Bendt Winge
| Bendt Winge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. des. 1907[1][2] | ||
| Død | 15. aug. 1983[1][2] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Møbeldesigner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Jacobprisen (1962) | ||
Bendt Winge (født 16. desember 1907 i Alstahaug, død 15. august 1983 i Bærum) var en norsk møbeldesigner og interiørarkitekt.[3][4] Han har blitt beskrevet som «en sentral skikkelse i etterkrigstidens fagmiljø. […] Han lanserte mange nye ideer både når det gjaldt materialer og konstruksjoner, samtidig som han stilte strenge håndverksmessige og estetiske krav.»[5]
Han var født på Alstahaug i Sandnessjøen, men vokste opp i Sarpsborg, og både faren og flere andre i familien var leger. Etter artium 1927 og et år ved Oslo Fag- og Forskole gikk han på SHKS 1928–30, avla svenneprøve som møbelsnekker 1933 og tilbragte deretter ett år i Tyskland, hvor han både var elev på interiørarkitektlinjen på Süddeutscher Schreinerfachschule (Nürnberg) og hadde praksis ved flere møbelfabrikker.
Han etablerte sitt eget firma i Oslo i 1934. Fra 1937 til 1942 var han sjefsdesigner i møbelforretningen A/S Einar Mortensen, og fra 1945 drev han igjen eget firma. Hans virksomhet omfattet både «håndverksmessig serieproduksjon, spesialtegnede unikamøbler i forbindelse med innredningsoppdrag og industriell masseproduksjon.»[3] Ved siden av virksomheten i eget firma var han aktiv som formann i Norske Interiørarkitekters Landsforening 1951–54 og president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1971–75. Han hadde også verv som leder av «Statens Husbonadsnemnd» 1947-49, hvor man bisto Boligdirektoratet med å utvikle funksjonelle planløsninger og lite plasskrevende møbeltyper. I kombinasjonen av alle disse rollene, og fordi han var aktiv i en tid da fagområdet interiør begynte å ta form som en egen profesjon[6] fikk han en nøkkelrolle i formgivningen av etterkrigsnorge.
Som designer arbeidet han med noen få grunntema[6]: det høye dekketøyskapet, pinnestolen, klaffebordet, den åpne lenestolen og det elipseformede konferansebordet. Hans «Klaffebord 2» regnes som en klassiker i norsk møbelproduksjon.[7] Winge var i 1946 den første i Norge til å utvikle flatpakkede møbler etter «knock-down»-prinsippet. Han designet møbler for Møbelindustri IS i Egersund – hvor han var enedesigner 1937-–64, Kleppes møbelfabrikk, Vatnes lenestolfabrikk, Aase dreieri, Arna bruk og Jacob Låtes møbelfabrikk. Han mottok Merket for god design én gang, for kafeteriastolen R-49.[8]
Som interiørarkitekt vant han (sammen med Birger Dahl) førstepremie i en konkurranse om møbler til formannskapets leseværelse i Oslo rådhus 1949. Han utformet også styrerommet i Norges Banks daværende hovedkontor 1962, Narvesens hovedkontor 1940, Norges Banks feriesenter på Venabygd, Fylkeshuset i Hamar med flere. Mest kuriøst er hans arbeid med palassinnredning for kong Saud i Jidda og Riyadh 1959–62[3]. Han var også aktiv som utstillingsarkitekt, blant annet i Galleri Vognremissen fra 1968.
Hans arbeider har blitt vist fram i to retrospektive utstillinger, i Norway Design i 1959 og i Kunstindustrimuseet i Oslo i 1981 – i en utstilling kalt «Dobbelt-W», hvor det også ble vist arbeider av Birgit Wessel. Han mottok Jacobprisen i 1962.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Bendt_Winge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 61173746-764c-4f2b-9a0c-7b51aad4355b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «(no) Bendt Winge» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Anne-Berit Skaug. «Bendt Winge» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
- ^ (no) «Bendt Winge» i Store norske leksikon
- ^ a b c Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
- ^ mobelfagligsenter.no Kjernestykker – norsk møbelhistorie sett gjennom 12 klassikere Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ norskdesign.no Søk i designpriser[død lenke]