Blåforskyvning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blåforskyvning, vanligvis brukt i fysikk og astronomi, er en forkortelse av bølgelengden og/eller frekvensen til elektromagnetiske bølger som blir sendt ut fra et objekt. Navnet kommer av at bølger med kort bølgelengde er i den blå (eller fiolette) delen av det elektromagnetiske spekteret når det blir sammenlignet med synlig lys i bølgelengde. Ettersom bølger med lang bølgelengde i spekteret til synlig lys er røde, er den motsatte effekten (forlengig av et signals bølgelengde) rødforskyvning.

Disse uttrykkene («blå» = komprimerer, «rød» = strekker) er også brukt når det refereres til bølger utenom spekteret til synlig lys (for eksempel når det gjelder radiobølger, røntgenstråling og gammastråling).

Blåforskyvning er vanligvis assosiert med fenomenet oppstår på grunn av dopplereffekten, der blåforskyvning betegner det som skjer fordi det som sender ut signalet og den som observerer det beveger seg mot hverandre. Uttrykket er også brukt uformelt til å referere til klorhydrateffekten innen fotokjemi.

Se også[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.