Torget i Stavanger

Torget i Stavanger
Torget før tusenårsstedet ble oppusset. Ca. midt i bildet står en av Arnold Haukelands skulpturer, på folkemunne kalt «Regå» (Reka)
Land		Norge
Torget i Stavanger 58°58′12″N 5°43′54″Ø
Torget i Stavanger på Commons

Torget i Stavanger, lokalisert midt i bykjernen ved Vågen. Torget har i hele Stavangers byshistorie vært den viktigste samlingsplass, møteplass og markedsplass. Torget er formet som en skrånende plass som faller fra Domkirken og Kongsgård til sjøtrappa og Vågen og arealet er på 24 000 m².

Det står en statue av Alexander Kielland på torget som ble avduket på 6. mai 1928. Statuen er laget av Magnus Vigrestad. Nederst på Torget står «Sjøfartsmonumentet» av Arnold Haukeland.

Stavanger Torg – Tusenårsstedet

I 1999 vant forslaget «Piazza Siddisi» konkurransen om å bli Stavangers tusenårssted. Konkurransen omfattet byrommet mellom Domkirken og Vågen, samt tilliggende kaiarealer og allmenninger. Ombygging av torget startet i 2005. Ideen bak prosjektet er å gjenskape Torget som et stort uterom, en sammenhengende flate mellom tilliggende bygninger. Den store torgflaten blir gjenopprettet fra Indre Vågen til Haakon VIIs gate, som et skrånende byrom.

Torget er formet som en skrånende plass som faller fra Domkirken til sjøtrappa og Vågen. Det er dekket med granittplater i rubbelmønster. Øvrige elementer i gulvet er støpt i bronse. Ornamentene på torget dannes av tverrgående vannrenner og trappeanlegg.

Etter Stavanger Aftenblads aprilspøk i 2008 om å bygge vindskjermer av indisk granitt på torget, foreslo arkitektgruppen BAR at det skulle plantes trær på torget, da de mente at det har for mye stein og glatte flater.

Torgets historikk

Middelalderen

Historiske strandkanter, kaier og brygger på Torget i Stavanger.

Foto: Arne Kvitrud, 2019.

Fram til 1000-tallet gikk det en bukt til midt på Torget, med en sandstrand. På slutten av 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet laget en så senkekasser av laftede tømmerstokker, som en fylte med stein. På den måten fikk en bygget kaier. Det ble funnet slike kasser ved byggingen av Ankerbygget i 1957 og ved de arkeologiske utgravningene på Torget i 2005. Den nedre delen av dagens torg og kaiområde har vært utfylt i flere omganger.

På 1100-tallet eide trolig biskopen Torget og området ved Torget. Biskopen fikk bygd Bispebrygga en gang i perioden 1121-1150, og det ble lagt ut sandfyllinger. Tidlig på 1200-tallet ble domkapitlet opprettet som et fellesskap for prestene (korbrødre) ved Domkirken. Første gang korbrødrene omtales var i 1236. Omtrent på samme tid, delte trolig biskopen noen av sine eiendommer med korbrødrene. Det var blant annen en eiendom som strakte seg fra Haakon VIIs gate til Vågen. Her bygde korbrødrene Korbrødregården, der de bodde, sov og spiste sammen. Eiendommen omfattet også Torget 7, Skagen 3, Preusahuset og Mortvedthuset. Korbrødrene fikk satt opp et sjøhus i Skagen 3. I grensen mellom eiendommene til biskopen og korbrødrene ble allmenningen anlagt.

Omkring 1220-1250 ble det bygd en lang kai over det som nå er nedre del av Torget. Det er naturlig å se kaien i sammenheng med opprettelsen av domkapitlet. Kaien kan ha vært et fellesprosjekt av korbrødrene i øst og biskopen i vest. Den delen av brygga fra 1100-tallet som er gravd ut, var innenfor kaikanten slik den var om lag 1250. Når bispebrygga omtales på slutten på 1200-tallet, viser det til at de hadde ei brygge i tillegg til kaien. Trolig var den i fortsettelsen av allmenningen.

Fram til om lag 1850

Når en fikk et torg vet vi ikke, men en har et indirekte bevis for et torg i 1567 da Margrete torvkone omtales i en skatteliste.^{[trenger referanse]}

Kartskisse som viser Torget i 1857

Ved graving på Torget i 1955 ble det funnet en brolegging som kan være fra 1600-tallet.^{[trenger referanse]} Torget ble brolagt igjen i 1833.^{[trenger referanse]}

På 1600-tallet har Torget vært et sted der en foretok noen offentlige avstraffelser, kanskje kakstryking og gapestokk. I 1650 kjøpte byen inn to halsjern for bruk på Torget.

Torget var slik vi kan lese av Ulrik Fredrik Aagards kartskisse fra 1728 et ganske lite område, neppe stort mer enn tomta til ett eller to hus.^{[trenger referanse]} Gata Skagen gikk som en sammenhengende gate med Nedre Strandgate, og Øvre Strandgate gikk som en sammenhengende gate med Torvegata. Torvegata var en liten gate som gikk fra Torget til Brattegata (inne i dagens Torgterrasse). Torvet lå mellom disse gatene. Det gikk videre en gate fra porten på Kongsgård og ned til Gårdsbrygga (Torvbrygga) - Kongsgårdgaten. Torvet lå også i tilknytning til denne gata.

Trafikkmessig lå Torget vanskelig til for de som kom til byen landveien over Skolebekken (Klubbgata). Fra Domkirkeplassen gikk det en bratt bakke ned til Torget – Brattegata, som nå er inne i kjøpesenteret Torgterrassen. Foran Domkirken var det ikke vei, her var det kirkegård.

I Stavanger var det tre torg, dagens Torget, Hestetorget i Laugmannsgata og Timiantorget i krysset Øvre Holmegata og Kirkegata. Bare en liten del av byens handel foregikk på Torget. Fiskere og bønder gikk rundt på husene og fallbød sine varer. Ofte avtalte en når en skulle levere neste gang og hva en ville ha. En kunne også gå til båtene som kom inn og handlet der, eller i sjøhus der varer ble lastet inn. Timian kom oftest fra Nedstrand, hodekål fra Danmark, kalrabi og neper fra Hardanger. Torget var kun brukt ved leilighet, en og annen fisker kom med fisk og en gang i mellom en potetkjerre.

Perioden 1850-1900

På sjøsida var det en rekke hus mellom dagens Burger King (tidligere Hauge på Torget) og Ankerbygget, bare avbrutt av en gatestubb ned til Gårdsbrygga. Det var blant annet det Anders Bærheim kalte Worsegården – og som han mente var modell for skipper Worses hus i Alexander Kiellands romaner og Fruehuset. Av huset der Burgerking er i dag (tidligere Hauge på Torget) ble det revet 7 alen (ca. 5,5 meter) for å få forbindelse mellom Torvbryggen og Byfogdbryggen (nederst i Byfogdsmauet) på 1850-tallet. Utvidelsene startet for alvor i 1863 da Fruehuset ble revet og brukt til torg. Så Løwolds hus på oppsiden av Torget. I 1867 ble det også bygget en tidsmessig landgangsbrygge utenfor Fruehuset.

Kart som viser Torget i 1889

Torget ble utvidet i flere trinn og var i 1890 bare om lag en tredjedel av det den var i 1927. Allerede i 1880-årene ble Sømmes hage (ved Ankerbygget – i Kongsgårdsbakken) og Christensens hus (rett over gata for Kongsgård) kjøpt av kommunen, men de ble stående flere år og brukt som folkeskole, mens Solvang skole ble bygget. Hele kvartalet med Øvre og Nedre Strandgate ble kjøpt av kommunen med tanke på riving og utvidelse av Torget. "Worsegården" ble kjøpt av kommunen og revet. Selve huset ble solgt videre og satt opp igjen i Verksgaten 59, men brant ned i 2014.

Det var en brønn med en pumpe (Mortepumpen) midt på Torget som var et møtested for mange av byens kvinner når de hentet vann. Den fikk navnet Mortepumpen fordi den stod utenfor huset til Mortvedt. Brønnen ble fylt igjen i 1865 da byen fikk offentlig vannverk. Istedenfor ble det satt opp en fontene i støpejern. Den ble senere flyttet utenfor Rosenkildehuset hvor den nå står.

Tilgangen til Torget ble også bedret ved at det ble bygd vei foran Domkirken over den gamle Stavanger kirkegård.

Da Torget ble vesentlig større på 1860-tallet, flyttet også handelen i stor grad fra gatene til Torget.

Haustmarked

Haustmarkedet i Stavanger gikk over to eller tre dager og startet om lag 29. oktober.

Det ble solgt alt mulig. Bøndene solgte håndverkprodukter, frukt, grønnsaker, krydder, smør, kaker, huder, tran, never, ullvarer, honning, slaktevarer, fisk (helst tørket og saltet fisk) og ost (gammelost). Men det ble også solgt dukker og gammelt skrot (loppemarked). Folk kom kom fra hele fylket, men også fra Hardanger og Setesdal. Innerst i Vågen lå småbåter tett stuet ved siden av hverandre, men også på de andre kaiene (Almenningene) var det fullt med båter. Hester ble også omsatt, men det var på Hestatorget. Pruting var en viktig del av handelen.

I de trange gatene i sentrum og rundt handelsbodene var det mange fulle folk som benyttet sjansen til å skjenke seg. Drikkehusene og dansebodene gjorde det godt, og en betydelig del av det årlige brennevinssalget i byen ble unnagjort disse dagene. Arresten i Rådstuen (Mariakirken) var stort sett fulle disse dagene. Det var også folk som ville tjene noe ekstra. Hva en kunne oppleve varierte fra år til år, men kunne være sterke menn, kvinner med skjegg, underlige dyr og slanger, lirekasser, musikanter, skytebane, klovner, sverdslukere, flammekastere og karusell. Logihus var det flere av på Holmen. Spisesteder var det mange steder og spesielt mange av i Søregata.

Under krigen

Etter 9. april 1940 overtok tyskerne Kongsgård og Romsøbygget.

Etter en tid ble det bygget tilfluktsrom øverst på Torget, der Torgtrappene er nå. Det ble også satt opp flere såkalte Hitlertenner, som var store betongklosser som skulle stanse eller forsinke framrykking av stridsvogner. Strandkaien og vestre del av Torget ble sperret inne av store gjerder og piggtråd.

Torget 1945-2000

Det siste huset som ble revet var Mortvedthuset – Torget 5, som ble revet i 1963. Det sto like ut- og ovenfor Hauge på Torget - Burger King fra 2013. Gradvis ble salget av frukt og grønnsaker overtatt av butikker, og torghandelen hadde tilbakegang.

Fiskehandlerne fikk et eget hus nede på kaien, og i tilknytning til den ble det reist en høy skulptur av Arnold Haukeland, på folkemunnet kalt «Regå».

Gårdsbrygga (Torvbrygga)

Brygga innerst i Vågen har trolig fra middelalderen hørt til Kongsgård, og er i de kildene vi har fra 1600-tallet omtalt som Gårdsbryggen. Senere blir den omtalt som Torvbryggen. Det har vært diskutert om Bispebryggen som omtales i 1297 var det samme som Gårdsbryggen eller Bispebryggen i Østervåg. Mest trolig var Bispebryggen i 1297 på Torget.^{[trenger referanse]}

Omkring 1850 var Torvbryggen en trebrygge som var ca. 8 alen bred og omkrets 20 alen.^{[trenger referanse]} I 1867 var den nye steinbryggen ferdig.^{[trenger referanse]} Torvbryggen ble bygget som ”en T”. Det var trapper på begge sider av T-en, men ikke på ”hodet”. Torvbryggen var forsynt med to flaggstenger, to gasslykter og et lite rekkverk. Senere ble det tre flaggstenger – for byens flagg, unionsflagget og det norske flagget.^{[trenger referanse]}

Kaiene rundt Vågen ble bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet. Dagens kaifront innerst i Vågen er flyttet 25 meter ut etter 1800-tallet.^{[trenger referanse]} Undersøkelsen i 2004 viste et steindekke fire-fem meter utenfor kaifronten i selve Vågsbunnen.^{[trenger referanse]} Dette er sannsynligvis en fylling som ble lagt i forbindelse med kaiutvidelsen i begynnelsen av 1900-tallet.^{[trenger referanse]} Innerst i Vågen var det tidligere svært grunt, spesielt i den vestre delen. Større skip kunne ikke gå inn verken her eller til sjøhusene der sjødybden varierer mellom en og to meter. En tenker seg derfor en viss omlasting i Vågen eller at større skip gikk til Holmen eller Østervåg.^{[trenger referanse]}

Ut fra Michael Leegaards kartlegging i 1898^{[trenger referanse]} som grunnlag for utvidelsen av kaiene rundt Vågen, kan en danne seg et bilde av gamle seilingsforhold og sjøhusbebyggelsen.

Landhevingen har sannsynligvis vært fra 0,2 til 0,6 meter fra 1200-tallet og fram til i dag.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Bendiksen Sveinung: Middelalderfunn ved Torget. Det er gjort funn utenfor Romsøegården, som arkeologer mener er fra tidlig middelalder. Stavanger Aftenblad, 2. februar 2006.
• Bendiksen Sveinung: "Skipsreder fra Etne ga navnet til Mortvedthuset", Stavanger Aftenblad, 27. desember 2008.
• Anders Bærheim: Stavanger gamle byanlegg. Stavangeren 10. mai 1930.
• Bærheim Anders: Et byfunn på Torget, 1ste Mai, 28. november 1946
• Bærheim Anders: Worse-gården’s beliggendhet, Stavanger Aftenblad, 14. april 1956.
• Erik S. Gundersen: På haustmarken i 1880-90-årene, Stavanger Aftenblad, 28. oktober 1956.
• Erik S. Gundersen: Markedet og markedsliv i Stavanger, Stavanger Aftenblad, 26. oktober 1965.
• 1st Mai: Da Marken var Marken, 28. oktober 1936.
• Haagensen Hans: Fra det gamle Stavanger – Torvet, Stavangeren, 11. juni 1927.
• Alexander Kielland: Høstmarkeden i Stavanger for 30 ar siden, artikkelserie i Stavanger avis, 1889.
• Arnvid Lillehammer: "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie". Stavanger Museums årbok 1971.
• Lillehammer, Arnvid.: "Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger. Spørsmål om grunnlegginga av Stavanger by". Arkeologisk Museum i Stavanger, 2000.
• Leegaard Michael: Kaisagen, Innstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab i Aaret 1898, Stavanger, 1899, side 888-937.
• Lous, Carl. En Stavangersk Cicerone. Stavanger, 1868.
• Ingvar Molaug: Haustmarked, Stavanger Aftenblad, 1962.
• NIKU: Utgravninger i Stavanger sentrum, internettside, 2005
• Rygh, S. Kleven og Torget. Stavanger, 1991.
• Paula Utigard Sandvik: "Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
• Sivertsen Halvor: Da ”Hitlertennen” ble trukket opp med rota, Rogalands avis, 10. mai 1991.
• Skjelbred Berent: Stavanger haustmarknad i gamle dagar, etter Teodor Stokkas protokoll om Stavanger høstmarked i gamle dage, Årbok for Jæren, 1952, side 41ff.
• Stavanger Aftenblad: Torvet og torvehandel, før og nu, udatert utklipp fra 1907.
• Stavanger Aftenblad: Kjøpestevner i gamle dager, 25. september 1936.
• Stavanger Aftenblad: Liv og fest over gamle dagers marken i Stavanger, 26. oktober 1937.
• Stavanger Aftenblad: Verdifullt funn på Torget, 28. november 1946
• Stavanger Aftenblad: Har Breiavatnet hatt to avløp? Interessant funn på torget synes å stadfeste konservator Thor L. Helliesens formodning. 16. november 1953
• Stavanger Atenblad: Klebersteins-funn fra Olavsklosteret, Stavanger Aftenblad, 30. september 1957.
• Stavanger Aftenblad: Skjulte skatter forblir i Vågen. Marinarkeolog Endre Elvestad tror det befinner seg mange skjulte skatter i Vågen, men akk, – det finnes ikke penger til å grave dem opp. 8. oktober 2004
• Stavanger Aftenblad: Utgravningene på Torget: Rester av tønne og menneskehår. Hva som har vært i tønnen som er avdekket i hullet på Torget vet man ikke. Arkeologer gjetter ikke. Vi andre kan fantasere om gull og vakre edelstener. 21. oktober 2004.
• Samuel V. Vinje: Stavanger marked i fjerne tider, Stavanger Aftenblad, 28. oktober 1956.
• Ween, Ingvild. Fant byens første brygge. Rogalands Avis, 9. november 2005.

Eksterne lenker

• Norske Landskapsarkitekters forening-NLA.no
• aftenbladet.no - Vil ha tre på Torget
• aftenbladet.no - Skeptisk til trær på Torget
• aftenbladet.no - Gigantiske vindskjermer på Torget