Baselkomiteen for banktilsyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Baselkomiteen for banktilsyn (engelsk: Basel Committee on Banking Supervision, fork: BCBS), ofte forkortet Baselkomitéen, er et internasjonalt organ for sentralbanker, der hovedhensikten er å samarbeide om bankovervåkning. Komiteen er en del av Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Komiteen ble etablert i 1975 av sentralbanksjefene i G10-landene. Dagens leder er Stefan Ingves, sentralbanksjef i Sveriges Riksbank, utnevnt 25. juni 2011.[1]

Baselkomiteen har utarbeidet Baselakkordene som er et forslag til et regelverk for å regulere banknæringen. Baselkomiteen har ingen overnasjonal myndighet, men medlemslandene har forpliktet seg å introdusere og tilpasse regelverket til sine land.[2]

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

  • Argentina
  • Australia
  • Belgia
  • Brasil
  • Canada
  • Kina
  • Frankrike
  • Tyskland
  • Hong Kong
  • India
  • Indonesia
  • Italia
  • Japan
  • Korea
  • Luxemburg
  • Mexico
  • Nederland
  • Russland
  • Saudi Arabia
  • Singapore
  • Sør Afrika
  • Spania
  • Sverige
  • Sveits
  • Tyrkia
  • Storbritannia
  • USA

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisiell hjemmeside

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den internasjonale oppgjørsbanken (25. juni 2011). «Mervyn King to chair from November the Global Economy Meeting, Economic Consultative Committee, Group of Governors and Heads of Supervision; Stefan Ingves to chair Basel Committee on Banking Supervision» (web) (engelsk). Den internasjonale oppgjørsbanken. Besøkt 12. januar 2013. «The GHOS also today appointed Stefan Ingves, Governor of Sveriges Riksbank (Sweden's central bank), as the new Chairman of the Basel Committee on Banking Supervision.» 
  2. ^ Baselkomiteen for banktilsyn (1 2013). «Charter» (PDF) (engelsk). Den internasjonale oppgjørsbanken. 13 sider. Besøkt 12. januar 2013. «The BCBS does not possess any formal supranational authority. Its decisions do not have legal force. Rather, the BCBS relies on its members’ commitments, as described in Section 5, to achieve its mandate.»