Betti Alver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Betti Alver (født 10. novemberjul./ 23. november 1906greg. i Jõgeva, død 19. juni 1989 i Tartu) var en estisk forfatter av romaner og lyrikk. Hun var en av de mest anerkjente lyrikere i sin generasjon.

Hun tilhørte den første generasjonen som vokste opp i et uavhengig Estland, og studerte språk og litteratur ved Universitetet i Tartu. Hennes debutroman Tuulearmuke utkom i 1927 og vant andrepris i en romankonkurranse. Hennes første diktsamling kom i 1931, det episke diktet Lugu valgest varesest. Diktsamlingen Tolm ja tuli utkom i 1936.

Betti Alver mottok Juhan Liiv-prisen for lyrikk to ganger, i 1967 og 1987. Hun oversatte også bøker fra russisk.

Etterhvert ble hun kjent som en av åtte medlemmer av lyrikergruppen Arbujad (Sannsigerne), som omfattet Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik and Paul Viiding. Hun var gift to ganger. Hennes første ektemann, lyrikeren Heiti Talvik, ble deportert til Sibir og døde der i 1947. Alver giftet seg på ny i 1956 med Mart Lepik.

I 2006 ble et museum til hennes minne opprettet i Jõgeva.[1]