Buggane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Buggane var i mansk mytologi og folkeminne store troll, særegne for øya Man i Irskesjøen. De var etter sigende dekket med svart hår, med klor, hoggtenner og en stor, rød munn. Ettersom det var kjent at de gravde seg ned under jorda ble det sagt at de lignet på store moldvarper, skjønt de var intelligent og tidvis snakket til folk.

En buggane hadde alltid et særskilt hjem i gamle ruiner, skog og fosser for den kunne forbli uforstyrret. De var også magiske vesener, og det var kjent at de ikke kunne krysse vann eller stå på hellig grunn. De ble tidvis tilkalt av alver for straffe folk som hadde fornærmet dem.

Den mest kjente fortellingen med en buggane er den som skal ha revet taket av kirken St. Trinian’s på Man og en annen fortelling beskrev hvordan en kvinne bare med nød og neppe unnslapp fra en buggane som var sent av alvene for å straffe henne for å bake etter solnedgang.

Variasjoner[rediger | rediger kilde]

Som med mange andre vesener fra middelalderen er det mer enn en beskrivelse av en buggane.

En annen variant av denne nissen var at den var en form for vannånd, en som bodde i fosser og elver på Man. De kunne også endre form, som regler i form av en hest eller ku, men kunne også ta form som et menneske. En buggane forkledd som et menneske kunne lett bli gjenkjent ved at de ofte hadde lange tenner, negler og hår.

Navnet buggane har en likhet med de engelske boggart og bogeyman, skotske og nordengelske bogle som representerer lignende overtroiske vesener.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]