Bertharius av Monte Cassino
| Bertharius av Monte Cassino | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 810[1] | ||
| Død | 22. okt. 883[2] Cassino | ||
| Beskjeftigelse | Munk, skribent | ||
| Embete |
| ||
Bertharius av Monte Cassino (italiensk: San Bertario di Montecassino, født ca. 810, død 22. oktober 883) var en benediktinerabbed av klosteret Monte Cassino som er æret i den katolske kirke og i ortodokse kirker som helgen og martyr.[3] Han var også dikter og forfatter.[3] Han var medlem av den langobardiske adel.[4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Munk[rediger | rediger kilde]
Bertharius foretok som ung mann en pilegrimsreise til Monte Cassino på den tid da Bassacius var klosterets abbed, og bestemte seg som et resultat av dette for å bli munk.[4]
Abbed[rediger | rediger kilde]
Han ble selv abbed i 856, som etterfølger etter Bassacius i den stillingen.[5] Han ble abbed på et kritisk tidspunkt, da muslimske angrep truet det sentrale og det sørlige Italia.[4] Basilikaene utenfor Romas bymurer var blitt plyndret i år 846.
Bertharius befestet klosteret med massive murer og tårn mellom 856 og 873,[4] mens Ludvig II av Italia gjennomførte forskjellige ekspedisjoner mot de muslimske styrkene, og slo dem midlertidig tilbake.[4]
Abbed Bertharius grunnla en by som han kalte Eulogimenopoli, senere omdøpt til San Germano, og så senere kalt Cassino.[4] Bertharius fremmet studiet av de gamle tekster og forskjønnet abbedikirken med dyrebare møbler.[4] Han etablerte et nytt kloster for kvinner i Teano og opprettholdt gode forbindelser med byen Capua.[3]
I 873 gjenopptopk muslimene sine raid i Campania og Latium gjenopptatt, og en bande med raidere som var betalt av hertugen av Napoli, Athanasius, etablerte en base i Appenninene i 882.[4] De brente klosteret San Vincenzo al Volturno, drepte noen av munkene der, og den 4. september 882 angrep raidere Monte Cassino, som de brente og ødela.[4] Bertharius og munkene klarte å rømme, og fant tilflukt ved foten av fjellet Monte Cassino, i klosteret San Salvatore.[4] Angelarius, en prior av Monte Cassino, tok med seg de fleste av munkene til Teano.[4] Imidlertid forble Bertharius på Monte Cassino.[4]
Død[rediger | rediger kilde]
I 883 ble klosteret igjen angrepet, og abbed Bertharius ble drept sammen med noen andre munker ved St. Martinsalteret den 22. oktober samme år i kirken San Salvatore ved foten av fjellet.[6][7]
Bertharius ble etterfulgt av Angelarius, som gjenoppbygde kirken San Salvatore (senere kalt San Germano).[7][8]
Ihukommelse[rediger | rediger kilde]
Bertharius’ kropp ble umiddelbart overført til Monte Cassino og i 1486 flyttet til abbediskirken der, foran gravene til de hellige Benedikt og Scholastica.[4] I 1514 ble et kapell innviet til hans ære; hans levninger ble plassert under alteret.[4] Forskjellige kunstneriske skildringer av Bertharius ble laget i løpet av de påfølgende århundrene, men disse gikk tapt under slaget om Monte Cassino i 1944 under andre verdenskrig.[4]
Hans kult ble bekreftet 26. august 1727 av pave Benedikt XIII.[4]
Han er også æret i den østlige ortodokse kirke; hans festdag er den 22. oktober.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, oppført som Bertar, NKC-identifikator kup19980000007313[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Bertharius, Ökumenisches Heiligenlexikon ID B/Bertharius.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Bertharius». Ökumenisches Heiligenlexikon. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Antonio Borrelli (19. april 2002). «San Bertario di Montecassino». Santi e beati. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 268.
- ^ Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 5.
- ^ a b Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 684.
- ^ Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 290.