Bethany England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bethany England
Født3. juni 1994[1]Rediger på Wikidata (29 år)
Barnsley
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Høyde1,66 meter[2]
PosisjonAngrepsspiller
Klubbinformasjon
Spiller forTottenham Hotspur
Draktnr.19
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2011–2015​ Doncaster Rovers Belles LFC 79 (28)
2011​ → Sheffield Wednesday (lån)
2016–2023​ Chelsea 99 (45)
2017–2018​ → Liverpool (lån) 16 (10)
2023–​ Tottenham Hotspur 11 (10)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2011–2012 England U19 8 (5)
2015–2017 England U23 12 (4)
2019– England 21 (11)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 20. mai 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 6.. september 2022.

Bethany England (født 3. juni 1994) er en engelsk fotballspiller som spiller for Tottenham Hotspur og det engelske landslaget. Hun har tidligere spilt for Doncaster Rovers Belles, Liverpool og Chelsea og representerte England i U19-landslaget og U23-landslaget.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

England ble født og oppvokst med sine to søstre i Barnsley i South Yorkshire.[3] Hun begynte å spille med et guttelag rundt seks år og spilte med laget i 3-4 år.[3] Senere ble hun med i Sheffield United girls' center of excellence. Etter tre år med Sheffield Uniteds jentelag begynte England å spille for Sheffield United academy i en alder av 13 år hvor hun spilte i tre år sammen med tvillingsøsteren Laura.[3] I en alder av 16, ble England med i Doncaster Belles og brøt seg inn på førstelaget i løpet av sitt første år.[3]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Doncaster Rovers Belles (2011–2015)[rediger | rediger kilde]

I en alder av 17, debuterte hun for Doncaster Rovers Belles sitt førstelaget på 23. juli 2011.[4] I oktober 2011 gikk hun på en kortsiktig lån til Sheffield Wednesday.[5]

Chelsea (2016–2023)[rediger | rediger kilde]

I januar 2016 signerte England for regjerende FA WSL 1 mestere Chelsea.[6] I. april 2017 signerte England en ny toårskontrakt med Chelsea.[7] 14.. september 2017 ble England utlånt til Liverpool.[8]


England ble kalt tilbake til Chelsea for 2018-19 FA WSL sesongen. Hun scoret 12 mål på 18 kamper, rangert som nummer tre i ligaen og først på Chelseas tropp.[9]

I løpet av 2019-20 FA WSL sesong scoret England 14 mål i 15 kamper og var landets toppscorer i alle konkurranser i de to øverste divisjonene, i tilleg til WSL sin nest høyeste målscorer.[10][11] Hennes brace under Continental Cup-Finalen sikret Chelseas seier.[12] Chelsea manager Emma Hayes kalt henne for den beste engelske nummer 9 i landet.[13] England scoret 21 mål i alle konkurranser i WSL og Continental Cup og ble kåret til sesongens beste spiller.[14]

I juli 2020 signerte England en ny fireårskontrakt med Chelsea.[15]

Tottenham Hotspur (2023–)

4. januar 2023 ble det kunngjort at England hadde signert for Tottenham Hotspur fram til juni 2026.[16] Overgangssummen hennes ble rapportert til å være 250 000 britiske pund, og slo rekorden for en innenlandsk kvinnefotballoverføring.[17]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

England har representert landet sitt på U19-landslaget, U23-landslaget, og seniorlandslaget.[18]

I august 2019 ble England tatt ut på A-landslaget for vennskapskamper mot Belgia og Norge.[19] I oktober 2019 scoret hun sitt første mål som innbytteri et 2–1 tap mot Brasil.[20] I juni 2022 ble hun inkludert i England-troppen som vant EM i fotball for kvinner 2022.[21][22]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

England er åpen lesbisk, og kjæresten hennes er walisisk fotballspilleren Stephanie Williams.[23][24][25]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Chelsea

England

Individuell

  • FA WSL Player of the Year: 2020[28]
  • PFA Player's Player of the Year: 2019–20[29]
  • PFA's WSL Team of the Year: 2020[30]
  • FA WSL Player Of The Month: januar 2020, februar 2020[10]
  • Freedom of the City of London (kunngjort 1. august 2022)[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 9695, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  3. ^ a b c d «Growing Up: Bethany England». The FA. Besøkt 12. oktober 2020. 
  4. ^ «2011 FA WSL». SoccerWay. Besøkt 12. oktober 2020. 
  5. ^ «Beth Joins Owls On Loan». Arkivert fra originalen 7. april 2012. Besøkt 3. mars 2019. 
  6. ^ Ruszkai, Amee. «Bethany England signs for Chelsea Ladies». Vavel. Besøkt 20. mars 2018. 
  7. ^ «England extends to 2019». Chelsea Football Club. Besøkt 20. mars 2018. 
  8. ^ «Reds complete loan signing of England from Chelsea Ladies». Liverpool Ladies FC. 14. september 2017. Besøkt 20. mars 2018. 
  9. ^ «2018–19 FA WSL». SoccerWay. Besøkt 12. oktober 2020. 
  10. ^ a b Hayden, Bradley. «Bethany England EXCLUSIVE: Chelsea Women striker on helping the NHS, having a mother on the front-line, and life in lockdown». TalkSport. Besøkt 12. oktober 2020. 
  11. ^ Whatt, Katie (8. juni 2020). «How Bethany England became a big fish in the WSL: 'I never, ever doubted she would do well'». The Telegraph. Besøkt 12. oktober 2020. 
  12. ^ «Chelsea boss Emma Hayes applauds match-winner Bethany England's work ethic». Barrhead News. 29. februar 2020. Besøkt 12. oktober 2020. 
  13. ^ Theivam, Kieran. «Ninety minutes watching Bethany England, the Chelsea star who is 'the best No 9 in the country'». The Athletic. Besøkt 12. oktober 2020. 
  14. ^ «Beth England: Chelsea striker signs new four-year deal». Sky Sports. 29. juli 2020. Besøkt 12. oktober 2020. 
  15. ^ Carlisle, André. «OFFICIAL: BETHANY ENGLAND HAS SIGNED A NEW FOUR-YEAR CONTRACT». Besøkt 4. november 2022. 
  16. ^ «Bethany England completes move». Besøkt 4. januar 2023. 
  17. ^ «Bethany England: Tottenham sign striker from Chelsea in British transfer record deal for reported £250,000». Besøkt 4. januar 2023. 
  18. ^ «U-20 WNT DEFEATS ENGLAND U-23 1–0 ON ALLY WATT GOAL IN LA MANGA». US Soccer Federation. Besøkt 20. mars 2018. 
  19. ^ «Lionesses: Phil Neville names four debutants in squad for friendlies». 
  20. ^ Magowan, Alistair. «England 1–2 Brazil: Debinha double condemns Lionesses to defeat». Besøkt 5. oktober 2019. 
  21. ^ Davies, Callum. «England Women's final squad named for EURO 2022». The FA. Besøkt 12. juli 2022. 
  22. ^ England Squad.
  23. ^ England, Bethany. «Proud of who I am 💕🌈 #pridemonth». Archived from the original on 3. september 2022. Besøkt 13. desember 2020. 
  24. ^ England, Bethany. «Buying her way out the dog house 🏠 🐶 #DateNight». Archived from the original on 3. september 2022. Besøkt 13. desember 2020. 
  25. ^ England, Bethany. «I love you because you're almost exactly like me and I'm the best #HappyValentinesDay». Archived from the original on 3. september 2022. Besøkt 13. desember 2020. 
  26. ^ «MILLIE BRIGHT'S STUNNER HELPS CHELSEA BEAT MAN CITY IN WOMEN'S COMMUNITY SHIELD». England FA. Besøkt 12. oktober 2020. 
  27. ^ Sanders, Emma. «England beat Germany to win first major women's trophy». BBC. Besøkt 31. juli 2022. 
  28. ^ Whyatt, Katie (16. juli 2020). «Bethany England and Emma Hayes win top Women's Super League awards». The Telegraph. Besøkt 12. oktober 2020. 
  29. ^ «PFA Player of the Year: Kevin de Bruyne and Beth England named 2020 winners». Besøkt 8. september 2020. 
  30. ^ «Beth England crowned as the PFA Women's Player of the Year 2020». The Top Flight. Besøkt 12. oktober 2020. 
  31. ^ «Lionesses and Sarina Wiegman given Freedom of the City of London after Euros win». Besøkt 1. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]