Boothiahalvøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boothia- og Melville-halvøyene i Nunavut, Canada.

Boothiahalvøya (opprinnelig kalt Boothia Felix) er ei stor halvøy i territoriet Nunavut i Canada. Nordspissen av halvøya, Cape Rennell, er det nordligste punktet på det canadiske fastlandet, og dermed også Nord-Amerika. Halvøya er skilt fra Somersetøya i nord ved det smale Bellotsundet (Ikirahaq). Halvøya har et areal på 32 330 km². Boothiaeidet, som knytter halvøya til fastlandet, er under 2 km bredt på det smaleste.

Halvøya ble navngitt i 1829 av den skotske utforskeren John Ross. Den er oppkalt etter Felix Booth, en forretningsmann som finansierte Ross' andre forskningsekspedisjon. Ross kalte øya Boothia Felix, dvs. «lykkelige Boothia», med en spøk på Booths fornavn, men navnet ble på siste halvdel av 1900-tallet endret til det mer nøytrale Boothia Peninsula.

Koordinater: 70°26′N 94°24′V