Bispegården i Stavanger
Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass.
Bispegården[rediger | rediger kilde]
Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop Laurits Clausen Scavenius (Scabo). Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612.[1] Biskop Thomas Kortsen Wegener overtok etter ham. I bybrannen i 20. september 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter.
På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. Laugmannsgata har navnet etter lagmennene i Bispegården.
Eiendommen lå i grensen til Mariakirkegården, og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over Skolebekken og til Brattegata (dagens Torgterassen), som førte til Torget.
Bygningene[rediger | rediger kilde]
I 1765[2] hadde huset en gårdsplass midt inne i bygningen, og med to etasjer i nordvest. Det var to små stuer, to små kammers, to kjøkkener, "folkestue", studerkammer, og ovenpå to kammer til. Alt var bygget i tømmer. Det var et langt sidehus som var innredet til ildhus, vedhus og stallrom.
Bispegården besto i 1807[3] av fem bygninger alle med steintak, som var bygd rundt en gårdsplass:
- Gården (hovedbygningen) en tømmerbygning i to etasjer (13,2*8,8m), med fire værelser, 18,5 vinduer med fire kakkelovner samt kjøkken.
- Sidebygningen i øst i en etasje av tømmer (11,3*10,7m) med fire værelser, 14 vinduer og to kakkelovner.
- En tømmerbygning i sør i to etasjer (15,7*3,8m) med tre værelser, sju vinduer og to kakkelovner.
- Et bindingsverks tilbygg i sør i en etasje med bryggeri, hestestall og kufjøs, og med en innmurt kobberskjele.
- Et bindingsverks halvtak i øst (13,2*1,9m), som ble brukt til vedhus.
Innvendig er bygget ombygd mange ganger, og det har ikke vært mulig å lage en klar historikk av endringene.
Det var to Louis XVI-dører fra omkring 1810, og er laget av snekkeren Niels Juel. Bygningen hadde en teatersal med smale barokke blyinnfattede vinduer.
Stavanger klubbselskap, Hotell du Nord og Brannvakt[rediger | rediger kilde]
5. juni 1810 kjøpte Stavanger klubbselskap eiendommen med ni kakkelovner og øvrige herligheter herunder ålefisket i Skolebekken. Klubbselskapet flyttet da ut av Kongsgård. Til eiendommen hørte "Klubbhagen", der en i dag finner Handelens hus.
I 1841 ble eiendommen solgt og tatt i bruk som hotel av Johannes Olsen – Hotel de Nord. I 1882 ble bygningen solgt.
Da Rådhuset skulle brukes som brannvakt, ble det på 1860-tallet laget en vei over kirkegården mellom Rådhuset og Hotel de Nord.
20. februar 1883 hadde brannvakten flyttet over fra Rådhuset til Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Rådhuset ble revet for å gjøre det enklere for utrykningskjøretøyene å komme fram. En rekke kontorer fra Rådhuset ble også overført til Brannvaktbygningen, slik at bygningen i praksis ble byens nye kommunehus. Den var i bruk til ulike kommunal formål til den ble revet i 1957.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Andreas Brandrud: "Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630", utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901 - se https://web.archive.org/web/20070606195542/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap.
- Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
- Hans Eyvind Næss: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1971.
- Rogalands avis: Tapetene på Brannvakta forteller by-historie, 2. juli 1957
- Stavangeren: "Brandvakten", 20. februar 1883.
- Stavanger Aftenblad: Bispegården – byens brannstasjon siden 1882, 14. mai 1946.
- Stavanger Aftenblad: Rokokkoportalen, 14. august 1946.
- Stavanger Aftenblad: 1600-talls dekor fra Brannvakta, 4. august 1957.
- Sverre Heskestad: Skredsvig på gamle hotell de Nord, udatert utklipp fra Stavanger Aftenblad, 1971 eller 1972.
- Otto Waitz: "Indkjøb af "Hotel de Nord, indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab", 1882, side 163ff.
- Trygve Wyller: "Det Stavangerske klubbselskab og Stavanger by i 150 år", Dreyer grafiske anstalt, Stavanger, 1934.
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Brandrud, 1901, side 474. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 2. februar 2009.
- ^ Næss, 1971, side 414-415.
- ^ Næss, 1971, side 540.