Kapillar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kapillær)
Gå til: navigasjon, søk

Kapillærer eller hårrørsårer (lat. capillus, hår) er kroppens tynneste blodårer, mellom 0,1 og 0,01 mm i diameter.

Kapillærene er den delen av sirkulasjonssystemet hvor utvekslingen av oksygen/karbondioksid og næringsstoffer/avfallsstoffer finner sted.

Kapilarer

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Hjertet pumper blod ut i kroppens store arterier. Disse forgrener seg i arterioler, som leder blodet inn i kapillarene. Venolene leder så blodet ut av kapillarene, og videre inn i venene, som igjen fører blodet tilbake til hjertet.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Kapillær mikrosirkulasjon

Utveksling av gasser og stoffer[rediger | rediger kilde]

I kapillarene skjer nesten all transport av gasser og næringsstoffer i kroppens sirkulasjonssystem. Kapillarveggen er så tynn at den tillater gasser og stoffer å diffundere gjennom. Dette er drevet av osmotiske og hydrostatiske gradienter samt aktiv transport, vil vann, proteiner, salter og næringsstoffer utveksles mellom blodet og cellene. Oksygen vil disossieres fra hemoglobinet i blodet, og passere over kapillarveggen til cellene. Likeledes vil karbondioksid fra cellene transporteres over i blodet og feste seg til hemoglobinet. Andre gasser i blodet (kullos, nitrogen etc.) vil også utveksles.

Regulering av utvekslingen[rediger | rediger kilde]

Arteriolene regulerer hvor mye blod som ledes inn i kapillarene ved to mekanismer:

  • Vasodilatasjonen, utvidelsen av blodårenes (hovedsakelig arteriolenes) karvegg, oppstår som påvirkning av gassen nitrogenoksid (NO), som fører til en avslapning av den glatte muskulaturen i arteriolveggen. (Dette er virkningsmekanismen for medikamentet nitroglyserin, som fører til en frigjøring av NO i blodet.) Redusert pH, redusert oksygenmetning og varme er andre utløsende årsaker til vasodilatasjon i arteriolene.
  • Vasokonstriksjonen, innsnevring av blodkarenes diameter, reguleres av at den glatte muskulaturen i arteriolveggen trekker seg sammen. Dette skjer f.eks. som en respons på kulde, hvor arteriolene i huden trekker seg sammen. Den forminskede diameteren av blodkaret fører til økt motstand mot væskeføring. Dermed vil væskeføringen/blodføringen avta, i og med at forholdet mellom trykkforskjellen i blodkaret (blodtrykket) og motstanden mot væskeføringen er minket. Blodføringen (Q) i et kar er forholdet mellom trykkforskjellen (delta p) og motstanden (R) :

Q = Delta p / R

«Shunting»[rediger | rediger kilde]

Shunting er et fenomen hvor det ikke foregår utveksling av gasser eller stoffer i kapillaret. Dette ses f.eks. i lungevevet hvis alveolene er klappet sammen eller er væskeholdige.

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.