Barnevernspedagog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et barn på Færøyene
Ansvarlig voksen med barn

Barnevernspedagog er en bachelorutdanning som kvalifiserer til arbeid med barn og unge generelt, og utsatte barn og unge og deres familiesituasjon og nærmiljø spesielt. Barnevernspedagogers ferdigheter dreier seg om å tilrettelegge for optimale oppvekstvilkår, gjennom omsorg og oppdragelse i vid betydning, og behandling i spesielle sammenhenger. Kunnskapene og ferdighetene knyttet til barn og unges oppvekstvilkår gir barnevernspedagoger en viktig rolle i tjenestene for utsatte barn og unge og i påvirkning av barne- og familiepolitikken.

Barnevernspedagogens arbeidsområder[rediger | rediger kilde]

Barnevernspedagoger jobber på mange områder og i ulike stillinger. Noen sentrale eksempler er:

  • som miljøterapeuter i institusjoner for spedbarn, barn og ungdom
  • som saksbehandlere i barneverntjenesten, oppsøkende tjenester og tilsyn, forebyggende tjenester, ettervernstiltak, tjenester for barn- og ungdoms psykiske helse, i skolen og barnehager, på høgskoler og som forskere.

Barnevern[rediger | rediger kilde]

Barnevernspedagoger er den største og mest etterspurte profesjonen i både kommunalt, statlig og privat barnevern. Barnevernspedagoger jobber på mange områder og i ulike stillinger. Noen sentrale eksempler er; som miljøterapeuter i institusjoner for spedbarn, barn og ungdom, som saksbehandlere i barneverntjenesten barnevern, oppsøkende tjenester og tilsyn, forebyggende tjenester, ettervernstiltak, tjenester for barn- og ungdoms psykiske helse, i skolen og barnehager, på høgskoler og som forskere.

Barnevernspedagoger kan videreutvikle sin barnevernfaglige kompetanse ved å ta et bredt utvalg av etter- og videreutdanninger, eller mastergrad og dr. gradsløp. Mastergrad i barnevern bygger på barnevernspedagogens grunnkompetanse og er den mest naturlige påbygningen for et videre utdanningsløp. Andre sentrale utdanningsløp er eksempelvis master i sosialt arbeid, master i familiearbeid og master i barn- og unges psykiske helse.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Barnevernspedagog er en treårig bachelorutdannelse som er satt sammen av følgende emner:

  • samfunnsvitenskapelige emner
  • psykologiske og helsefaglige emner
  • juridiske emner
  • pedagogiske emner
  • sosialpedagogisk arbeid med barn og unge

Utdanningssteder[rediger | rediger kilde]

Etter- og videreutdanning[rediger | rediger kilde]

Barnevernspedagoger kan videreutvikle sin barnevernfaglige kompetanse ved å ta et bredt utvalg av etter- og videreutdanninger og mastergrad og dr. gradsløp. Mastergrad i barnevern bygger på barnevernspedagogens grunnkompetanse og er den mest naturlige påbygningen for et videre utdanningsløp. Andre sentrale utdanningsløp er eksempelvis master i familiebehandling, master i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge, master i psykososialt arbeid med barn og unge, master i sosialt arbeid, master i familieterapi osv.

Norge er eneste land i verden med en egen utdanning på høgskole-/universitetsnivå primært rettet mot arbeid med utsatte barn og unge og oppgaveløsning i barnevernet. Det ligger et verdipolitisk standpunkt til grunn for etableringen av utdanningen av barnevernspedagoger. Mange land ser med beundring på at Norge har en utdanning som er unik med sitt tunge fokus på utsatte barn, samspill mellom barn og omsorgspersoner og barnet som eget rettssubjekt. Satsingen er et godt eksempel for andre nasjoner som utvikler en velferdsstat.

Gjennom FOs godkjenningsordninger[1] kan barnevernspedagoger få godkjent spesialkompetanse[2] og bli godkjent som faglig veileder[3], klinisk barnevernspedagog[4] eller klinisk spesialist[5].

Historikk[rediger | rediger kilde]

Utdanningen ble utviklet som resultat av myndighetenes anerkjennelse av behovet for fagfolk med en spesialisert kompetanse og fokus på utsatte barn, barns behov og perspektiv. Utdanningen startet som et halvårlig barnevernkurs i 1949, og ble et 1-årig kurs i 1951. I 1962 ble den toårige utdanningen opprettet, og i 1968 kom yrkestittelen barnevernspedagog. På bare 13 år økte utdanningens nivå og lengde flere ganger (1949–1962). I 1980 fikk vi den første treårige grunnutdanningen i Volda, og i 1982 kom de andre utdanningene etter. Samme år fikk vi den første nasjonale rammeplanen.

I 2001 ble det innført den gradsstruktur vi kjenner i dag, hvor en barnevernspedagog kvalifiseres som barnevernspedagog gjennom en bachelor på 180 studiepoeng. Det er nå gått 30 år siden utdanningen ble 3-årig. De siste 40 årene er det utdannet nærmere 9 000 barnevernspedagoger i Norge. Barnevernspedagoger utdannes ved 11 høgskoler og universiteter rundt i landet. Enkelte av utdanningene tilbyr studiet på deltid.

Yrkesorganisasjon og fagforening[rediger | rediger kilde]

Fellesorganisasjonen (FO) er barnevernspedagogenes profesjonsforbund og fagforening. FO er det den største fagforeningen og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere med om lag 33.000 medlemmer[6]. FO har et eget profesjonsråd for barnevernspedagoger som tar seg av barnevernspedagogenes faglige interesser politisk og på samfunnsnivå. Rådet ledes av Ole Henrik Kråkenes.

Barnevernspedagoger har og en profesjonsfaglig interessegruppe i Akademikerforbundet, Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA), som er en del av UNIO. BiA ble stiftet i 2015, og ledes i dag av Ellen Galaasen.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Søk FO om godkjenning av kompetanse - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 22. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  2. ^ «Slik får du godkjent spesialkompetanse - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  3. ^ «Slik får du godkjenning som faglig veileder - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  4. ^ «Slik får du godkjenning som klinisk barnevernspedagog - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  5. ^ «Slik får du godkjenning som klinisk spesialist - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  6. ^ Publisert: (30. mai 2022). «FO har rundet 33 000 medlemmer - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). Besøkt 24. august 2022. 
  7. ^ «Barnevernspedagogene (BiA) | Om oss | Akademikerforbundet». www.akademikerforbundet.no. Besøkt 30. mai 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]