Besøkt 12. januar 2022.