Bodil Joensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bodil Joensen (født 25. september 1944 i Hundige, død 3. januar 1985 i København) var en dansk pornoskuespiller, også kjent som «Ornepigen Bodil», og er mest kjent for å ha deltatt i dyresex-filmer og være den første dyresexfimstjernen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Joensen vokste opp på en gård utenfor København med en konservativ og religiøse mor. Som 12-åring i 1956 ble hun voldtatt av en ukjent mann på vei hjem fra skolen på en jernbanestasjon. Da hun fortalte dette til moren da hun kom hjem fikk hun mer juling en hun noen gang hadde fått før. Moren forbød all kontakt med gutter, og dette var en av grunnene til at hun begynte å eksperimentere med dyresex.

Hun rømte hjemmesifra som 15-åring, og bodde i en periode hos grisefarmeren Gunnar Nielsen. Ettervert startet hun opp sitt eget selskap, Udsherreds Cædsentral, og fikk sin egen grisefarm. Men forretningene gikk dårlig da fruene til bøndene likte dårlig at en vakker ung pike kom stadig på besøk. Etter mye rykter gikk forretningene så dårlig at hun startet i pornofilmindustrien for å tjene nok penger til å holde gården sin i drift. Mellom 1969 og 1972 deltok hun i 40 filmer hvor hun hadde sex med dyr.

Det ble også laget flere dokumentarer med henne, blant andre A Summerday (Bodil Joensen – en sommerdag juli 1970) av Shinkichi Tajiri. Filmen fikk førsteprisen på Wet Film Festival 1970 i Amsterdam. En annen dokumentar er Eberhardt & Phyllis Kronhausens Hvorfor gør de det? (1971). Filmene gjorde at hun raskt fikk kjendisstatus, og fikk besøkende sex-turister til gården hennes, hvor hun lot dem filme henne for penger mens hun hadde dyresex, samt flere TV-selskap som kom for å undersøke hennes historie. Etter at det ikke var marked for flere dyresexfilmer begynte hun med liveshows med dyr i København da hun var i midten av 30-årene. Sterkt alkoholisert og pillemisbrukene klarte hun ikke å ta vare på dyrene på gården sin, og hun ble fratatt alle dyrene i 1981. Hun ble dømt for forsømmelse av sine dyr til 30 dagers fengsel. Etter dette begynte hun også som prostituert. Hun døde som 40-åring i 1985 av leversvikt. Hun etterlot seg en datter.

Filmen Animal Farm var en av Joensens filmer fra tidlig 1970-tallet. Den ble smuglet inn til Storbritannia i 1981 på VHS, og revolusjonerte sex-filmindustrien med det mest sjokkerende som var blitt utgitt der.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1970: Bodil Joensen – en sommerdag juli 1970 (dokumentar)
  • 1970: O' My Pussy
  • 1971: Sexy Vibrations
  • 1971: Sex en gros (dokumentar)
  • 1971: Hvorfor gør de det? (dokumentar)
  • 1971: Animal Lover (dokumentar)
  • 1971: Sexual Liberty Now
  • 1981: Animal Farm (video)
  • 1981: Oldest Pleasure (video)
  • 1987: Video Programme No. 282 («Animal Bizarre»)
  • 1987: Video Programme No. 283 («Animal Action»)
  • 1987: Video Programme No. 281 («Horse Lovers» & «Horse Power»)
  • 1994: Forbidden Pleasures
  • 1996: Free Love
  • 1997: Deviance (dokumentar)
  • 2006: The Dark Side of Porn (TV-dokumentar)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nicolas Barbano: Verdens 25 hotteste pornostjerner (Rosinante, 1999)
  • Nicolas Barbano: Poetisk griseri (Ekstra Bladet, 20. september 1999)
  • Lizzie Bundgaard: Mere liv og erotik i porno (Ekstra Bladet, 28. desember 1970)
  • Ole Ege: En sommerdag (Hug nr. 53, 1988)
  • Jack Stevenson (red.): Fleshpot – Cinema's Sexual Myth Makers & Taboo Breakers (Headpress, England 2000)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]